Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

 

Nå trenger jeg litt flere idéer her. 

Jeg har altså verdens snilleste valp/unghund. Han er 8 måneder, og er sosial og glad både i folk og andre hunder. Han er en impulsiv og lettstresset type. Det vil si at han lett kan gå opp i stress i forbindelse med trening. Han har alltid vært en ganske bitete valp, ikke på møbler og sånn, men på oss og da spesielt meg. Vi har prøvd litt forskjellige strategier, avledning funker til dels, men noen ganger føler jeg at det blir som at jeg belønner bitingen. Greia her er at han overhodet ikke biter fordi han er sint, han kan bite i frustrasjon, eller iver, han kan bite hvis han er sulten eller må på do. I situasjoner hvor han blir stresset under trening kan han bite. 
Jeg har prøvd å rett og slett bruke valpegrind og avsperre han fra meg når han gjør det, men det er ikke i alle disse situasjonene det går. Han biter ikke hardt heller, så egentlig så er det ikke verdens største problem at han gjør dette på meg, men det er litt problematisk når han gjør det på andre. For eksempel når folk kommer på besøk og hilser på han, eller når han får hilse på folk ute. Jeg pleier alltid å gi han en leke han kan bære når det kommer besøk og sånn for da hilser han mye roligere, men av og til så slipper han den for å heller holde på besøket :P 

Korrigering fungerer ikke på han, da det er iver og av og til stress som utløser det, og korrigering gjør at det eskalerer. Jeg kjenner jeg blir litt bekymret for at han aldri skal slutte å bite på denne måten. Noen som har noen gode treningstips for å unngå dette? 

Skrevet (endret)

1: jobbe med selvkontroll og stresshåndtering. Mange måter å gjøre det på, og man kan med fordel jobbe med det på ulike måter og i ulike settinger. Generalisering har mye å si her siden man ikke nødvendigvis alltid får jobbet med hver enkelt situasjon det kan dukke opp i, men jo flere erfaringer hunden har med å håndtere stress og iver jo mer effekt vil den og merke i andre settinger/generelt. Dette kan jo være alt fra å utsette hunden for et miljø som forstyrrer eller fyrer opp litt og jobbe med fokus og kontroll, skru opp hunden litt høyt og sett krav(jobb med hunden), la hunden få tid til å jobbe seg gjennom det og samle fokus å rette iveren dit den skal på et samlet og fornuftig vis. Sett krav og spilleregler og bruk dem for å veilede hunden og jobbe det negative stresset ned og kontrollen opp. Veksler mellom aktivitet og ro, m.m.

2: jobbe med de spesifikke situasjonene, feks mindre forventning til hilsing(bruker bare denne som eksempel jeg nå) og/eller lære inn alternativ adferd. Selve hilsingen kan jo være vanskelig å ha kontroll i feks, men da er det kanskje bedre å starte med å ikke hilse. Det endrer kanskje ikke hundens måte å hilse på, men kan feks være med på å endre forventningene til det faktum at noen kommer inn døra eller at man stopper å snakke med noen ute. Det alene kan bety mindre overslag senere når dette er innarbeidet. Bruker man i tillegg lydighet(feks at hunden skal ligge på plassen sin heller enn å stenge av fysisk) må hunden også jobbe med seg selv for å bli værende der og håndtere situasjonen. Eller så kan man jo jobbe mer direkte med å lære inn alternativ adferd, feks at gjester får godis og ber hunden sitte. 

3: prøv å finn en metode for å få han ned på jorden igjen om det koker. Feks jobbe inn en sterk sitt eller ligg eller på plass eller noe. Noe enkelt som hunden kan godt og liker å gjøre så det er så enkelt så mulig for hunden å koble om å gjøre det. Eller for noen så funker det ganske godt at man bare er bestemt og holder i dem, hjelper dem i en sitt feks, fysisk, men ikke hardt og holder dem i halsbåndet eller noe til de roer seg. Men vet ikke om det høres ut som den er typen til det siste der.

Kriterier og vanskelighetsgrad må selvsagt tilpasses her da og økes etterhvert. Personlig ville jeg først og fremst tenkt mye på å holde hunden opptatt med noe konstruktivt, der det er mulig. Altså mer fokus på trening enn at hunden skal lære seg å håndtere alt selv. Det gjør det lettere, så kan man gå over til å være rolig uten å være på "jobb" senere når ting er litt lettere. Her må man jo evt å se an, for noen er det kanskje mest stress i uteblivende belønning eller slikt så man får være aktiv å jobbe med hunden, utover det kanskje den tåler mye. Mens for andre så er det kanskje mer et tidsspm og man må fokusere på korte økter å gi seg før hunden faller ut.

