Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Har en border collie/ langhåret collie som ikke vil spise nok.. Han spiser litt, men Så er det som om han bare ikke vil ha mer. 

Vi har prøvd å sette han i bur og ikke ta han ut før han har spist opp, men da bare la han seg vedsidenav skåla uten å røre maten oppi. 

Vi har prøvd å ha han ute, da gidder han heller ikke å spise. 

Vi har prøvd å la han spise på kjøkkenet, men var ikke mye hell der heller.. 

ta fra han maten etter 10min om han ikke spiser, men han kunne ikke brydd seg mindre.

Prøvd å fóre  han flere ganger om dagen, men syntes ikke han spiste noe mer da heller.

 

Han får vom og hundemat og har fri tilgang på tørrfôr.

noen med tips eller råd? Han går mer ned i vekt enn opp. Han er sjekket hos vetrinær, men ikke noe gæli med han.

 

Skrevet

Er han tynn? Tenker at om han er i normalt hold så spiser han nok. Har han alltid hatt lite matlyst, eller er det noe nytt? 

Ellers har jeg inntrykk av at hunder som har fri tilgang til mat ofte sliter litt med matlysten. Ville prøvd å gi mat heller 2-3 ganger til dagen. Ta det bort med en gang om han er uinteressert. Tilby på nytt senere. I de aller fleste tilfeller spiser de når de er sultne. Ser du har prøvd det, men hvor lenge prøvde dere? 

Andre spiser gjerne bedre om de må jobbe litt for maten. Har du prøvd å f.eks ha litt vom og tørrfôr i en kong? Tørrfôr spredt rundt på gulvet/gresset, så han må snuse seg frem til det? Tren enkle triks, med mat som belønning. 

Skrevet

Jeg har hatt selv og kjenner flere som har spisevegrere, jeg personlig har ikke sett en eneste en av disse spisevegrerne som er for tynne. Noen har vært på den slanke siden, men fortsatt innenfor normal/sunn vekt. Nå mener jeg ikke å påstå at det ikke finnes de som spiser så lite at det er problematisk for det gjør det helt sikkert, men som Laikamor sier om han ikke er tynn (og da mener jeg undervektig/avmagret, ikke bare på den slanke siden), så får han i seg nok, samme om vi føler det er mye eller lite. Og jeg sier dette litt fordi de fleste jeg vet av mener at hunden er (for)tynn når den egentlig er i fint hold og at den er fin i holdet når den egentlig har et kg eller to for mye. 

Utover det, min erfaring er iallefall at det som funker best er at hunden blir sulten, samt mye (fysisk)aktivitet. Det bygger matlyst. 
-Jeg hadde tatt vekk all mat som står fremme hele tiden. At den småspiser litt her og der er ikke bra for matlysten til dere skal servere hovedmåltidet.
-Mat som blir tilbudt blir tatt vekk med en gang hunden ikke viser interesse. om bikkja ikke orker å komme bort for å sjekke ut en gang så hadde det bare forsvunnet med en gang. Og ellers hadde det fått stå maks 1 min etter det er satt ned og hunden ikke har begynt å spise. 
-Dere kan forsøke å flytte frokost til litt senere på dagen enn nå(om dere gir tidlig), gjerne etter hunden har vært på tur. Eller gå ned til 1 måltid pr dag (og da midt på dagen eller på kvelden etter at hunden har vært i aktivitet)
-Husk at godbiter kan telle som mat i hans hode. Blir det en del sånt ila dagen så kan det hende bikkja er mett og ikke vil ha den vanlige maten sin. 
- Er hunden tynn så er jo cluet å gi den så næringsrik mat som mulig slik at den får inn mest mulig kalorier på minst mulig mengde. Høyenergi fòr feks og/eller tilsette rent fett/olje eller tilsvarende som er veldig kaloririkt.

Alternativt, om hunden er i greit hold, bare fortsett som før, slutt å stress med det og legg på minnet at hunden ikke er sulten og åpenbart får i seg det den trenger, selv om dere evt ikke skjønner hvordan. :) 

Skrevet

Collie er ofte matleie. Er han rundt 1-3 år så er det ikke uvanelig på en collie.  Så lenge han ikke er tynn så ikke stress med det. får han i seg noe så er det bedre enn ingen ting.  gi han heller mat 2 ganger om dagen enn og ha tørfor tilgjengelig hele dagen. 

