Gå til innhold
Hundesonen.no

Mellomstor brukshund, hund nr to


ebmille
 Share

Recommended Posts

Dette er enda bare en tanke, men jeg vurderer hund nr to til sommeren igjen. Vi fikk en Breton hannvalp i sommer, og det fungerte utrolig bra å få valp på den tiden av året da jeg har to måneder sommerferie. 

Som sagt har vi en hannhund fra før. Han er snart 9mnd og vil være 1år og noen måneder når valp nr to evt kommer i hus. Første spørsmål er som følger; hvordan er det å få hjem en ny valp mens hund nr en er i den alderen? Erfaringer? Fordeler/ulemper?

Så til selve rasevalget. Det synes jeg ikke er lett. Forrige gang bestemte vi oss for at vi skulle ha jakthund, det skal vi nødvendigvis ikke denne gangen. Forrige gang var det sambo som fikk «viljen» sin, og selvom jeg synes det er gøy å være med på fugletrening og jaktprøver og generelt interesserer meg for all slags trening av hund, så ønsker jeg denne gangen en hund av mer bruks-type. En som ikke har (hvertfall ikke så mye) jaktinnstinkt. 

Det jeg ønsker meg er:

- At hunden er av middels størrelse (50cm er maks)

- At den har et middels aktivitetsbehov (helst litt mindre enn Bretonen, men ettersom han uansett får to gode turer om dagen så kan jo den andre også være med, men Bretonen får jo jakt og jakttrening i tillegg)

- Førerorientert 

- Mildt gemytt

- Jeg liker ikke stress, så helst så lite som mulig av det

- Helst ikke så mye lyd. Bretonen vår sier aldri noen ting og det er veldig behagelig. Litt varsling når det ringer på kan vi jo tåle

- Det hadde vært veldig kjekt å kunne ha med hunden løs på rideturer 

- Den må helst tåle en lørdagskveld på sofaen i ny og ne når han andre er med samboeren på jakt? dette punktet går også da under av-knapp innendørs. Det er fint å være aktiv ute, men inne tar vi det med ro

- Helst så lite pelsstell som mulig, men dette er ikke kjempe viktig

- Den må være sosial og fungere fint med både andre hunder, barn og mennesker generelt

- Jeg ønsker å bruke den litt i lydighet og agility (jeg vet ikke i hvor stor grad enda), men mest av alt på tur i skog og mark, og da vil jeg helst at den holder seg i nærheten

 

Jeg har tidligere blitt anbefalt Dansk svensk gårdshund, men ønsker også andre tips. Jeg har skjønt at dsg ikke er så veldig homogen rase, så evt vil jeg vel kunne trenge hjelp til å finne riktig oppdrett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at labrador kunne passe godt jeg da. Men jeg ville definitivt ventet et år til (minst), så førstemann får bli voksen og modnet seg litt. Du risikerer at han går flere steg tilbake i hverdagslydighet og oppdragelse, og det er mye jobb å følge opp grunnlydigheten på begge to. I tillegg krever de nok mer separat arbeid enn om førstemann allerede er voksen.

Jeg fikk nr to da førstemann var fire, og det å ha en voksen, veloppdratt hund er en så utrolig god hjelp når man har valp. Da vet du hvor du har den ene hunden når den andre henger i taklampa, og det funker faktisk at førstemann går foran med et godt eksempel på ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Jeg tenker at labrador kunne passe godt jeg da. Men jeg ville definitivt ventet et år til (minst), så førstemann får bli voksen og modnet seg litt. Du risikerer at han går flere steg tilbake i hverdagslydighet og oppdragelse, og det er mye jobb å følge opp grunnlydigheten på begge to. I tillegg krever de nok mer separat arbeid enn om førstemann allerede er voksen.

Jeg fikk nr to da førstemann var fire, og det å ha en voksen, veloppdratt hund er en så utrolig god hjelp når man har valp. Da vet du hvor du har den ene hunden når den andre henger i taklampa, og det funker faktisk at førstemann går foran med et godt eksempel på ting.

Veldig godt poeng! Har tenkt litt på Labrador, men hvordan er det hvis jeg ønsker å begynne å konkurrere i agility med en sånn? Men så har jeg størst inntrykk av rasen som «lat sofagris» da, så det sier vel litt? det finnes ikke andre retriever-raser som kunne egnet seg bedre?

Endret av ebmille
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, ebmille said:

Veldig godt poeng! Har tenkt litt på Labrador, men hvordan er det hvis jeg ønsker å begynne å konkurrere i agility med en sånn? Men så har jeg størst inntrykk av rasen som «lat sofagris» da, så det sier vel litt? det finnes ikke andre retriever-raser som kunne egnet seg bedre?

Du kan jo se på toller for eksempel, bare vær obs på at de kan ha litt rusk mentalt. Men når det gjelder labradoren som lat sofagris så synes jeg den er veldig undervurdert. Du får selvfølgelig jaktvarianten, men også standardvarianten er fullt brukandes til sport på hobbybasis så lenge man holder de i form og ikke overfôrer.