Endret av Malamuten
  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Malamuten skrev:

1: jobbe med selvkontroll og stresshåndtering. Mange måter å gjøre det på, og man kan med fordel jobbe med det på ulike måter og i ulike settinger. Generalisering har mye å si her siden man ikke nødvendigvis alltid får jobbet med hver enkelt situasjon det kan dukke opp i, men jo flere erfaringer hunden har med å håndtere stress og iver jo mer effekt vil den og merke i andre settinger/generelt. Dette kan jo være alt fra å utsette hunden for et miljø som forstyrrer eller fyrer opp litt og jobbe med fokus og kontroll, skru opp hunden litt høyt og sett krav(jobb med hunden), la hunden få tid til å jobbe seg gjennom det og samle fokus å rette iveren dit den skal på et samlet og fornuftig vis. Sett krav og spilleregler og bruk dem for å veilede hunden og jobbe det negative stresset ned og kontrollen opp. Veksler mellom aktivitet og ro, m.m.

Jeg har jobbet mye med selvkontroll med han både i forhold til leke, mat og andre ting han er interessert i, men noen ganger er han så gira på ting at ingenting er mer verdt. Så vi har også jobbet endel med motivasjon og samarbeid og sladretrening. Det er umulig å skru han høyt og sette krav. Det koker sånn at han hverken lærer eller får med seg kommandoer som han kan godt når han er i den modusen. Det jeg har gjort som jeg angrer litt på er at jeg har bare fortsatt å trene med han når han er veldig høy, istedenfor å roe han ned før vi fortsetter. Jeg tror også at det å håndtere stresset vil gjøre det bedre siden han stort sett biter når han er i den sinnstilstanden.  

Akkurat nå, Malamuten skrev:

2: jobbe med de spesifikke situasjonene, feks mindre forventning til hilsing(bruker bare denne som eksempel jeg nå) og/eller lære inn alternativ adferd. Selve hilsingen kan jo være vanskelig å ha kontroll i feks, men da er det kanskje bedre å starte med å ikke hilse. Det endrer kanskje ikke hundens måte å hilse på, men kan feks være med på å endre forventningene til det faktum at noen kommer inn døra eller at man stopper å snakke med noen ute. Det alene kan bety mindre overslag senere når dette er innarbeidet. Bruker man i tillegg lydighet(feks at hunden skal ligge på plassen sin heller enn å stenge av fysisk) må hunden også jobbe med seg selv for å bli værende der og håndtere situasjonen. Eller så kan man jo jobbe mer direkte med å lære inn alternativ adferd, feks at gjester får godis og ber hunden sitte. 

Han har en god sitt, og klarer i de fleste situasjoner å gjennomføre det til tross for at han er høy. Jeg har jobbet litt med å lære han at belønningen kommer fra meg for å være rolig rundt folk så han ikke får enda høyere forventninger til besøk/folk vi møter. Jeg kan også holde han unna, og vente til han er rolig før han får hilse. 

Akkurat nå, Malamuten skrev:

3: prøv å finn en metode for å få han ned på jorden igjen om det koker. Feks jobbe inn en sterk sitt eller ligg eller på plass eller noe. Noe enkelt som hunden kan godt og liker å gjøre så det er så enkelt så mulig for hunden å koble om å gjøre det. Eller for noen så funker det ganske godt at man bare er bestemt og holder i dem, hjelper dem i en sitt feks, fysisk, men ikke hardt og holder dem i halsbåndet eller noe til de roer seg. Men vet ikke om det høres ut som den er typen til det siste der.

Kriterier og vanskelighetsgrad må selvsagt tilpasses her da og økes etterhvert. Personlig ville jeg først og fremst tenkt mye på å holde hunden opptatt med noe konstruktivt, der det er mulig. Altså mer fokus på trening enn at hunden skal lære seg å håndtere alt selv. Det gjør det lettere, så kan man gå over til å være rolig uten å være på "jobb" senere når ting er litt lettere. Her må man jo evt å se an, for noen er det kanskje mest stress i uteblivende belønning eller slikt så man får være aktiv å jobbe med hunden, utover det kanskje den tåler mye. Mens for andre så er det kanskje mer et tidsspm og man må fokusere på korte økter å gi seg før hunden faller ut.


Mange gode tips her, og mye av det er tanker jeg selv har og. Jobbe med å håndtere årsakene til at han biter. For det er som regel stress eller for høy forventning som gjør det. Det er ingen quick fix :P 

Skrevet (endret)
Just now, Midas said:

Jeg har jobbet mye med selvkontroll med han både i forhold til leke, mat og andre ting han er interessert i, men noen ganger er han så gira på ting at ingenting er mer verdt. Så vi har også jobbet endel med motivasjon og samarbeid og sladretrening. Det er umulig å skru han høyt og sette krav. 


