Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Vi er et par med barn som er på leting etter omplasseringshund. Vi har kikket en stund og vært i kontakt med noen, men ikke noe mer enn det. Begge oss er oppvokst med hund hjemmefra, men ikke hatt egen nå i senere tid. Så har det seg sånn at vi har forelsket oss i et søskenpar på 2 år. De har vokst opp sammen og trives godt i lag, så eieren vil gjerne at de skal komme til et hjem sammen. Vi er i dialog med eier og hundene virker helt perfekte for oss.

Men så var vi jo i utgangspunktet kun ute etter en hund fordi vi er ganske nye på dette. Er det helt tullete å skaffe seg to hunder som førstegangseiere? Det blir dobbelt opp med utgifter (mat, veterinær, utstyr, kurs) og tar dobbelt så mye plass i bilen. Er det noe mer vi ikke har tenkt på? Hva ville dere gjort, hvis dere følte at disse hundene var de rette? 

Skrevet

Som hovedregel så anbefales det minst to års forskjell mellom hunder. Jeg synes godt det kan være mer. Jevn alder kan ofte være grunnlag for konflikter mellom hundene med tanke på rang mellom dem. Med unge hunder og valper blir det også mer enn dobbelt så mye jobb med trening og oppdragelse, fordi de trekker opp hverandre.

Nå er jo disse vokst opp sammen, selv om de fortsatt er relativt unge, så det trenger ikke å være et stort problem, men avhenger av en del spørsmål.

Selv om man har mulighet til å ha hundene sammen stort sett, så kan det fort bli store problemer dersom den ene er syk og må til dyrlegen, om dere er flere i familien som vil dra på ulike arrangement, hundepassere som ikke vil ta mer enn én hund osv. Det er vanskeligere å finne pass til to hunder. Kjønn spiller også en rolle. Er det en av hver kan det være ganske utfordrende i løpetiden. Er det to av samme så er risikoen større for konflikter, selv om de har vokst opp sammen. Men dette med kjønnsfordeling og hundepass avhenger både av rase og størrelse på hunden. Om man passer én eller to chihuahua spiller liten rolle, snakker vi grand danois kan det være en håndfull. Og noen raser har mer tendens til å krangle med andre av samme kjønn.

Hva slags hunder er det? Er det samme eller forskjellig kjønn? Hvor avhengige er de av hverandre, kan en i familien ta med den ene på tur/kurs/trening uten at den andre er med? Kan de være alene uten hverandre?

Skrevet

En ting som kan være lurt å tenke på om dere eventuelt går for bare én av dem, er om de er vandt til å være alene uten den andre. Min hund vokste opp sammen med sin søster, og da vi overtok henne som 6 mnd gammel ble det fort tydelig at hun aldri egentlig hadde vært ordentlig alene (det skal sies at vi også var helt uerfarne og uvitne, og tok for gitt at en 6 mnd gammel hund kunne være alene, det skal man ikke gjøre, 6 mnd er enda en valp). Og hun endte opp med heftig separasjonsangst. Og det er IKKE noe man vil ha, det er sinnsykt vanskelig å styre med.

Skrevet

Hvilken rase er det? Hvordan er hundene mtp hverdagslydighet og oppførsel ute? Hvordan hundehold ser dere for dere? Tur? Trening? Kurs? Kommer begge til å være aktive med hundene, gå turer sammen osv eller vil det meste falle på en av dere? Og er de samme kjønn eller forskjellig?

Det ene som kan bli utfordrende er jo om de to hundene skulle bli uenig om noe og er jevnaldrende. Om det er en mild rase og eller forskjellige kjønn så går det antagelig bra. Evt litt dårlig hverdagslydighet e.l. trenger heller ikke å være noe problem om dere er to om det og kan gå med hver sin hund. Da blir det jo nesten som å ha en hund og man kan fokusere all oppmerksomhet på den ene man går med. På mye er det bare å doble mengde med to kontra en, men er det noen utfordringer, spesielt ute på tur osv så kan en være en håndfull, men to kan virke som ti, fordi de girer opp hverandre pluss at man må dele fokus på to og begge hendene er opptatt med bånd osv. Om man går med begge alene. 

Litt ettersom hvem man har i sin omgangskrets så kan jo to hunder bli for mye til at folk vil at dere tar med hundene på besøk der en hund kanskje hadde fått bli med inn. Ikke avgjørende for noe, men greit å ta med i beregningen. Det samme med pass, det kan være vanskeligere, iallefall om man tenker privat pass. 

Ellers tenker jeg at det meste ellers stort sett går bra, om en skal noe så kan jo den andre i verste fall være med i bilen om ingen er hjemme og hunden ikke vil være alene og er noen av dere hjemme så burde det gå bra uansett. ?

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...