Skrevet
13 timer siden, laikamor skrev:

Er han tynn? Tenker at om han er i normalt hold så spiser han nok. Har han alltid hatt lite matlyst, eller er det noe nytt? 

Ellers har jeg inntrykk av at hunder som har fri tilgang til mat ofte sliter litt med matlysten. Ville prøvd å gi mat heller 2-3 ganger til dagen. Ta det bort med en gang om han er uinteressert. Tilby på nytt senere. I de aller fleste tilfeller spiser de når de er sultne. Ser du har prøvd det, men hvor lenge prøvde dere? 

Andre spiser gjerne bedre om de må jobbe litt for maten. Har du prøvd å f.eks ha litt vom og tørrfôr i en kong? Tørrfôr spredt rundt på gulvet/gresset, så han må snuse seg frem til det? Tren enkle triks, med mat som belønning. 

Jeg syntes han er tynn, ribbein og beina på rumpa kjennes godt. Han har alltid vært sær på mat og godbiter osv, men syntes han spiste bedre før?

vi prøvde over flere dager, men han viste ikke noe mer interesse for maten, han spiser litt, men så bare går han.

nei, det har jeg ikke prøvd! Får prøve det Tim kvelds fóringen! Takk for tips:) 

Skrevet
12 timer siden, Malamuten skrev:

Jeg har hatt selv og kjenner flere som har spisevegrere, jeg personlig har ikke sett en eneste en av disse spisevegrerne som er for tynne. Noen har vært på den slanke siden, men fortsatt innenfor normal/sunn vekt. Nå mener jeg ikke å påstå at det ikke finnes de som spiser så lite at det er problematisk for det gjør det helt sikkert, men som Laikamor sier om han ikke er tynn (og da mener jeg undervektig/avmagret, ikke bare på den slanke siden), så får han i seg nok, samme om vi føler det er mye eller lite. Og jeg sier dette litt fordi de fleste jeg vet av mener at hunden er (for)tynn når den egentlig er i fint hold og at den er fin i holdet når den egentlig har et kg eller to for mye. 

Utover det, min erfaring er iallefall at det som funker best er at hunden blir sulten, samt mye (fysisk)aktivitet. Det bygger matlyst. 
-Jeg hadde tatt vekk all mat som står fremme hele tiden. At den småspiser litt her og der er ikke bra for matlysten til dere skal servere hovedmåltidet.
-Mat som blir tilbudt blir tatt vekk med en gang hunden ikke viser interesse. om bikkja ikke orker å komme bort for å sjekke ut en gang så hadde det bare forsvunnet med en gang. Og ellers hadde det fått stå maks 1 min etter det er satt ned og hunden ikke har begynt å spise. 
-Dere kan forsøke å flytte frokost til litt senere på dagen enn nå(om dere gir tidlig), gjerne etter hunden har vært på tur. Eller gå ned til 1 måltid pr dag (og da midt på dagen eller på kvelden etter at hunden har vært i aktivitet)
-Husk at godbiter kan telle som mat i hans hode. Blir det en del sånt ila dagen så kan det hende bikkja er mett og ikke vil ha den vanlige maten sin. 
- Er hunden tynn så er jo cluet å gi den så næringsrik mat som mulig slik at den får inn mest mulig kalorier på minst mulig mengde. Høyenergi fòr feks og/eller tilsette rent fett/olje eller tilsvarende som er veldig kaloririkt.

Alternativt, om hunden er i greit hold, bare fortsett som før, slutt å stress med det og legg på minnet at hunden ikke er sulten og åpenbart får i seg det den trenger, selv om dere evt ikke skjønner hvordan. :) 

Takk for tips! :) 

Skal ta vekk tørrforet å se om det hjelper! :)

Skrevet
1 time siden, Tine Kristine Lindbeck skrev:

Collie er ofte matleie. Er han rundt 1-3 år så er det ikke uvanelig på en collie.  Så lenge han ikke er tynn så ikke stress med det. får han i seg noe så er det bedre enn ingen ting.  gi han heller mat 2 ganger om dagen enn og ha tørfor tilgjengelig hele dagen. 

