Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Noen som har erfaring med lavt stoffskifte hos aktive hunder?

Har en Riesenschnauzer "på prøve" som vi ønsker å ta over, men som har lavt stoffskifte og går på tabletter for det. Generelt i fin form, men blir litt usikker når jeg leser:

Man skal imidliertid være klar over at den ikke nødvendigvis egner seg godt som brukshund, da en hund som går på tyroxintabletter ikke vil ha samme muligheten til å regulere sitt tyroxinnivå i forhold til aktiviteten som en normal hund ha

Er innimellom på lengre turer, kan fint finne på å gå 14 timer på en dag uten noe særlig med pauser, eller dra på telttur med lange etapper flere dager etter hverandre hvor jeg vil ha en hund som kan trekke på ski eller bære mye i kløven. Vil det i det hele tatt gå med en hund som får medisiner for lavt stoffskifte? Vil jo ikke variere ganske mye hvor aktive vi er, avhengig av om vi er i "jobbhverdagen" eller tar en langtur på fjellet en uke.

Skrevet

Nå bruker ikke jeg hunden min superaktivt, men all erfaring er vel bedre enn "ikkeno".

Jeg merker at energinivået er opp og ned. Noen uker ligger hun godt i sela hele turen og er utømmelig for energi, andre dager må jeg nesten hale henne etter meg. Jeg er nøye med at hun får pillene på samme tidspunkt og ikke med mat. Det er en rolig hund, men i perioder er det som om det ikke er noen hjemme der inne. Stoffskiftet er fint i følge dyrlege. Jogge-/turmotivasjonen er også varierende selv om jeg vet at dette er noe hun brenner for. Jeg synes energinivået var jevnere som unghund - da var hun alltid "på" og full av energi i skogen.

Stoffskitet gjør også at jeg må passe veldig på maten hennes og hun er alltid på slankern. Dumt å ikke kunne gi henne litt ekstra i perioder uten at hun går opp en halv kilo.

Skrevet (endret)

Fant ut nå at hunden ikke har noen aktiv forsikring, som også betyr at vi ikke vil få dekket stoffskifte-relaterte problemer på forsikringa når vi oppretter det. Vet dere hvor mye vi kan forvente at det koster med medisiner og jevnlige sjekker hos dyrlege 1-2 ganger i året?

Endret av Barras
Skrevet
35 minutter siden, Barras skrev:

Fant ut nå at hunden ikke har noen aktiv forsikring, som også betyr at vi ikke vil få dekket stoffskifte-relaterte problemer på forsikringa når vi oppretter det. Vet dere hvor mye vi kan forvente at det koster med medisiner og jevnlige sjekker hos dyrlege 1-2 ganger i året?

Jeg betaler 80 kr for pillene (holder 1,5-2 mnd eller noe?). Blodprøver er 1400-ish når stoffskiftet sjekkes. Dette går jo ikke innunder forsikringen siden det er en eksisterende sak (pluss at det er under egenandelsbeløpet).

Skrevet
7 timer siden, Barras skrev:

Fant ut nå at hunden ikke har noen aktiv forsikring, som også betyr at vi ikke vil få dekket stoffskifte-relaterte problemer på forsikringa når vi oppretter det. Vet dere hvor mye vi kan forvente at det koster med medisiner og jevnlige sjekker hos dyrlege 1-2 ganger i året?

kommer an på str på hunden og dose. Forthyron er litt dyrere enn Levaxin som ble gitt tidligere. Tror jeg betalte 450 kr for 250 tabletter til min og det holdt i drøye 2 mnd. Tok èn blodprøve ett år etter at diagonsen var satt, doseringen virket riktig så da sjekket vi ikke mere. 

Skrevet

Takk for info :)

Vi tar en ny blodprøve på ho, og en konsultasjon hos veterinær, så får vi se hva de sier. Står nå å faller på:

- Hva er risikoen for eventuelle senskader som kan bli veldig kostbare? (Siden vi ikke får forsikret stoffskifte-relaterte problemer)

- Hva er risikoen for at hunden ikke vil mer mens vi står midt på vidda - 2 dager fra nærmeste vei? Og om det isåfall er noe annet vi kan gjøre enn å legge ho på pulken / oppi sekken

 

Grøsser med tanke på å gå 3 mil med en Riesenschnauzer i sekken... :blink:

Skrevet

Helt ærlig? Se dere om etter en annen hund. Mtp. bruk trenger dere en frisk og aktiv hund som orker og tåler lange turer. En riesen er ikke akkurat noen liten hund, så om den plutselig ikke vil mer, er det ikke bare å ta den under armen heller liksom. 

Kanskje en pensjonert husky som ikke fungerer i spann eller noe sånt kunne vært noe i stedet? 

  • Like 1
Skrevet (endret)
På 10.10.2018 at 10:52 AM, mushi skrev:

Nå bruker ikke jeg hunden min superaktivt, men all erfaring er vel bedre enn "ikkeno".

Jeg merker at energinivået er opp og ned. Noen uker ligger hun godt i sela hele turen og er utømmelig for energi, andre dager må jeg nesten hale henne etter meg. Jeg er nøye med at hun får pillene på samme tidspunkt og ikke med mat. Det er en rolig hund, men i perioder er det som om det ikke er noen hjemme der inne. Stoffskiftet er fint i følge dyrlege. Jogge-/turmotivasjonen er også varierende selv om jeg vet at dette er noe hun brenner for. Jeg synes energinivået var jevnere som unghund - da var hun alltid "på" og full av energi i skogen.

Stoffskitet gjør også at jeg må passe veldig på maten hennes og hun er alltid på slankern. Dumt å ikke kunne gi henne litt ekstra i perioder uten at hun går opp en halv kilo.

Enig i alt dette. Tispa mi fikk diagnosen for ett års tid siden, da 2,5 år gammel. Jeg merker en betraktelig endring etter vi har funnet riktig dosering, men som før er hun aldeles ikke. Vi er aktive på fjellet, på ski, trener litt agility, lp og triks. Hun er med, og hun er på - men hun lader mye mer og lengre mellom slagene enn de to andre hvor den ene også er eldre enn henne. Jeg merker også at hun har behov for roligere dager/hviledager ved at hun blir seigere på turene og henger litt etter. 

Jeg tror det er veldig individuelt hvor påvirket de er. Om stoffskiftet er mildt, moderat eller mer alvorlig mangel. 

Det er litt å tenke på med en slik hund. En del oppfølging. Mi skal ihvertfall medisineres 2 x om dagen. Det bør være 12 t imellom, ikke slingringsmonn på +/- timer. Det bør gis 30 min før/etter mat. Hun skal gå på dette hele livet, med kontroll 1 gang i året/etter behov. Jeg må også være påpasselig med mengden mat, vekta går fort oppover. 

Jeg personlig hadde ikke tatt til meg en slik hund, men jeg har heller ingen problemer med å ha en slik hund. Man tilpasser seg det meste og blir vandt når man "må", men jeg hadde ikke belaget meg på etter deres ønsker at hunden vil holde mål :) 

Endret av Anooni
  • 4 weeks later...
Skrevet
4 timer siden, Barras skrev:

Tok sjansen på at det går bra :) snakket litt med et par veterinærer og slikt, og de mente det burde gå greit :)

Så bra! :D Masse lykke til med hunden, håper dere får masse masse glede av hverandre fremover :jump:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...