Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Jeg har en tispe på 5 år som fikk en valp for 5 uker siden. Det ble en komplisert fødsel, keisersnitt og kun en av valpene overlevde (det var to stykker). Tispa er en labradorblanding.

Hun har vært litt skarp før dette, med at hun fort sier fra til andre hunder ved å bjeffe/glefse når hun ikke liker de, men hun har ALDRI bitt. 

Jeg og min tidligere samboer deler på å ha henne, og når hun er hos meg så opplever jeg henne ikke som agressiv på samme måte som han har beskrevet. Han beskriver at hun ved noen anledninger har gått til angrep på andre hunder, ikke med biting men uprovosert glefset etter de. Min eks er slik at han tar tak i henne og legger henne i bakken, og jeg synes han har gjort dette i overkant mye. Jeg gjør ikke dette. 

Situasjonen har nå forverret seg, og hun glefser/tar tak i valpen sin ved enkelte anledninger og i dag så hadde hun gått til angrep på nabohunden når hun var ute for å gjøre fra seg.

Jeg begynner å bli svært redd for at dette skal bli enda verre og resultere i avlivning. 

Jeg håper virkelig noen har noen gode råd. Jeg skriver IKKE dette innlegget for å få negative kommentarer men kontruktiv kritikk er selvfølgelig nødvendig. Det jeg mener er at jeg ikke er ute etter unødvendig hetsing. Jeg ønsker virkelig å få hjelp og råd, for hun er verdens beste hund/venn og jeg er livredd for denne utviklingen. 

På forhånd takk for svar!

Skrevet

Hei
Først og fremst vil jeg tro at hun er ekstra på vakt nå som hun har en liten en å passe på. Dette har jeg sett på flere av mine hunder og det blir bare forverret av å møte andre hunder (særlig fremmende). Så hvis det kan unngås mest mulig tror jeg I alle fall det vil gi henne litt mer trygghet tilbake. 
Også sier du at du og en eks. deler å ha henne - ikke nå mens hun har så liten valp, ikke sant? MIljøbytte er sjelden bra for en hund som kanskje er litt utrygg - og absolutt ikke I en såpass følsom periode som hun har valp som ennå er så ung.

Når valpekull er såpass "gamle" som 5 uker pleier mine tisper å tilbringe ganske ganske mye tid vekk fra valpene sine - de står i en grind, mens mor får friheten å hoppe ut/inn av grinden så mye hun vil.  Får hun fri fra valpen sin når hun ønsker det hos deg? 

Og nå hun angrep nabohunden - valpen var ikke tilstede? Hvis den var det vil jeg gjette på at hun "bare" forsvarte den.

Men jeg håper og tror at ting nok går tilbake til normalt når valpen blir mer selvstendig og ikke lenger trenger sin mors overvåkning hele tiden.

:-)
Susanne

 

  • Like 2
Skrevet (endret)

Tror ikke du har så mye å være bekymret for her altså. For det første så er det rimelig normalt at hunder ikke nødvendigvis liker alle andre hunder. Noen mer enn andre. Glefsing er en del av språket, det er for all del tydelig beskjed og store bokstaver, og ikke vet jeg om det var grunn til det eller ikke(utover hva hunden evt følte behov for), men uansett så høres det jo ikke ut som dere har en farlig hund liksom. Heller bare en litt utrygg hund som føler for å si ifra når det blir for mye, men tross alt virker hun jo å ha god kontroll og lite alvor. 

Nå er hun jo full av hormoner, hun har en valp å beskytte og morsinnstinktet er nok på samme om valpen er til stede eller ikke. Er det første gang så er det jo kanskje litt ekstra usikkerhet og stress for en allerede litt usikker sjel, samt kanskje smerter eller slikt ifbm keisersnittet. 

Er hun usikker så er det klart det kan bli verre når hun blir håndtert med å bli lagt i bakken osv, så ikke noe rart at det kan påvirke.

Ifht valpen, hvordan da tar tak? De skal jo oppdra valpene sine, sette grenser og lage regler. Og noen ganger kan det nok virke brutalt, men de har nok stort sett kontroll. Men om du føler det er helt feil så kan det jo være et resultat av stress da i dette tilfellet. For mye press for tispa ifht hva hun greier å håndtere, så da kommer det slike ting utav det. Det bør du isåfall følge med om du tenker at det er ille. 

Ifht nabohunden, ha på bånd. Det er ei tispe med valp, det er ingen selvfølge at hun vil ha noe med den hunden å gjøre nå, spesielt ikke om det er inærheten av huset eller om valpen også er ute. 

Jeg tipper det roer seg mye når hormonene forsvinner igjen, men uansett, det virker som sagt ikke som du har en spesielt sint hund eller en hund som er farlig om det nå skulle oppstå noe. Det er ikke noe stress.  Det er rimelig normalt. Og neppe farlig som sagt. Skulle det vedvare så dropp hundeparker og sånt, vær flink med bånd om dere ikke har veldig god lydighet på henne og ha faste, kjente hunder som evt lekekamerater om dere har behov for det. VIl dere trene på det så husk at trygghet er viktig. Hun bør kun oppleve situasjoner hun mestrer og er trygg i rundt andre hunder.. Dvs, enten i bånd(alle hundene) på tur hvor alle kan følge hverandre uten å må borti og alle får fri fra innpåslitne hunder. Eller sammen med hunder hun kjenner og går godt over ens med. Hunder som er trivelige, stødige og trygge, og helst hunder som ikke blir "for mye" selv om det bare er glede. Mengdetrening. Det er lov å si ifra om hun går over streken, men ville ikke tenkt å korrigere det hardt som straff liksom eller for å forsøke at hun skal bli redd for å gjøre det en gang til viss dere bare tar henne nok. Tenker mer at målet må være å unngå at hun havner i en situasjon som gjør at hun føler behov for å snappe, men om hun gjør det (virkelig uten grunn) så er det lov å gi tilbakemelding på at det ikke er greit, uten å overdrive.  Men husk da at det er lov å si ifra litt kraftig uten at noen har vært helt idiot til henne, ikke ta fra henne det. Om hun ikke tørr å si ifra når hun føler at det blir for mye, selv om den andre hunden ikke er direkte frekk eller ufin så kan det plutselig smelle verre når begeret hennes er fullt, men tenker mer på om hun hiver seg etter forbipasserende som ikke har vært bortom henne i det hele tatt, da kan hun heller gå vekk selv. 
 

Endret av Malamuten
Skrevet

Tusen takk for alle fine tips og svar/forklaringer! For å svare på det første innlegget, så har hun og valpen kun oppholdt seg på ett sted, da hos min eks, etter fødsel. Hun har også frihet til å oppholde seg hos valpen eller andre steder i huset etter eget ønske. Valpen var ikke til stede, men i og med at det skjedde like utenfor og døra stod åpen kan du nok ha rett i at hun forsvarte valpen ja :)

Takk for tips om å holde henne litt vekk fra andre hunder akkurat nå :)

Ja, det er første valpekull hun har fått og hun kan være litt usikker, den beskrivelsen kjenner jeg henne igjen på, så det gir mening! Tusen takk for mange bra råd, informasjon og tips, jeg skal ta de til følge. 

Dette lettet veldig, tusen takk for at dere tok dere tid til å svare meg! :)

  • Like 1
Skrevet

Oi, glemte å svare på hvordan hun tok valpen, jeg var ikke til stede når det skjedde men skal spørre eksen, men ble visst sånn at han klynket litt til og gjemte seg i en krok. Så kan høres ut som det bare var oppdragelse ja :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...