Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!
Jeg har ei lita tispe på snart 5 måneder. Hun bodde hos en annen familie fram til hun var 4 måneder, og der var hun godt vant til å være hjemme alene i 5 timer. Når jeg fikk hun startet vi salte men sikkert å venne henne på å være hjemme alene. Startet med en tur på do, så en tur til postkassen osv. Alt dette fikk veldig fint, det eneste var at hun peip litt, men hun la seg fort til ro og begynte å tygge på beinet sitt.

Så etter å ha prøvd oss ut i en mnd følte jeg meg trygg på å være borte i 1 time. Dette gikk helt fint, hun peip litt i starten men det gikk fint.

Så prøvde jeg å utvide til 1 time og 30 minutter. Det gikk veldig fint når jeg dro. Men når samboeren min kom hjem etter 1 time syntes han at hu peip så fælt så han slapp hu ut. Det samme skjedde dagen etter, men da småbjeffa hun litt når han kom hjem

Og nå er hun helt umulig. 2 dager siden greie hun fint å være hjemme alene, men nå starter hun et uvær og bjeffee og piper som bare det med engang jeg forlater rommet. Jeg legger igjen et tyggebein og vanligvis er hun så opptatt av det at hu såvidt merker jeg blir borte, men nå enser hun ikke noen av godbitene eller beinet jeg har lagt ut. Har nå prøvd meg fram i 2 dager nå, og jeg skjønner egenrlig ikke helt hva jeg skal gjøre. I går varte bjeffinga i hele 40 minutter, og det var ikke vanlig mørk bjeffing, men veldig høy og lys bjeffing til å få vondt i hode av.

Hun er vanligvis en hund som ikke lager en eneste lyd, men hun har tydeligvis forstått nå at det hjelper å lage lyd.
Noen som har noen forslag? Burde jeg starte hjemme-alene treningen helt fra start igjen?

Skrevet
2 hours ago, Maltipoo said:

Hei!
Jeg har ei lita tispe på snart 5 måneder. Hun bodde hos en annen familie fram til hun var 4 måneder, og der var hun godt vant til å være hjemme alene i 5 timer. Når jeg fikk hun startet vi salte men sikkert å venne henne på å være hjemme alene. Startet med en tur på do, så en tur til postkassen osv. Alt dette fikk veldig fint, det eneste var at hun peip litt, men hun la seg fort til ro og begynte å tygge på beinet sitt.

Så etter å ha prøvd oss ut i en mnd følte jeg meg trygg på å være borte i 1 time. Dette gikk helt fint, hun peip litt i starten men det gikk fint.

Så prøvde jeg å utvide til 1 time og 30 minutter. Det gikk veldig fint når jeg dro. Men når samboeren min kom hjem etter 1 time syntes han at hu peip så fælt så han slapp hu ut. Det samme skjedde dagen etter, men da småbjeffa hun litt når han kom hjem

Og nå er hun helt umulig. 2 dager siden greie hun fint å være hjemme alene, men nå starter hun et uvær og bjeffee og piper som bare det med engang jeg forlater rommet. Jeg legger igjen et tyggebein og vanligvis er hun så opptatt av det at hu såvidt merker jeg blir borte, men nå enser hun ikke noen av godbitene eller beinet jeg har lagt ut. Har nå prøvd meg fram i 2 dager nå, og jeg skjønner egenrlig ikke helt hva jeg skal gjøre. I går varte bjeffinga i hele 40 minutter, og det var ikke vanlig mørk bjeffing, men veldig høy og lys bjeffing til å få vondt i hode av.

Hun er vanligvis en hund som ikke lager en eneste lyd, men hun har tydeligvis forstått nå at det hjelper å lage lyd.
Noen som har noen forslag? Burde jeg starte hjemme-alene treningen helt fra start igjen?

Gå en langtur, skikkelig lang så hunden er sliten også går du ut. Bjeffer kanskje litt lell, men legger seg bok ned fort om det ikke er noe annet som stresser henne. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...