Ellers kan jo kanskje springer spaniel være noe, om det er greit med litt pelsstell.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du beskriver passer i alle fall en retriever av noe slag, men skal du overholde kravet ditt til størrelse så snakker man vel fort en toller (best match størrelsesmessig) eller en av jaktvariantene (golden, labrador). Kan du gå litt opp i størrelse så vil en «vanlig» labrador, golden eller flat passe bra. Ellers kanskje en eller annen spaniel, feks engelsk springer spaniel. Og så har jeg falt veldig for stabijoun i det siste, og tror den også ville passet bra, men har bare møtt to individer så erfaringsgrunnlaget mitt er lite der og jeg har null oversikt over avlen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du vil ha en rase med lite lyd og lite jaktinstinkt, så for all del ikke kjøpe en DSG hvert fall :P De kan ha plenty både jaktinstinkt og lyd. Vår er verken særlig stille og den holder seg heller ikke i nærheten på tur. Eller...han er i nærheten, men han går egentlig turen alene, for han er konstant på jakt. 

Jeg synes ellers kriteriene dine er litt vanskelige mtp. bruken. For det er mange raser som passer om du bare vil "prøve ut" agility og lydighet, men det blir jo mye kjekkere om du kan trene det med en hund som har driv nok til at det blir gøy. Det er litt demotiverende å trene med en hund som du må hale alt utav. Samtidig ønsker du lite stress og et moderat aktivitetsnivå. Vil du ha en rase som er kjekk på treningsbanen, må du også regne med at den trenger litt ekstra i hverdagen. Likevel er hunder svært tilpasningsdyktige, og de fleste raser vil være helt fornøyd med en time eller to tur til dagen og kanskje litt mental trening attåt. 

Jeg synes kanskje sheltie passer en del av dine kriterier. De kan ha litt lyd da, men det er ikke sikkert det trenger å være så ille mye lyd. En del kan nok forebygges. 

Når det kommer til aldersforskjell, så kommer det an på hvor mye arbeid du ønsker deg. Jeg har 4 hunder, der tre av de er mine. De har en aldersforskjell på 1,5 år mellom hver hund. Det er og har til tider vært ganske hektisk. Den "voksne" er fortsatt ikke voksen, men det nok aldersforskjell til at de ikke blir pubertale samtidig. Den største utfordringen hos oss har vært å beholde roen inne, da den "voksne" fortsatt er ganske leken, og valpen sier jo ikke nei-takk. I tillegg har gjerne den voksne vært for ung til å greie å håndtere valpen, så det har gjort at jeg har måttet gripe inn i mye større grad enn jeg har gjort når jeg har hatt voksen hund med valp. Fordelen er at valp har sklidd rett inn uten styr fra dag en. Jeg har måttet "overtale" den voksne litt mer når den faktisk er voksen og det har kommet valp i hus. Ikke at det har vært noe nevneverdig styr, det har gått over etter noen dager, maks en uke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg gjelder å trene agility (og lydighet, antar jeg) så er dette noe du kan gjøre med mer eller mindre ALLE raser, selv om det kanskje kreves forskjellige treningsmetoder og tidsbruk. Som eier av en litt uvanlig spirr selv synes jeg det er ekstra gøy når man ser noe "utenom det vanlige" på banen, og bare fordi de ikke er utbredt på de store showene betyr ike det at de ikke kan brukes. 

Det er ikke til å stikke under en stol at dersom du konkurrerer i størrelsesklasse stor, så er det nærmest umulig å hevde seg i klasse 3 uten en gjeterhund. Sånn er det bare blitt. Men klasse 3 er tross alt tilsvarende eliteklassen, og det er farten, ikke ferdighetene på banen, jakthundene taper på. Så om du bare vil gjøre dette for gøy og ikke har ambisjoner om å trenge deg inn på landslaget er jakthundene helt fine å bruke til agility, og de er ofte i stand til å gå disse feilfrie rundene som kan være gull verdt på alle nivåer. Så akkurat det ville ikke jeg bekymret meg over, og når det kommer til labradoren har jeg sett flere som løper gode løp med dem. Du kan jo også tenke på at de hundene som raver høyest innenfor disse sportene krever også mye mer i hverdagen, så du får veie opp hva som er viktigst for deg. 

Jeg er enig i at sheltie kan passe dine kriterier - få hunder som er så tilpasningsdyktig i forhold itl aktivitetsnivå og arbeidskapasitet som sheltien, etter det jeg har erfart. Bjeffing finnes selvfølgelig, men de bjeffer jo ikke på ingenting heller, så det kan helt fint trenes på. Også er den en "mild" gjeterhund, så de er lette å trene, myk og førerorientert, og har ikke like mye innstinkt til å stikke på jakt i skogen som for eksempel en jaktcocker eller terrier. 

Også må jeg jo si som alltid blir foreslått i sånne tråder - hva med puddel? :) Mellompuddel for eksempel? Det har jeg også fått inntrykk av at er litt sånn potet-hund, er hva du gjør den til, lett å trene, grei å ha med å gjøre, osv. Innbiller meg at det er mindre bjeffing og stress på dem også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...