Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!
Jeg har ei lita tispe på snart 5 måneder. Hun bodde hos en annen familie fram til hun var 4 måneder, og der var hun godt vant til å være hjemme alene i 5 timer. Når jeg fikk hun startet vi salte men sikkert å venne henne på å være hjemme alene. Startet med en tur på do, så en tur til postkassen osv. Alt dette fikk veldig fint, det eneste var at hun peip litt, men hun la seg fort til ro og begynte å tygge på beinet sitt.

Så etter å ha prøvd oss ut i en mnd følte jeg meg trygg på å være borte i 1 time. Dette gikk helt fint, hun peip litt i starten men det gikk fint.

Så prøvde jeg å utvide til 1 time og 30 minutter. Det gikk veldig fint når jeg dro. Men når samboeren min kom hjem etter 1 time syntes han at hu peip så fælt så han slapp hu ut. Det samme skjedde dagen etter, men da småbjeffa hun litt når han kom hjem

Og nå er hun helt umulig. 2 dager siden greie hun fint å være hjemme alene, men nå starter hun et uvær og bjeffee og piper som bare det med engang jeg forlater rommet. Jeg legger igjen et tyggebein og vanligvis er hun så opptatt av det at hu såvidt merker jeg blir borte, men nå enser hun ikke noen av godbitene eller beinet jeg har lagt ut. Har nå prøvd meg fram i 2 dager nå, og jeg skjønner egenrlig ikke helt hva jeg skal gjøre. I går varte bjeffinga i hele 40 minutter, og det var ikke vanlig mørk bjeffing, men veldig høy og lys bjeffing til å få vondt i hode av.

Hun er vanligvis en hund som ikke lager en eneste lyd, men hun har tydeligvis forstått nå at det hjelper å lage lyd.
Noen som har noen forslag? Burde jeg starte hjemme-alene treningen helt fra start igjen?

Skrevet
2 hours ago, Maltipoo said:

Hei!
Jeg har ei lita tispe på snart 5 måneder. Hun bodde hos en annen familie fram til hun var 4 måneder, og der var hun godt vant til å være hjemme alene i 5 timer. Når jeg fikk hun startet vi salte men sikkert å venne henne på å være hjemme alene. Startet med en tur på do, så en tur til postkassen osv. Alt dette fikk veldig fint, det eneste var at hun peip litt, men hun la seg fort til ro og begynte å tygge på beinet sitt.

Så etter å ha prøvd oss ut i en mnd følte jeg meg trygg på å være borte i 1 time. Dette gikk helt fint, hun peip litt i starten men det gikk fint.

Så prøvde jeg å utvide til 1 time og 30 minutter. Det gikk veldig fint når jeg dro. Men når samboeren min kom hjem etter 1 time syntes han at hu peip så fælt så han slapp hu ut. Det samme skjedde dagen etter, men da småbjeffa hun litt når han kom hjem

Og nå er hun helt umulig. 2 dager siden greie hun fint å være hjemme alene, men nå starter hun et uvær og bjeffee og piper som bare det med engang jeg forlater rommet. Jeg legger igjen et tyggebein og vanligvis er hun så opptatt av det at hu såvidt merker jeg blir borte, men nå enser hun ikke noen av godbitene eller beinet jeg har lagt ut. Har nå prøvd meg fram i 2 dager nå, og jeg skjønner egenrlig ikke helt hva jeg skal gjøre. I går varte bjeffinga i hele 40 minutter, og det var ikke vanlig mørk bjeffing, men veldig høy og lys bjeffing til å få vondt i hode av.

Hun er vanligvis en hund som ikke lager en eneste lyd, men hun har tydeligvis forstått nå at det hjelper å lage lyd.
Noen som har noen forslag? Burde jeg starte hjemme-alene treningen helt fra start igjen?

Gå en langtur, skikkelig lang så hunden er sliten også går du ut. Bjeffer kanskje litt lell, men legger seg bok ned fort om det ikke er noe annet som stresser henne. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har du hunder som krever pelsstell på utstilling er stroller med stellebord gull verdt. Angrer nesten hver gang jeg er på utstilling at jeg ikke har det, men stiller ikke så mye at jeg synes jeg kan bruke mange tusen på det. Det krever jo at hundene kan være i strolleren uten å ødlegge den da. Metallbur er tungt å bære med seg sammen med alt annet, men er jo sikrere enn stoffbur/stroller. Selv bruker jeg stoffbur, mest på agility men også utstilling, dog er jeg avhengig av lås til glidelåsen når jeg har med eldste da han kan åpne glidelås. (Har Maelson slev)
    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...