Gå til innhold
Hundesonen.no

Problem med naboer


Tollernusse
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg vet ikke helt hvor dette emnet passer så slenger det inn her.
Jeg bor i blokk og har en toller på 6 mnd. 
Idag kom en av naboene bort til meg mens vi var ute og fortalte at det har blitt en snakkis i blokka om en hund som bjeffer mye (fra 7 til 5 sier hun).
Hun antydet at flere av naboene har snakket stygt om meg, min samboer og valpen vår fordi de tror det er vår hund som bjeffer. 
Vi har filmet han når vi har vært borte og tilvent han å være alene fra han var 10 uker. 
Han har ikke separasjonsangst og virker helt rolig når han er alene, kan bjeffe litt i kanskje 2 minutter men det er ikke rett etter vi går det virker bare som han kjeder seg eller har hørt en rar lyd. 
Det er nå en stund siden vi har filmet fordi vi har sett at det har gått så bra og han virker veldig trygg. 
Det bor flere hunder i nærheten som jeg har hørt bjeffe på dagtid når jeg har vært hjemme (jeg er student og leser mye hjemme). 
Vår hund har ikke reagert når jeg har vært hjemme og andre hunder har bjeffet. 

Jeg er veldig sikker i min tro på at hunden vår ikke er den som har bjeffet men det virker ikke som hun forstod mine forklaringer og kanskje ikke vet så mye om hundehold.
Jeg ble lei meg da jeg fikk høre at så mange tydeligvis snakker bak ryggen vår om oss istedenfor å spørre rett ut eller si fra hvis de hører noe. 
Vi har bodd her i to år og er 21 år begge to, mens flesteparten av naboene er fra 30-90 år. 
Vi har derfor ikke noe særlig kontakt med naboene rundt, men hilser og småprater innimellom.
Jeg vil også si at vi har en god tone med vaktmesteren som også bor her.

Jeg kjenner at jeg er litt sint, ikke fordi noen sier ifra om sånt, men fordi naboene går ut ifra at det er vår hund fordi han er ganske ny her og snakker stygt om oss.
Har noen noe tips til hvordan vi kan gå frem for å løse situasjonen?
Jeg har tidligere spurt vaktmesteren om noen naboer har nevnt noe om vår hund og bjeffing og han nevnte kun en hendelse der han bjeffet, men det visste vi om fra før.
Kan det være en ide å spørre vaktmesteren om dette igjen og fortelle hva jeg har blitt fortalt idag? 
Jeg har ikke lyst til å havne i konflikt med noen naboer, men føler at vi blir urettferdig behandlet når voksne mennesker baksnakker på denne måten. 
Derfor føler jeg ikke at jeg kan la denne "saken" gå før jeg får ordnet det på en eller annen måte.

Beklager for rotete og kanskje malplassert emne, men jeg føler at jeg trenger litt hjelp fra erfarne hundeeiere som kanskje har vært i lignende situasjoner.
Blir veldig glad for svar!
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg ville gjort så  mye med det så lenge dere eller styret ikke har fått noen formell klage. Du kan såklart høre med vaktmesteren, men hva har du isåfall tenkt å gjøre med det videre?

Om noen finner det problematisk bør de sende en klage til styret, og ettersom det bor flere hunder der kan de vel neppe si at det er deres hund, særlig om det faktisk ikke er det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok prøvd å filme en dag bare for å være helt sikker på at valpen ikke bråker eller er redd. Og så tror jeg at det beste vil være å ikke starte noe før noen faktisk klager, som simira sier.

Men hvis noen tar det opp igjen så kan du jo si at dere filmer valpen og at det ikke kan være den :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville begynt å filme hunden igjen i tilfelle hunden står å bjeffer, og er hunden stille så er det ikke deres hund som bjeffer. Evt prøvd å lokalisere hvor hundene du hører bjeffer befinner seg. Bor selv i blokk og hører innimellom andre hunder som har konsert, men her i borettslaget er det heldigvis greit med hunder. Og om noen hunder bjeffer blir det varslet på en ok måte ganske tidlig, og med rom for å trene på det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ikke gjort noe annet enn å si at din  hund ikke bjeffer når den er hjemme alene, om noen tar det opp med deg. Enten for å klage, eller slik som denne damen som antyder at det er et tema. Ord går begge veier så neste gang hun høre noe så kanskje hun antyder til de det gjelder at hun tror ikke det er denne hunden, men en annen hund. Og da er ballen i gang i motsatt retning. Utover det så er det jo ikke egentlig deres problem at noen tror at deres hund er en bråkmaker når den egentlig ikke er det. Selv om jeg skjønner at det kanskje ikke er så gøy.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste er nok som de andre også sier, film ham på nytt. Da kan du svare naboene med at du vet at det ikke er din hund fordi du har overvåket ham mens dere er borte og han er stille. Da er det lettere å ikke ta seg nær av det også? Nevn gjerne dette med bjeffende hunder i en samtale, litt tilfeldig, slik at du får sagt at det ikke er din hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...