Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Jeg har en tispe på 5 år som fikk en valp for 5 uker siden. Det ble en komplisert fødsel, keisersnitt og kun en av valpene overlevde (det var to stykker). Tispa er en labradorblanding.

Hun har vært litt skarp før dette, med at hun fort sier fra til andre hunder ved å bjeffe/glefse når hun ikke liker de, men hun har ALDRI bitt. 

Jeg og min tidligere samboer deler på å ha henne, og når hun er hos meg så opplever jeg henne ikke som agressiv på samme måte som han har beskrevet. Han beskriver at hun ved noen anledninger har gått til angrep på andre hunder, ikke med biting men uprovosert glefset etter de. Min eks er slik at han tar tak i henne og legger henne i bakken, og jeg synes han har gjort dette i overkant mye. Jeg gjør ikke dette. 

Situasjonen har nå forverret seg, og hun glefser/tar tak i valpen sin ved enkelte anledninger og i dag så hadde hun gått til angrep på nabohunden når hun var ute for å gjøre fra seg.

Jeg begynner å bli svært redd for at dette skal bli enda verre og resultere i avlivning. 

Jeg håper virkelig noen har noen gode råd. Jeg skriver IKKE dette innlegget for å få negative kommentarer men kontruktiv kritikk er selvfølgelig nødvendig. Det jeg mener er at jeg ikke er ute etter unødvendig hetsing. Jeg ønsker virkelig å få hjelp og råd, for hun er verdens beste hund/venn og jeg er livredd for denne utviklingen. 

På forhånd takk for svar!

Skrevet

Hei
Først og fremst vil jeg tro at hun er ekstra på vakt nå som hun har en liten en å passe på. Dette har jeg sett på flere av mine hunder og det blir bare forverret av å møte andre hunder (særlig fremmende). Så hvis det kan unngås mest mulig tror jeg I alle fall det vil gi henne litt mer trygghet tilbake. 
Også sier du at du og en eks. deler å ha henne - ikke nå mens hun har så liten valp, ikke sant? MIljøbytte er sjelden bra for en hund som kanskje er litt utrygg - og absolutt ikke I en såpass følsom periode som hun har valp som ennå er så ung.

Når valpekull er såpass "gamle" som 5 uker pleier mine tisper å tilbringe ganske ganske mye tid vekk fra valpene sine - de står i en grind, mens mor får friheten å hoppe ut/inn av grinden så mye hun vil.  Får hun fri fra valpen sin når hun ønsker det hos deg? 

Og nå hun angrep nabohunden - valpen var ikke tilstede? Hvis den var det vil jeg gjette på at hun "bare" forsvarte den.

Men jeg håper og tror at ting nok går tilbake til normalt når valpen blir mer selvstendig og ikke lenger trenger sin mors overvåkning hele tiden.

:-)
Susanne

 

  • Like 2
Skrevet (endret)

Tror ikke du har så mye å være bekymret for her altså. For det første så er det rimelig normalt at hunder ikke nødvendigvis liker alle andre hunder. Noen mer enn andre. Glefsing er en del av språket, det er for all del tydelig beskjed og store bokstaver, og ikke vet jeg om det var grunn til det eller ikke(utover hva hunden evt følte behov for), men uansett så høres det jo ikke ut som dere har en farlig hund liksom. Heller bare en litt utrygg hund som føler for å si ifra når det blir for mye, men tross alt virker hun jo å ha god kontroll og lite alvor. 

Nå er hun jo full av hormoner, hun har en valp å beskytte og morsinnstinktet er nok på samme om valpen er til stede eller ikke. Er det første gang så er det jo kanskje litt ekstra usikkerhet og stress for en allerede litt usikker sjel, samt kanskje smerter eller slikt ifbm keisersnittet. 

Er hun usikker så er det klart det kan bli verre når hun blir håndtert med å bli lagt i bakken osv, så ikke noe rart at det kan påvirke.

Ifht valpen, hvordan da tar tak? De skal jo oppdra valpene sine, sette grenser og lage regler. Og noen ganger kan det nok virke brutalt, men de har nok stort sett kontroll. Men om du føler det er helt feil så kan det jo være et resultat av stress da i dette tilfellet. For mye press for tispa ifht hva hun greier å håndtere, så da kommer det slike ting utav det. Det bør du isåfall følge med om du tenker at det er ille. 

Ifht nabohunden, ha på bånd. Det er ei tispe med valp, det er ingen selvfølge at hun vil ha noe med den hunden å gjøre nå, spesielt ikke om det er inærheten av huset eller om valpen også er ute. 

Jeg tipper det roer seg mye når hormonene forsvinner igjen, men uansett, det virker som sagt ikke som du har en spesielt sint hund eller en hund som er farlig om det nå skulle oppstå noe. Det er ikke noe stress.  Det er rimelig normalt. Og neppe farlig som sagt. Skulle det vedvare så dropp hundeparker og sånt, vær flink med bånd om dere ikke har veldig god lydighet på henne og ha faste, kjente hunder som evt lekekamerater om dere har behov for det. VIl dere trene på det så husk at trygghet er viktig. Hun bør kun oppleve situasjoner hun mestrer og er trygg i rundt andre hunder.. Dvs, enten i bånd(alle hundene) på tur hvor alle kan følge hverandre uten å må borti og alle får fri fra innpåslitne hunder. Eller sammen med hunder hun kjenner og går godt over ens med. Hunder som er trivelige, stødige og trygge, og helst hunder som ikke blir "for mye" selv om det bare er glede. Mengdetrening. Det er lov å si ifra om hun går over streken, men ville ikke tenkt å korrigere det hardt som straff liksom eller for å forsøke at hun skal bli redd for å gjøre det en gang til viss dere bare tar henne nok. Tenker mer at målet må være å unngå at hun havner i en situasjon som gjør at hun føler behov for å snappe, men om hun gjør det (virkelig uten grunn) så er det lov å gi tilbakemelding på at det ikke er greit, uten å overdrive.  Men husk da at det er lov å si ifra litt kraftig uten at noen har vært helt idiot til henne, ikke ta fra henne det. Om hun ikke tørr å si ifra når hun føler at det blir for mye, selv om den andre hunden ikke er direkte frekk eller ufin så kan det plutselig smelle verre når begeret hennes er fullt, men tenker mer på om hun hiver seg etter forbipasserende som ikke har vært bortom henne i det hele tatt, da kan hun heller gå vekk selv. 
 

Endret av Malamuten
Skrevet

Tusen takk for alle fine tips og svar/forklaringer! For å svare på det første innlegget, så har hun og valpen kun oppholdt seg på ett sted, da hos min eks, etter fødsel. Hun har også frihet til å oppholde seg hos valpen eller andre steder i huset etter eget ønske. Valpen var ikke til stede, men i og med at det skjedde like utenfor og døra stod åpen kan du nok ha rett i at hun forsvarte valpen ja :)

Takk for tips om å holde henne litt vekk fra andre hunder akkurat nå :)

Ja, det er første valpekull hun har fått og hun kan være litt usikker, den beskrivelsen kjenner jeg henne igjen på, så det gir mening! Tusen takk for mange bra råd, informasjon og tips, jeg skal ta de til følge. 

Dette lettet veldig, tusen takk for at dere tok dere tid til å svare meg! :)

  • Like 1
Skrevet

Oi, glemte å svare på hvordan hun tok valpen, jeg var ikke til stede når det skjedde men skal spørre eksen, men ble visst sånn at han klynket litt til og gjemte seg i en krok. Så kan høres ut som det bare var oppdragelse ja :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...