Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund redd andre hunder


Belli96
 Share

Recommended Posts

Har ei staffordshire bullterrier tispe på snart 10 mnd som er redd store hunder. Hun tar halen mellom bena, gjør seg veldig liten og søker menneskelig trøst (blir ikke trøsta) når vi prøver å hilse på andre (store) hunder. Det går helt fint med mindre hunder eller på rundt hennes størrelse.

Da hun var rundt 3-4 måneder ble hun tatt veldig hardt tak i av en annen voksen hund, hvor hun gråt og tisset seg ut. Jeg løftet hun opp der og da. Det var en helt instinktiv handling og vet at jeg ikke burde gjort det. Det er vel derfor hun er så redd nå.

På grunn av den hendelsen er hun redd alle store hunder bortsett fra de vi kjenner. Er bekymret for at det kan utvikle seg til aggresjon etterhvert, har heller ikke lyst på en hund som er så engstelig, for hennes del.

Har vært litt i hundeparker i korte perioder når det ikke er så mange der. Hun er småskeptisk i starten, men kommer seg veldig etterhvert hvor hun leker og har det bra. Men hun er veelig underdanig, og legger seg på rygg hele tiden. 

Noen tips til hvordan jeg kan gjøre henne litt mer trygg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du gjorde ikke feil ved å løfte henne opp! Når hunden er livredd og trenger hjelp, så er det beste å hjelpe hunden ut av situasjonen, akkurat som du gjorde. Hun var allerede livredd, og ble ikke noe mer redd av å komme seg ut av situasjonen. Heller tvert i mot - det føles mye tryggere for hunder om de vet at de kan stole på at de ikke blir etterlatt i for vanskelige situasjoner.

Jeg ville droppa å dra i hundeparker, for du vet aldri hva slags hunder du møter. Det er bedre for henne å ha noen faste kompiser å gå tur sammen med, og evt slippe henne sammen med hunder hun er venner med fra før, gjerne mens dere går tur, f.eks. i skogen. I hundeparker kan det fort bli kjipe situasjoner som forverres av at det gjerne blir veldig stillestående og statisk, alle menneskene står stille og ser på hundene som løper på begrenset plass, mens på tur når det er bevegelse og hundene alltid har en utvei er det mindre sannsynlig at det smeller. 

Så ville jeg lært henne å sladre :) Google sladremetoden, kindereggmetoden eller look at that. Da lærer du henne å forbinde fremmede hunder med godbit, og hun vil ta kontakt med deg. På tur ville jeg latt henne sladre på alle fremmede hunder og ikke hilst på noen fremmede dere møter. Da får du en hund som er lett å passere andre med, og du slipper eventuelle kjipe situasjoner som lett kan oppstå når fremmede, litt utrygge hunder møtes i bånd. 

Om hun er trygg på å gå tur sammen med de hun kjenner, kan du etter hvert avtale turer sammen med folk som eier hunder som er gradvis likere de hun er utrygg på, og bare gå tur sammen uten at hundene er nær hverandre, så lærer hun at det ikke skjer noe som helst skummelt nær sånne hunder :)

Det er viktig at alt skjer på hennes premisser, gå så sakte fram at hun hele tiden føler seg trygg :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eksponering er fint, men bør skje slik at hunden kan føle seg trygg. Finn mange nye å gå tur med så hun får sett mange ukjente, store hunder og erfare at det går bra. Gå tur i bånd sånn at de kan observere hverandre uten å bli nærgående. Slipp henne gjerne med de hun kjenner og etterhvert som hun blir kjent med nye kan dere slippe sammen med dem og, men nå noen turer sammen først. Sørg for at det er trivelige og trygge hunder som ikke er for pågående og voldsomme, selv om de evt bare vil leke og er "snille". Unngå hundeparken helst, det kan det være mye rart som slippes løs for det første og det blir et helt annet samvær når man står stille på et begrenset område enn når man går tur og er i bevegelse. Hold deg deretter til de dere kjenner godt og bruk tid til å introdusere evt nye bekjentskaper med båndturer sammen før dere går videre til frilek ? 

 

At du trøstet/plukket opp hunden en gang etter en kjip hendelse er nok ikke så veldig avgjørende for noe her. En redd valp trenger trygghet. Dog er det nok avgjørende hvordan du oppfører deg når dere er ute og møter nye hunder. Om du blir usikker og er redd for eller forventer at det kan skje noe galt så.kan det fort bli en påvirkning på hvordan hunden reagerer også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...