Han er 2år nå i desember så kanskje det bare er alderen da? han har aldri vært en veldig matmotivert hund..

Skrevet
56 minutter siden, whiskeybordercollie skrev:

Han er 2år nå i desember så kanskje det bare er alderen da? han har aldri vært en veldig matmotivert hund..

kan godt være alden. begge minne to langhårs tisper har vært matleie i den alden :) men om det ikke gir seg så må du jo se ann 

 

Skrevet

Prøvd forball eller lignende aktiviseringsleker som du kan putte maten oppi? Har en hund som spiser lite selv, men hun spiser i hvertfall mer om hun får foret i ballen sin. Spiser kun av skål dersom hun er svært sulten

Skrevet

Etter fem måneder med hardt arbeid har jeg endelig en hund som spiser maten sin og som faktisk synes det er gøy å få servert mat. Matvegring er fryktelig slitsomt for eiere, og det er ikke morsomt å ha en hund som synes frokost og middag er de fæleste tidene på dagen. Jeg regelrett gruet meg til å gi henne mat hver dag,. Om det hjelper deg er vanskelig å si, men kan skrive litt hva jeg har gjort for å øke apetitten. 

Først og fremst stod det aldri mat framme. Jeg begrenset til og med godbiter og tyggebein, det ble isåfall gitt etter hun hadde spist. Jeg fôret med akkurat tolv timers mellomrom for å sørge for at hun var så sulten som mulig. Dersom hun såvidt luktet og sleiket på maten sin kunne jeg sulte henne et halvannet døgn, for så å gi litt mat for å trigge magesekken, et tips jeg fikk i rasemiljøet som funket når det var helt ekstrem spisevegring. Deretter bygget jeg opp mengden igjen. 

Jeg sørget alltid for at hun hadde gått en lang tur og fått hvile etter frokost og middag for å få opp apetitten. Jeg var helt ekstrem på rutiner, aktivitet og måltider ble gitt til samme tid hver eneste dag, dersom hun fikk mat før eller senere tiden så var hun ikke interessert. Jeg satt med henne hvert eneste måltid, roste henne lavt når hun viste interesse og spiste maten uten at jeg overdrev så jeg distraherte henne. Dersom hun begynte å gå rundt eller legge seg fjernet jeg maten etter 10 minutter. 

I tillegg utforsket jeg mye hvordan hun likte å få vommen servert. Noen hunder liker fryst vom, andre liker tint. Jeg har kommet frem til at hun liker vommen tint med kokende vann på, rørt godt så det blir grøt. Det gjør at det lukter sterkere, og kan kanskje være mer appetittvekkende? Hun får med andre ord varmmat  hver eneste dag, haha... 

Skrevet

@whiskeybordercollie man skal kjenne ribbeina godt. Gjerne se/skimte dem og. Rygg og hofter er mer avhengig av en god muskulatur for å ikke kjennes så godt, men det er og litt avhengig av hvordan hunden er bygd. Jeg har hatt hunder hvor hoftekulene kjennes godt og stikker opp en god del uavhengig av hold og muskelmasse og hunder hvor de ikke kjennes nor særlig selv når hunden er tynn og i dårlig form. Hunden din er jo også forholdsvis ung og kan virke litt ekstra "skranglete" fordi muskelmasse osv ikke er helt utviklet enda.?

Husk at det går tid å få på plass gode foringsvaner hos slike hunder. Og det kan virke hardt i begynnelsen på enkelte som spiser veldig lite, men så kommer man over kneika og da spiser de ofte mer enn tidligere så da er det verdt det. Når det løsner er det viktig å holde på de gode rutinene ellers sklir det gjerne raskt tilbake til start igjen og man kan evt droppe og tilby et måltid en gang i blant bare for at hunden skal få opprettholdt den tankegangen at den kan bli sulten så greit å spise når man har muligheten.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...