Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hun iferd med å føde??


Lipoo2
 Share

Recommended Posts

Hei. Tispa mi er imorgen på dag 57.. Parret 2.November. Hun er ganske stor nå, første drektighet. 30kg middels stor hund (før drektighet) . 

Hun har spist veldig godt hele drektigheten, fått/får Eukanuba fôr velegnet for drektige tisper + rått kjøtt, egg osv innimellom. Men idag har hun viket unna når jeg har ordnet mat til henne, rygger unna å vil ikke engang lukte på, tross det var både kjøttkake, ris og diverse i skåla. Fikk i henne litt pølse ikveld. Hun har også ikke vært kvalm (altså ikke noe oppkast) iløpet av drektigheten, men idag har hun kastet opp opptil flere ganger igjennom dagen. Hun er forsåvidt ganske rolig men noe smått rastløs innimellom. Oppdaget også at hun har nå fått melk.

Tror dere dette er tegn på at fødselen er iferd med å nærme seg, altså ila natten muligens eller morgendagen? ? Ja jeg er litt utålmodig, men vil jo ikke det skal skje fortidlig heller. Men det skjer når det skjer, jeg er bare litt nysgjerrig ? Hvor normalt er det at de får valper på dag 57, det er ikke fortidlig? Hun er jo førstefødende og ser ut som det kan bli ett stort kull. Vi har ikke tatt temp og kommer til å la være.

Sover på sofaen fra og med inatt så jeg er i nærheten om hun begynner å føde ?

For å trøye seg med noe i ventetiden, noen som vil være med å gjette antall valper og dato de blir født? ? Hun kommer fra ett kull på 7, også andre kullet til foreldrene var på 7. Jeg selv har holdt en knapp på 31.Januar, og at antallet er 8. Blir spennende å se fasiten ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Meg skrev:

Så spennende! Hvordan går det?

Det finnes mye lesestoff om dette, feks her https://hunden.no/diverse/tema/29/Oppdrett/

 

 

Hei :) ingen fødsel enda. Minimalt med søvn inatt da hun ville ut hele tiden, og jeg trodde kanskje det var i ferd med å skje noe pga oppførselen hele dagen. Men hun la seg for å sove igjen etter hver tur ute og var rolig. Idag har hun hatt god matlyst igjen, spist mat og ivrig på godbiter. Også vært litt kvikkere, sprunget litt ute på tur, smått lekt med de andre hundene i huset, og så ingen oppkast så langt ?? så ser ut som de blir å vente noen dager til, noe som er helt greit så de er helt klare for ett liv utenfor magen, men alt for mange dager til er det nok ikke ? 

Takk for link. Har allerede lest meg opp en del, og vært med på fødsel og fosteret opp ett kull før for flere år siden, men man blir aldri helt viten på alt, og alltid nye spørsmål som dukker opp ? Jeg selv føler meg veldig klar og forbredt nå, så er bare å vente på at det skal skje, måtte alt gå fint med både mor og de små ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...