Mange gode tips her, og mye av det er tanker jeg selv har og. Jobbe med å håndtere årsakene til at han biter. For det er som regel stress eller for høy forventning som gjør det. Det er ingen quick fix :P 

Da er han for høy. Men man må pushe litt før at han skal få jobbe med seg selv, men ikke for mye selvsagt. 

Bruk det at ingenting er mer verdt til din fordel. Vær rolig og tålmodig, gi han tid til å jobbe seg gjennom det og sortere i hodet sitt og erfare at fokus på rett plass er det som går han det han vil. Dette er jo en sånn greie som kanskje ikke kan gjennomføres i alle situasjoner, men bruk det der du kan. Er han gira på leike på trening feks så la han jobbe for å finne ut hva som skal til for at han får den leken. Det inkl rett fokus, rett sinnstemning, ingen lyd, sitte rolig eller hva du nå vil sette som krav. La han prøve alt det andre han vil prøve om så, da bare venter du og holder leken utilgjengelig og belønner når han får på hjernen å gjør rett.

 

Og til det siste der, nei, dessverre? men det er utrolig hvor fort man kan få resultater tross alt med målrettet arbeid og konsekventhet. ?

Endret av Malamuten
  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Malamuten skrev:

Da er han for høy. Men man må pushe litt før at han skal få jobbe med seg selv, men ikke for mye selvsagt. 

Bruk det at ingenting er mer verdt til din fordel. Vær rolig og tålmodig, gi han tid til å jobbe seg gjennom det og sortere i hodet sitt og erfare at fokus på rett plass er det som går han det han vil. Dette er jo en sånn greie som kanskje ikke kan gjennomføres i alle situasjoner, men bruk det der du kan. Er han gira på leike på trening feks så la han jobbe for å finne ut hva som skal til for at han får den leken. Det inkl rett fokus, rett sinnstemning, ingen lyd, sitte rolig eller hva du nå vil sette som krav. La han prøve alt det andre han vil prøve om så, da bare venter du og holder leken utilgjengelig og belønner når han får på hjernen å gjør rett.

 

Og til det siste der, nei, dessverre? men det er utrolig hvor fort man kan få resultater tross alt med målrettet arbeid og konsekventhet. ?

Takk, det skal jeg absolutt ta med meg. Jeg er så dårlig på det, og så blir det brannslukking. Jeg må rett og slett lære han å yte mer før belønning. Han er veldig gira på leke, så det kan jeg bruke. Så får han bare kave og bli frustrert, så utløses belønningen når han utfører kriteriene. 

Skrevet
Just now, Midas said:

Takk, det skal jeg absolutt ta med meg. Jeg er så dårlig på det, og så blir det brannslukking. Jeg må rett og slett lære han å yte mer før belønning. Han er veldig gira på leke, så det kan jeg bruke. Så får han bare kave og bli frustrert, så utløses belønningen når han utfører kriteriene. 

I teorien så har jo en hund som er så gira på noe verdens beste forutsetning. Det kan ta litt tid å lære dem å sortere godt og at poletten faller ned, men når den gjør det så vil jo all den motivasjonen rettes mot å gjøre rett med en gang, fordi det er raskeste vei til belønning. Har sett mye bra resultater av å bruke feks lek, selv om man trener en høy hund, så lenge kriteriene er rett og sålenge man selv forholder seg rolig og ikke skaper mer og unødig frustrasjon, Ikke feiler hunden eller blir sinna eller stresset selv osv. 

Skrevet

Ja, han er jo veldig arbeidsvillig og fokusert og har mange gode egenskaper i forhold til bruk, samtidig så er det utfordrende å holde hodet kaldt for min del innimellom. Det er mange feller å falle i med en sånn hund, og en av de er å unngå de omstendighetene som gjør han mest høy.

Når han blir for høy til at det er mulig å nå inn så tar vi time out og så lenge jeg bruker en bestemt og rolig metode så roer han seg faktisk ganske fort. Det jeg også ser er at han håndterer forstyrrelser som for han er veldig sterke mye bedre når han jobbes på den måten. Fokuset på andre hunder kan i mange tilfeller nesten virke som overslag og utløp for frustrasjon og stress selv om han ikke er aggressiv. Det koker sånn at han ikke vet hva han holder på med virker det som i noen tilfeller. Men kunsten er å lære seg forskjellen på det stresset vi kan bruke til vår fordel og det stresset som er for høyt til å jobbes med. En annen felle som er lett å gå i med en sånn hund er å bruke belønning som brannslukking. Det er viktig å holde tunga beint i munnen og hodet kaldt ? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...