Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker unghund


MartheBerg
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Vi har en retriever på 10 mnd som har i noen mnd nå begynt å bjeffe når han hører lyder utenfor. Vi bor i enden av et byggefelt og nedenfor huset er det en snuplass. Så ikke så ofte det er lyder utenfor. Har forsøkt å ta han bort i fra der han er og ber han legge seg (flere ganger før han hører på meg), men han kan fortsatt bjeffe etter han legger seg. Er på en måte blanding av knurring og bjeffing. Dette skjer kun hjemme! Dersom han ser feks samboeren på utsiden når det er mørkt og han ikke klarer å kjenne han igjen, kan han gjøre det samme. Om det er samboer eller ukjente, så bjeffer/knurrer han helt til de kommer bort, eventuelt han går bort og så er det helt greit. Viser ingen tegn til aggressitivitet. Har noen råd eller lignende erfaringer? Min frykt er bare at det blir værende hos han og at det ikke forsvinner når unghunds perioden er over.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, MartheBerg said:

Hei! 

Vi har en retriever på 10 mnd som har i noen mnd nå begynt å bjeffe når han hører lyder utenfor. Vi bor i enden av et byggefelt og nedenfor huset er det en snuplass. Så ikke så ofte det er lyder utenfor. Har forsøkt å ta han bort i fra der han er og ber han legge seg (flere ganger før han hører på meg), men han kan fortsatt bjeffe etter han legger seg. Er på en måte blanding av knurring og bjeffing. Dette skjer kun hjemme! Dersom han ser feks samboeren på utsiden når det er mørkt og han ikke klarer å kjenne han igjen, kan han gjøre det samme. Om det er samboer eller ukjente, så bjeffer/knurrer han helt til de kommer bort, eventuelt han går bort og så er det helt greit. Viser ingen tegn til aggressitivitet. Har noen råd eller lignende erfaringer? Min frykt er bare at det blir værende hos han og at det ikke forsvinner når unghunds perioden er over.. 

Hadde ikke bekymret meg så veldig for det altså, men forebygging er jo alltids greit. Tenk på hvordan dere håndterer det. Gjør minst mulig utav det, vær rolige selv og bare ikke gjør det til en greie. Kan jo forsøke å feks kalle til dere hunden med lys stemme, be den legge seg eller gjøre noe også belønn. Eller bare geleide den bort rolig og bestemt den legge seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville bare vært helt rolig med han og tatt han vekk fra situasjonen. Enten avledet eller be han legge seg. Ikke la han stå og bjeffe, men samtidig ikke lage noe særlig mye utav det. Min erfaring er at de kan være mer vaktsomme i perioder både på grunn av hormoner og andre ting. Så lenge han ikke får stå og belønne seg selv med å bjeffe i tide og utide så tror jeg det der vil gå helt fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...