Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggresiv tispe etter valpekull


Tippy142
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Jeg har en tispe på 5 år som fikk en valp for 5 uker siden. Det ble en komplisert fødsel, keisersnitt og kun en av valpene overlevde (det var to stykker). Tispa er en labradorblanding.

Hun har vært litt skarp før dette, med at hun fort sier fra til andre hunder ved å bjeffe/glefse når hun ikke liker de, men hun har ALDRI bitt. 

Jeg og min tidligere samboer deler på å ha henne, og når hun er hos meg så opplever jeg henne ikke som agressiv på samme måte som han har beskrevet. Han beskriver at hun ved noen anledninger har gått til angrep på andre hunder, ikke med biting men uprovosert glefset etter de. Min eks er slik at han tar tak i henne og legger henne i bakken, og jeg synes han har gjort dette i overkant mye. Jeg gjør ikke dette. 

Situasjonen har nå forverret seg, og hun glefser/tar tak i valpen sin ved enkelte anledninger og i dag så hadde hun gått til angrep på nabohunden når hun var ute for å gjøre fra seg.

Jeg begynner å bli svært redd for at dette skal bli enda verre og resultere i avlivning. 

Jeg håper virkelig noen har noen gode råd. Jeg skriver IKKE dette innlegget for å få negative kommentarer men kontruktiv kritikk er selvfølgelig nødvendig. Det jeg mener er at jeg ikke er ute etter unødvendig hetsing. Jeg ønsker virkelig å få hjelp og råd, for hun er verdens beste hund/venn og jeg er livredd for denne utviklingen. 

På forhånd takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei
Først og fremst vil jeg tro at hun er ekstra på vakt nå som hun har en liten en å passe på. Dette har jeg sett på flere av mine hunder og det blir bare forverret av å møte andre hunder (særlig fremmende). Så hvis det kan unngås mest mulig tror jeg I alle fall det vil gi henne litt mer trygghet tilbake. 
Også sier du at du og en eks. deler å ha henne - ikke nå mens hun har så liten valp, ikke sant? MIljøbytte er sjelden bra for en hund som kanskje er litt utrygg - og absolutt ikke I en såpass følsom periode som hun har valp som ennå er så ung.

Når valpekull er såpass "gamle" som 5 uker pleier mine tisper å tilbringe ganske ganske mye tid vekk fra valpene sine - de står i en grind, mens mor får friheten å hoppe ut/inn av grinden så mye hun vil.  Får hun fri fra valpen sin når hun ønsker det hos deg? 

Og nå hun angrep nabohunden - valpen var ikke tilstede? Hvis den var det vil jeg gjette på at hun "bare" forsvarte den.

Men jeg håper og tror at ting nok går tilbake til normalt når valpen blir mer selvstendig og ikke lenger trenger sin mors overvåkning hele tiden.

:-)
Susanne

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke du har så mye å være bekymret for her altså. For det første så er det rimelig normalt at hunder ikke nødvendigvis liker alle andre hunder. Noen mer enn andre. Glefsing er en del av språket, det er for all del tydelig beskjed og store bokstaver, og ikke vet jeg om det var grunn til det eller ikke(utover hva hunden evt følte behov for), men uansett så høres det jo ikke ut som dere har en farlig hund liksom. Heller bare en litt utrygg hund som føler for å si ifra når det blir for mye, men tross alt virker hun jo å ha god kontroll og lite alvor. 

Nå er hun jo full av hormoner, hun har en valp å beskytte og morsinnstinktet er nok på samme om valpen er til stede eller ikke. Er det første gang så er det jo kanskje litt ekstra usikkerhet og stress for en allerede litt usikker sjel, samt kanskje smerter eller slikt ifbm keisersnittet. 

Er hun usikker så er det klart det kan bli verre når hun blir håndtert med å bli lagt i bakken osv, så ikke noe rart at det kan påvirke.

Ifht valpen, hvordan da tar tak? De skal jo oppdra valpene sine, sette grenser og lage regler. Og noen ganger kan det nok virke brutalt, men de har nok stort sett kontroll. Men om du føler det er helt feil så kan det jo være et resultat av stress da i dette tilfellet. For mye press for tispa ifht hva hun greier å håndtere, så da kommer det slike ting utav det. Det bør du isåfall følge med om du tenker at det er ille. 

Ifht nabohunden, ha på bånd. Det er ei tispe med valp, det er ingen selvfølge at hun vil ha noe med den hunden å gjøre nå, spesielt ikke om det er inærheten av huset eller om valpen også er ute. 

Jeg tipper det roer seg mye når hormonene forsvinner igjen, men uansett, det virker som sagt ikke som du har en spesielt sint hund eller en hund som er farlig om det nå skulle oppstå noe. Det er ikke noe stress.  Det er rimelig normalt. Og neppe farlig som sagt. Skulle det vedvare så dropp hundeparker og sånt, vær flink med bånd om dere ikke har veldig god lydighet på henne og ha faste, kjente hunder som evt lekekamerater om dere har behov for det. VIl dere trene på det så husk at trygghet er viktig. Hun bør kun oppleve situasjoner hun mestrer og er trygg i rundt andre hunder.. Dvs, enten i bånd(alle hundene) på tur hvor alle kan følge hverandre uten å må borti og alle får fri fra innpåslitne hunder. Eller sammen med hunder hun kjenner og går godt over ens med. Hunder som er trivelige, stødige og trygge, og helst hunder som ikke blir "for mye" selv om det bare er glede. Mengdetrening. Det er lov å si ifra om hun går over streken, men ville ikke tenkt å korrigere det hardt som straff liksom eller for å forsøke at hun skal bli redd for å gjøre det en gang til viss dere bare tar henne nok. Tenker mer at målet må være å unngå at hun havner i en situasjon som gjør at hun føler behov for å snappe, men om hun gjør det (virkelig uten grunn) så er det lov å gi tilbakemelding på at det ikke er greit, uten å overdrive.  Men husk da at det er lov å si ifra litt kraftig uten at noen har vært helt idiot til henne, ikke ta fra henne det. Om hun ikke tørr å si ifra når hun føler at det blir for mye, selv om den andre hunden ikke er direkte frekk eller ufin så kan det plutselig smelle verre når begeret hennes er fullt, men tenker mer på om hun hiver seg etter forbipasserende som ikke har vært bortom henne i det hele tatt, da kan hun heller gå vekk selv. 
 

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle fine tips og svar/forklaringer! For å svare på det første innlegget, så har hun og valpen kun oppholdt seg på ett sted, da hos min eks, etter fødsel. Hun har også frihet til å oppholde seg hos valpen eller andre steder i huset etter eget ønske. Valpen var ikke til stede, men i og med at det skjedde like utenfor og døra stod åpen kan du nok ha rett i at hun forsvarte valpen ja :)

Takk for tips om å holde henne litt vekk fra andre hunder akkurat nå :)

Ja, det er første valpekull hun har fått og hun kan være litt usikker, den beskrivelsen kjenner jeg henne igjen på, så det gir mening! Tusen takk for mange bra råd, informasjon og tips, jeg skal ta de til følge. 

Dette lettet veldig, tusen takk for at dere tok dere tid til å svare meg! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...