Gå til innhold
Hundesonen.no

Problem med naboer


Tollernusse
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg vet ikke helt hvor dette emnet passer så slenger det inn her.
Jeg bor i blokk og har en toller på 6 mnd. 
Idag kom en av naboene bort til meg mens vi var ute og fortalte at det har blitt en snakkis i blokka om en hund som bjeffer mye (fra 7 til 5 sier hun).
Hun antydet at flere av naboene har snakket stygt om meg, min samboer og valpen vår fordi de tror det er vår hund som bjeffer. 
Vi har filmet han når vi har vært borte og tilvent han å være alene fra han var 10 uker. 
Han har ikke separasjonsangst og virker helt rolig når han er alene, kan bjeffe litt i kanskje 2 minutter men det er ikke rett etter vi går det virker bare som han kjeder seg eller har hørt en rar lyd. 
Det er nå en stund siden vi har filmet fordi vi har sett at det har gått så bra og han virker veldig trygg. 
Det bor flere hunder i nærheten som jeg har hørt bjeffe på dagtid når jeg har vært hjemme (jeg er student og leser mye hjemme). 
Vår hund har ikke reagert når jeg har vært hjemme og andre hunder har bjeffet. 

Jeg er veldig sikker i min tro på at hunden vår ikke er den som har bjeffet men det virker ikke som hun forstod mine forklaringer og kanskje ikke vet så mye om hundehold.
Jeg ble lei meg da jeg fikk høre at så mange tydeligvis snakker bak ryggen vår om oss istedenfor å spørre rett ut eller si fra hvis de hører noe. 
Vi har bodd her i to år og er 21 år begge to, mens flesteparten av naboene er fra 30-90 år. 
Vi har derfor ikke noe særlig kontakt med naboene rundt, men hilser og småprater innimellom.
Jeg vil også si at vi har en god tone med vaktmesteren som også bor her.

Jeg kjenner at jeg er litt sint, ikke fordi noen sier ifra om sånt, men fordi naboene går ut ifra at det er vår hund fordi han er ganske ny her og snakker stygt om oss.
Har noen noe tips til hvordan vi kan gå frem for å løse situasjonen?
Jeg har tidligere spurt vaktmesteren om noen naboer har nevnt noe om vår hund og bjeffing og han nevnte kun en hendelse der han bjeffet, men det visste vi om fra før.
Kan det være en ide å spørre vaktmesteren om dette igjen og fortelle hva jeg har blitt fortalt idag? 
Jeg har ikke lyst til å havne i konflikt med noen naboer, men føler at vi blir urettferdig behandlet når voksne mennesker baksnakker på denne måten. 
Derfor føler jeg ikke at jeg kan la denne "saken" gå før jeg får ordnet det på en eller annen måte.

Beklager for rotete og kanskje malplassert emne, men jeg føler at jeg trenger litt hjelp fra erfarne hundeeiere som kanskje har vært i lignende situasjoner.
Blir veldig glad for svar!
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg ville gjort så  mye med det så lenge dere eller styret ikke har fått noen formell klage. Du kan såklart høre med vaktmesteren, men hva har du isåfall tenkt å gjøre med det videre?

Om noen finner det problematisk bør de sende en klage til styret, og ettersom det bor flere hunder der kan de vel neppe si at det er deres hund, særlig om det faktisk ikke er det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok prøvd å filme en dag bare for å være helt sikker på at valpen ikke bråker eller er redd. Og så tror jeg at det beste vil være å ikke starte noe før noen faktisk klager, som simira sier.

Men hvis noen tar det opp igjen så kan du jo si at dere filmer valpen og at det ikke kan være den :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville begynt å filme hunden igjen i tilfelle hunden står å bjeffer, og er hunden stille så er det ikke deres hund som bjeffer. Evt prøvd å lokalisere hvor hundene du hører bjeffer befinner seg. Bor selv i blokk og hører innimellom andre hunder som har konsert, men her i borettslaget er det heldigvis greit med hunder. Og om noen hunder bjeffer blir det varslet på en ok måte ganske tidlig, og med rom for å trene på det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ikke gjort noe annet enn å si at din  hund ikke bjeffer når den er hjemme alene, om noen tar det opp med deg. Enten for å klage, eller slik som denne damen som antyder at det er et tema. Ord går begge veier så neste gang hun høre noe så kanskje hun antyder til de det gjelder at hun tror ikke det er denne hunden, men en annen hund. Og da er ballen i gang i motsatt retning. Utover det så er det jo ikke egentlig deres problem at noen tror at deres hund er en bråkmaker når den egentlig ikke er det. Selv om jeg skjønner at det kanskje ikke er så gøy.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste er nok som de andre også sier, film ham på nytt. Da kan du svare naboene med at du vet at det ikke er din hund fordi du har overvåket ham mens dere er borte og han er stille. Da er det lettere å ikke ta seg nær av det også? Nevn gjerne dette med bjeffende hunder i en samtale, litt tilfeldig, slik at du får sagt at det ikke er din hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...