Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!
Jeg har ei lita tispe på snart 5 måneder. Hun bodde hos en annen familie fram til hun var 4 måneder, og der var hun godt vant til å være hjemme alene i 5 timer. Når jeg fikk hun startet vi salte men sikkert å venne henne på å være hjemme alene. Startet med en tur på do, så en tur til postkassen osv. Alt dette fikk veldig fint, det eneste var at hun peip litt, men hun la seg fort til ro og begynte å tygge på beinet sitt.

Så etter å ha prøvd oss ut i en mnd følte jeg meg trygg på å være borte i 1 time. Dette gikk helt fint, hun peip litt i starten men det gikk fint.

Så prøvde jeg å utvide til 1 time og 30 minutter. Det gikk veldig fint når jeg dro. Men når samboeren min kom hjem etter 1 time syntes han at hu peip så fælt så han slapp hu ut. Det samme skjedde dagen etter, men da småbjeffa hun litt når han kom hjem

Og nå er hun helt umulig. 2 dager siden greie hun fint å være hjemme alene, men nå starter hun et uvær og bjeffee og piper som bare det med engang jeg forlater rommet. Jeg legger igjen et tyggebein og vanligvis er hun så opptatt av det at hu såvidt merker jeg blir borte, men nå enser hun ikke noen av godbitene eller beinet jeg har lagt ut. Har nå prøvd meg fram i 2 dager nå, og jeg skjønner egenrlig ikke helt hva jeg skal gjøre. I går varte bjeffinga i hele 40 minutter, og det var ikke vanlig mørk bjeffing, men veldig høy og lys bjeffing til å få vondt i hode av.

Hun er vanligvis en hund som ikke lager en eneste lyd, men hun har tydeligvis forstått nå at det hjelper å lage lyd.
Noen som har noen forslag? Burde jeg starte hjemme-alene treningen helt fra start igjen?

Skrevet
2 hours ago, Maltipoo said:

Hei!
Jeg har ei lita tispe på snart 5 måneder. Hun bodde hos en annen familie fram til hun var 4 måneder, og der var hun godt vant til å være hjemme alene i 5 timer. Når jeg fikk hun startet vi salte men sikkert å venne henne på å være hjemme alene. Startet med en tur på do, så en tur til postkassen osv. Alt dette fikk veldig fint, det eneste var at hun peip litt, men hun la seg fort til ro og begynte å tygge på beinet sitt.

Så etter å ha prøvd oss ut i en mnd følte jeg meg trygg på å være borte i 1 time. Dette gikk helt fint, hun peip litt i starten men det gikk fint.

Så prøvde jeg å utvide til 1 time og 30 minutter. Det gikk veldig fint når jeg dro. Men når samboeren min kom hjem etter 1 time syntes han at hu peip så fælt så han slapp hu ut. Det samme skjedde dagen etter, men da småbjeffa hun litt når han kom hjem

Og nå er hun helt umulig. 2 dager siden greie hun fint å være hjemme alene, men nå starter hun et uvær og bjeffee og piper som bare det med engang jeg forlater rommet. Jeg legger igjen et tyggebein og vanligvis er hun så opptatt av det at hu såvidt merker jeg blir borte, men nå enser hun ikke noen av godbitene eller beinet jeg har lagt ut. Har nå prøvd meg fram i 2 dager nå, og jeg skjønner egenrlig ikke helt hva jeg skal gjøre. I går varte bjeffinga i hele 40 minutter, og det var ikke vanlig mørk bjeffing, men veldig høy og lys bjeffing til å få vondt i hode av.

Hun er vanligvis en hund som ikke lager en eneste lyd, men hun har tydeligvis forstått nå at det hjelper å lage lyd.
Noen som har noen forslag? Burde jeg starte hjemme-alene treningen helt fra start igjen?

Gå en langtur, skikkelig lang så hunden er sliten også går du ut. Bjeffer kanskje litt lell, men legger seg bok ned fort om det ikke er noe annet som stresser henne. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...