Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp/unghundtrøbbel


Diamanta
 Share

Recommended Posts

Schæfer /border collie/buhund,7 mnd.

veldig godt lynne,ingen tegn til aggresjon mot mennesker. Lettrentog lærevillig. Får miljøretning,turer,enkel hverdagslydighet,mye kos,lite hjemme alene. Ikke  seperasjonsangst. Stuerein. Erfarne hundeeiere,også med samme type mix på erfaringslista. 

case:  umulig å gjennomføre valpekurs da hunden ble verre og verre for hver gang. Rotrening fremstår som umulig. Hun blir kjempeutrygg i møtet med andre hunder når hun er i band,helt fin når hun er løs. Svært ivrig på folk,sånn plagsomt ivrig. Jeg bruker avledning i møte med hunder og folk,passeringsøvelse går rett vest hver gang. Instruktøren på valpekurset beskrev hunden som en hund med en bisverm inni hodet,og jeg kan forstå hva hun mener. Jeg har aldri før hatt en så intens hund, hun er på uansett. Noen tips til god stimuli til denne type hund? Har lest alt av Turid Rugaas. Har heller aldri hatt hund som vokser opp med katt og allikevel jager alt av katter.

og hovedspørsmålet: vil dette bedre seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan det jo gjøre, men ikke sikkert du skal håpe på at det går over av seg selv nei. 

God stimuli, tja, mengder? Ellers er det vell litt fritt frem til hva du gjør. Ville begrenset ren lek i form av ballkasting osv litt, men ellers vil vell det meste være fint i kontrollerte former. Lange turer, begynn med litt trekk nå frem mot og igjennom vinteren. Gå tur i litt utfordrende miljø, men gjerne hvor det likevel er litt plass så man ikke trenger å komme tett på alt og bare jobb med kontakt, fokus osv. Gå ut, finn en fin plass å bare sitt å se på livet(gjerne etter en lang tur  i starten om det er en vanskelig type aktivitet), spor, lydighet, triks, feltsøk, smeller/nosework. Om ikke helt passering, men tren mengdetrening på å gå tur med mye hunder i bånd, det burde uansett hjelpe noe på usikkerheten. Jobbe med selvkontroll og stresshåndtering?

Og hunder kan fint jage katter selv om de vokser opp med katt. Mine har vært greie med kattene våre inne, men ute var alle katter fritt vilt. Våre. Fremmede, spilte ingen rolle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Det kan det jo gjøre, men ikke sikkert du skal håpe på at det går over av seg selv nei. 

God stimuli, tja, mengder? Ellers er det vell litt fritt frem til hva du gjør. Ville begrenset ren lek i form av ballkasting osv litt, men ellers vil vell det meste være fint i kontrollerte former. Lange turer, begynn med litt trekk nå frem mot og igjennom vinteren. Gå tur i litt utfordrende miljø, men gjerne hvor det likevel er litt plass så man ikke trenger å komme tett på alt og bare jobb med kontakt, fokus osv. Gå ut, finn en fin plass å bare sitt å se på livet(gjerne etter en lang tur  i starten om det er en vanskelig type aktivitet), spor, lydighet, triks, feltsøk, smeller/nosework. Om ikke helt passering, men tren mengdetrening på å gå tur med mye hunder i bånd, det burde uansett hjelpe noe på usikkerheten. Jobbe med selvkontroll og stresshåndtering?

Og hunder kan fint jage katter selv om de vokser opp med katt. Mine har vært greie med kattene våre inne, men ute var alle katter fritt vilt. Våre. Fremmede, spilte ingen rolle.

Tusen takk for innspill. Vi leker ikke med ball i det hele tatt,da jeg har dårlig erfaring med «ballgale hunder». Det er bare så nytt for meg med en så krevende hund ute,jeg har alltid hatt hunder med meg overalt og eksponert dem rolig fra de er tre mnd,men her har jeg fått noe å bryne meg på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du beskrive hva du mener med at rotrening er umulig? Hjemme også, eller kun på kurs? Jeg ville øvd mye på at hun skal være rolig i et miljø hun takler. Fpr eksempel kan du øve hjemme i stua på at det lønner seg å gå på et teppe og ligge rolig der. Gi mye godbiter når hun ligger rolig, gjerne også f.eks. en fryst kong med våtfor eller leverpostei om hun blir liggende der, og etter hvert som hun mestrer det bedre og bedre, ville jeg tatt med teppet ut i vanskeligere miljøer. Og det er hun som bestemmer hva som er vanskeligere. Kanskje må du starte på en tom parkeringsplass med fremmede lukter, eller 200 meter unna en turvei. Og så veldig gradvis introdusere vanskeligere miljøer, hele tiden på et nivå hun mestrer uten å bli mer stresset. Da kan du til slutt bruke teppet som en trygg plass i kurssettinger og slikt.

Hvordan har du trent passering? Har du hatt stor nok avstand og god nok forsterker? Kan være vi snakker bue 100 meter unna og biff som forsterker i starten. Google gjerne LAT og BAT. 

Har selv en ganske usikker hund, og LAT pluss mye annet fra boka Control Unleashed/Slipp Kontrollen Løs har hjulpet mye. Anbefaler virkelig å kjøpe den. Den ble bare omtalt som Bibelen her i huset da vi først fant den.

At hun er ivrig på folk er jo egentlig kjempefint, da er hun ikke redd folk i alle fall :) Ville trent inn alternativ atferd som ikke går å gjøre samtidig som det hun bruker å gjøre når hun ser folk, slik at folk til slutt blir et miljøsignal for henne om å gjøre det dere har trent på. Folk = godis! For eksempel kan du lære inn at hun skal sette seg ved siden av deg når du prater med folk, at hun skal sladre til deg om at hun ser folk langt unna eller at hun skal ta frystarget på hånden din om hun må passere folk nær. Eller bare gjøre det så enkelt som at 4 labber i bakken = godbit, mens hopping og bjeffing = folk snur seg vekk og alt blir dritkjedelig. Kommer litt an på hva som er problemet og i hvilke situasjoner det dukker opp :)

Nesearbeid er bra for omtrent alt :) Godbitsøk i stua eller i hagen, spor, nosework, finne ei leke du gjemmer, en hanske i skogen, en mynt du har holdt på, her fins det mye å ta av :)

Og tygging virker avslappende, så tyggebein, tyggesnacks og leker som tåler en støyt er bra å ha :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...