Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til å få valp og voksen hund til å gå overens


Valpemor
 Share

Recommended Posts

Vi har en aktiv og sosial labaradormiks på 4,5 måneder (tispe). Foreldrene mine har en goldenmiks på 8 år (hannhund). Problemet er at den eldre hunden ikke aksepterer valpen. De har møttes noen ganger på nøytral grunn hvor den voksne hunden oppfører seg ok, men han kjefter mye og har glefset etter valpen et par ganger. Vi prøvde å ta med valpen hjem til foreldrene mine og der ble det værre, han ville ikke ha valpen på sitt territorium. Vi mistenker at den voksne hunden er sjalu, da han er vant til å få mye oppmerksomhet fra alle i familien. Han oppfører seg normalt helt fint mot andre hunder og valper foreldrenes mine har på besøk og som han møter ute.

Har noen noen gode tips til hvordan vi kan få disse to hundene til å gå sammen? Hvordan bør vi gå fram? Er synd å ikke kunne besøke foreldrene mine med valpen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere forsøkt å la den voksne hilse på valpen et annet sted enn hjemme hos foreldrene dine? Kan de møtes hjemme hos deg noen ganger i stedet? Gå turer sammen? Før valpen blir med til foreldrene dine? Kanskje det hjelper.  Ellers ville jeg holdt de atskilt- det er dårlig læring for valpen om den voksne hunden er unødvendig sur og grinete mot den 

Endret av Meg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå tur sammen. Gjerne i bånd hvor valpen ikke får være pågående på den voksne hunden. La de observere og bli kjent med hverandre på avstand. Ta det rolig inne, hold de adskilt i starten(bånd, grind e.l. ), evt bare hold valpen under kontroll så den voksne får bestemme tempo.  Bedre det enn at det blir dårlig stemning og la de vokse på hverandre. På en positiv måte. Det kan være ressursforsvar, men det høres ikke helt typisk ut, da burde han jo ha det ovenfor deg eller ovenfor foreldrene dine ellers og, og det burde vært fortrinnsvis knyttet til når valpen er for nær deg og ikke ellers. Ikke bare fordi dere er i samme rom liksom. Men valper er jo forskjellige, i språk, fremtoning osv. Eller om den eldre ikke har truffet mange andre valper nå etter din valp så kan det være en naturlig endringni hunden uansett pga alder, evt smerter eller noe slikt.

Men litt mer konkret, når kjefter/glefser han etter valpen? Er det fordi valpen er veldig pågående? Voldsom? Eller ut av det blå?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode tips! Vi har prøvd å gå turer med dem sammen. Hun lille er nok veldig pågående og det er gjerne da den store glefser. Han bjeffer også veldig mye og «kjefter» på henne når hun følger etter han. Vi har hittil alltid hatt dem i bånd når de er sammen. Den voksne hunden er mest interessert i gå og overser den lille. Sist vi møttes kom han logrende mot valpen, men startet å bjeffe med en gang han så det var meg som var sammen med valpen. Vanskelig å finne balansen mellom å prøve å få dem til å gå sammen og skåne valpen, men det er kanskje mengdetrening vi trenger. Den voksne hunden er frisk, men klart han begynner å bli eldre og er ikke like gira på å leke som han var for noen år siden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Valpemor said:

Tusen takk for gode tips! Vi har prøvd å gå turer med dem sammen. Hun lille er nok veldig pågående og det er gjerne da den store glefser. Han bjeffer også veldig mye og «kjefter» på henne når hun følger etter han. Vi har hittil alltid hatt dem i bånd når de er sammen. Den voksne hunden er mest interessert i gå og overser den lille. Sist vi møttes kom han logrende mot valpen, men startet å bjeffe med en gang han så det var meg som var sammen med valpen. Vanskelig å finne balansen mellom å prøve å få dem til å gå sammen og skåne valpen, men det er kanskje mengdetrening vi trenger. Den voksne hunden er frisk, men klart han begynner å bli eldre og er ikke like gira på å leke som han var for noen år siden. 

Jeg synes dette høres ut som en veldig allright og fornuftig hund jeg, med godt språk, som sier ifra når det er på sin plass å sette grenser ovenfor en ung jypling. Tviler på at det er noe du trenger å skjerme valpen for, men likevel greit å holde dem i bånd, om ikke annet så også for gamlingen sin del. Det er ikke sikkert det er så gøy med en vilter og pågående valp for en litt eldre herremann, selv om han sier ifra hvor grensene går(ihvertfall om valpen ikke tar til seg dette og respekterer grensene hans). Det går seg nok til med litt tid og modenhet :)  

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...