Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker jeg basenji?


julnil
 Share

Recommended Posts

Etter at vi mistet den ene hunden vår i sommer, har jeg gått å grublet på å skaffe en ny.
Hunden vi har nå, og den vi mistet, er begge av rasen CCPP
Har vurdert en ny CCPP, da vi trives med rasen, men leser også en del om basenjien, og håper dere her inne kan bidra mer med pro and cons?

Som eier av CCPP så er vi vant til mye av det som går igjen på basenjien:
*hører etter om de selv ønsker det
*lukker ørene når de selv vil
*elsker mat (og stjeler gjerne rett fremfor øynene på deg uten å skjemmes
*Ikke en hund man kjøper om man har ambisjoner innen lydighetstrening eller tilsvarende
*liker ikke dårlig vær, og man blir ikke overrasket over å finne ut av hunden har gått på toalettet inne når det er skikkelig gufsent vær ute

Det jeg er ute etter hos en hund, er ikke lydighetstrening/agility i konkurraneform.
Jeg er fornøyd med normal hverdagslydighet.
Jeg elsker å ha hunden(e) løse når jeg er i stallen her hjemme, eller om jeg rir/går en tur i usjenerte områder (fjæra, fjellet hvor vi er alene)
Hundens viktigste oppgave er å være koseklump og fotvarmer
De må kunne trenes til ikke å jage sau/kyr/hester (som vi har både på eiendommen og rundtom hos naboene)

Hunden vi har nå, er ikke spesielt glad i andre hunder. Skulle selvsagt ønske den var det, men er ikke noe stort problem for oss her vi bor.
Den kan derimot være løs uten å klikke om det passerer folk ute på veien, eller om det kommer folk på besøk. Det setter jeg mye høyere enn hvordan hunden er i møte med andre hunder.
Hunden vi avlivet i sommer, hadde en del usikkerhet mot mennesker den ikke kjente godt, og det kunne gå langt til før den landet om det kom folk på besøk. Det syntes vi var ganske slitsomt.
Den tok også ganske så av om folk gikk forbi på veien, kjenner at det er noe jeg håper vi slipper ved en evt neste hun

De siste 7 årene er det jo røytfrie hunder jeg har hatt, før det var det dalmatiner.
Basenji røyter jo selvsagt, men i hvilke mengder er det snakk om. Har lest noen plasser at de røyter lite, men noe mengde må de jo røyte vil jeg tro?
Har ikke store ønsker om å gå tilbake til dalmis-tilstander :P

Hvordan er raseindividene her i Norge, med tanke på mentalitet og kjente sykdommer?
Hvem er å regne som gode oppdrettere som faktisk avler på hyggelig mentalitet?
Hvordan vil rasen generelt sett møte mine "forventninger"?
Er det stor mentalitetsforskjeller på hannhund og tispe?

Endret av julnil
Legge til flere spm
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kjøper ikke basenji om du er avhengig av at den kan gå løs, enkelt og greit. Noen kan, noen kan ikke, men det er ikke noe man kan satse på. Jeg ville heller ikke hatt basenji om jeg trengte å få den saueren/smådyr-ren. Jeg slipper aldri min om det er fare for sau. Omgjengelighet med andre hunder varierer, min liker ikke andre hunder men kan vendes til å gå overens med de fleste og så lenge han ikke har støtte så oppsøker han ikke konflinkt. 

Basenjier er gjevnt over veldig renslige, så den vil heller holde seg i evigheter enn å doe inne pga været. :lol:  Avlen går i riktig rettning når det kommer til folk, så har ikke intrykk av at omgjengelighet med folk er noe stort issue lenger. 

Edit: Jeg sier at min røyter i  to og et halvt minutt to ganger i året. Men han har den ekstremt korte pelsvarianten. Nesten skyldig pels. Wednesday sin Rafiki har en helt annen type pels. 

 

 

Endret av Raksha
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26.11.2018 at 9:50 PM, Raksha skrev:



Edit: Jeg sier at min røyter i  to og et halvt minutt to ganger i året. Men han har den ekstremt korte pelsvarianten. Nesten skyldig pels. Wednesday sin Rafiki har en helt annen type pels. 

 

 

Ja, Rafiki har "lang" (til basenji å være) og ganske tett pels, men røyter likevel helt minimalt :) Finner egentlig aldri hår etter han, utenom de 2,5 minuttene hver høst og vår :P Det har vært nok med en dusj og en gjennombørsting på hver "røyteperiode" på alle de tre basenjiene jeg har hatt. 

Rafiki kan gå løs (på utvalgte steder) og liker alle av både folk og hunder. Han er også ekstremt selvsikker og selvstendig. Men jeg hadde aldri stolt på at det gikk an å trene han til å ikke jage sau/hest/ku/annet, for jaktinstinkt er det nok av. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...