Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en aktiv og sosial labaradormiks på 4,5 måneder (tispe). Foreldrene mine har en goldenmiks på 8 år (hannhund). Problemet er at den eldre hunden ikke aksepterer valpen. De har møttes noen ganger på nøytral grunn hvor den voksne hunden oppfører seg ok, men han kjefter mye og har glefset etter valpen et par ganger. Vi prøvde å ta med valpen hjem til foreldrene mine og der ble det værre, han ville ikke ha valpen på sitt territorium. Vi mistenker at den voksne hunden er sjalu, da han er vant til å få mye oppmerksomhet fra alle i familien. Han oppfører seg normalt helt fint mot andre hunder og valper foreldrenes mine har på besøk og som han møter ute.

Har noen noen gode tips til hvordan vi kan få disse to hundene til å gå sammen? Hvordan bør vi gå fram? Er synd å ikke kunne besøke foreldrene mine med valpen. 

Skrevet (endret)

Har dere forsøkt å la den voksne hilse på valpen et annet sted enn hjemme hos foreldrene dine? Kan de møtes hjemme hos deg noen ganger i stedet? Gå turer sammen? Før valpen blir med til foreldrene dine? Kanskje det hjelper.  Ellers ville jeg holdt de atskilt- det er dårlig læring for valpen om den voksne hunden er unødvendig sur og grinete mot den 

Endret av Meg
Skrevet

Gå tur sammen. Gjerne i bånd hvor valpen ikke får være pågående på den voksne hunden. La de observere og bli kjent med hverandre på avstand. Ta det rolig inne, hold de adskilt i starten(bånd, grind e.l. ), evt bare hold valpen under kontroll så den voksne får bestemme tempo.  Bedre det enn at det blir dårlig stemning og la de vokse på hverandre. På en positiv måte. Det kan være ressursforsvar, men det høres ikke helt typisk ut, da burde han jo ha det ovenfor deg eller ovenfor foreldrene dine ellers og, og det burde vært fortrinnsvis knyttet til når valpen er for nær deg og ikke ellers. Ikke bare fordi dere er i samme rom liksom. Men valper er jo forskjellige, i språk, fremtoning osv. Eller om den eldre ikke har truffet mange andre valper nå etter din valp så kan det være en naturlig endringni hunden uansett pga alder, evt smerter eller noe slikt.

Men litt mer konkret, når kjefter/glefser han etter valpen? Er det fordi valpen er veldig pågående? Voldsom? Eller ut av det blå?

  • Like 2
Skrevet

Tusen takk for gode tips! Vi har prøvd å gå turer med dem sammen. Hun lille er nok veldig pågående og det er gjerne da den store glefser. Han bjeffer også veldig mye og «kjefter» på henne når hun følger etter han. Vi har hittil alltid hatt dem i bånd når de er sammen. Den voksne hunden er mest interessert i gå og overser den lille. Sist vi møttes kom han logrende mot valpen, men startet å bjeffe med en gang han så det var meg som var sammen med valpen. Vanskelig å finne balansen mellom å prøve å få dem til å gå sammen og skåne valpen, men det er kanskje mengdetrening vi trenger. Den voksne hunden er frisk, men klart han begynner å bli eldre og er ikke like gira på å leke som han var for noen år siden. 

Skrevet
11 hours ago, Valpemor said:

Tusen takk for gode tips! Vi har prøvd å gå turer med dem sammen. Hun lille er nok veldig pågående og det er gjerne da den store glefser. Han bjeffer også veldig mye og «kjefter» på henne når hun følger etter han. Vi har hittil alltid hatt dem i bånd når de er sammen. Den voksne hunden er mest interessert i gå og overser den lille. Sist vi møttes kom han logrende mot valpen, men startet å bjeffe med en gang han så det var meg som var sammen med valpen. Vanskelig å finne balansen mellom å prøve å få dem til å gå sammen og skåne valpen, men det er kanskje mengdetrening vi trenger. Den voksne hunden er frisk, men klart han begynner å bli eldre og er ikke like gira på å leke som han var for noen år siden. 

Jeg synes dette høres ut som en veldig allright og fornuftig hund jeg, med godt språk, som sier ifra når det er på sin plass å sette grenser ovenfor en ung jypling. Tviler på at det er noe du trenger å skjerme valpen for, men likevel greit å holde dem i bånd, om ikke annet så også for gamlingen sin del. Det er ikke sikkert det er så gøy med en vilter og pågående valp for en litt eldre herremann, selv om han sier ifra hvor grensene går(ihvertfall om valpen ikke tar til seg dette og respekterer grensene hans). Det går seg nok til med litt tid og modenhet :)  

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...