Gå til innhold
Hundesonen.no

Dominante hunder?


Mari

Recommended Posts

Guidelines for Living with the Dominant Dog

You've finished your chores and the popcorn is in the bowl, hot and buttery, and the new video is loaded up. You can't wait to lie back, relax and enjoy the movie you've been dying to see. You slip over to the sofa only to see your beloved pup already sacked out there. "Okay, time to get up!" you tell him. He just looks at you. You grab his collar and try to force him off, he growls, and maybe gives you a warning snap. You decide the floor is just as comfy.

Sound familiar? Then you are living with a dominant dog. You know, the one that growls at you when you come near at mealtime. The one that pulls you all over creation when you go for a walk. The one that barks at you when he wants something, and doesn't stop barking till he gets it. The one that steals food off your counter, or even your plate. These are all signs that your dog feels his status is just above yours. You can change this, and safely, too.

Hiring a trainer or behaviorist accustomed to dealing with dominant behavior should be your first move. Until you find one, and while you are training, practicing these easy steps will aid in getting back your "top dog" status. This is important because your dog understands alpha status. He is already there.

1. You must NEVER allow your dog to sleep on your bed or furniture. This elevates your dog to equal or better status as you. The dog must sleep on the floor at night, in a crate if necessary, and sits or lies on the floor when it is with you.

2. You should always eat your meals before you feed the dog. Your dog must wait until your food is cleared from the eating area, preferably in a down/stay away from the table. The alpha, or top dog always eats first, your dog knows this instinctively, so the first to eat should always be you.

3. Your dogs should always walk through any door AFTER you. Command your dog to sit/stay before going in and out all doors. You must always give a verbal "okay" or other release command before the dog goes through the door. The alpha always precedes the lower status, or omega, members, and they say whether they get to go or stay.

4. Keep all dog toys off the floor, and out of reach of the dog. You initiate and end all playtime with toys. Then you pick up their toys and put them away. Your dog must not make its own decisions, but must look to you for them.

5. Never confront, yell at, hit or shake your dog for inappropriate dominant behavior. It's very likely that the dominant dog will perceive this as a threat and retaliate. Any dominant behavior on the dog's part and you remove him from the area with as little emotion as possible and isolate him for 5 minutes or give him the cold shoulder. Don't use his crate if that is his bed. You can put him in the bathroom with the door closed for a few minutes.

6. Always make your dog work for petting or other rewarding attention. A simple sit or down command qualifies as work. You should not give any reward without the dog doing something to earn it.

7. ALWAYS praise for good, appropriate, correct behavior. It just makes good common sense.

8. Finally, BE CONSISTENT! If you are not consistent with these practices, your dog can become confused and his behavior erratic. Everyone in the home must treat the dog the same way always.

When dealing with a dominant dog, you can not feel sorry for the way you must treat it. You need to be the benevolent dictator, ruling with a firm, yet loving hand. Remember that your dog is not a human baby, and you must not treat it so. Following these rules actually speaks to the dog in a language he understands

After you have practiced these guidelines for a while, they will become second nature to you. Your dog will become manageable, and will even enjoy life this way, as it gives your dog concrete rules to live by. Dogs love rules!

Diskuter. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kjekt å vite hvis jeg skulle anskaffe en bengalsk tiger :P ^_^ hihi

Her spises det nok før matmor og ligges i sofaen, ja. :( I senga også. Leker og bein ligger rundt omkring. Gjerne akkurat der man skal sette seg. Aldri falt meg inn (før jeg begynte å henge på diverse fora) at hundene skulle ville overprøve lederrollen min. (gidder ikke debatten om hvorvidt artene konkurrerer innen samme rangstruktur). Det henger kanskje igjen fra hestedagene mine (eng fullblods, araberhingst mm). Man bruker liksom hjernen og samarbeid, tillit og belønning og ikke makt/tvang/krig som liten tynn jente overfor noen hundre kilo dyr med store tenner foran og metallsko under, nervene utenpå huden og en masse hormoner. Nytter ikke å klype i øret liksom. Så en tøff men mindre lur mann gjøre det en gang (mot en nervøs araberhingst inne i en liten bås), gikk dårlig gitt ;) Han ble såvidt reddet ut av de små hestejentene som den rasende (og redde) hingsten stolte på som dermed kunne gå uskadd i mellom.

Noe av det er vel en selvfølge da (som vanlig trening i selvbeherskelse :P uten å tenke på dominans). Sitt for matskål o.l. er jo praktisk. Sitt mens mor låser ytterdøra er også praktisk. Ene gangen jeg ikke gjorde det forstuet jeg fingeren :rolleyes: da hund og hånd var på hver sin side av dørkarmen og unghunden været et spor og bykset til. Doggie-zen er vel kjekt å trene uansett tøff hund eller ikke. Og har selv to hunder som trolig (har aldri testet) ville reagert med forsvaraggresjon på "inappropriate dominant behavior" (vold/positiv straff), den ene fordi han er en svak, signalsensitiv miniatyr, den andre fordi han er en urhund hvor naturlig reaksjon på trussel er flukt eller forsvar, og ikke smisking ala engelsk setter. Men "dominante" er ingen av dem. Finner seg i alt og kan plukke mat ut av munnen på dem om jeg skulle trenge det. Siste er/blir (snart 2år) vel ganske dominant (men ikke aggressiv/bråkete) mot hannhunder bare, men er klart førermyk likevel. Har igrunnen aldri kjent en hund jeg vil kalle dominant (mot voksne folk) jeg. :P Og kjenner da flere rottiser, riesen, weimeraner hann (og "bortskjemte" miniatyrer) osv. Har jeg bare vært veldig "heldig", eller er dette et noe overvurdert fenomen? Har møtt mange nervøse/usikre hunder som eieren har kalt dominante dog (for oppførsel jeg ville kalt manglende innlæring av det de ber hunden å gjøre, f.eks innkalling, eller usikkerhet/ demping/liten tillit eller stress/lek/valpeatferd), spesielt schæfer og dobermenn eiere av en eller annen grunn. Oftest er det "tøffe mannfolk" jeg har hørt snakke om at bikkja deres er så dominant (mot dem) og så stri, gjerne en liten jakt setter, spaniel e.l. :P Og hørt flere av dem kalle mine gutter "oj, dominant" på vaklende grunnlag (naturlig høy haleføring, ene har koseprating med flokkmedlemmer som kan ligne på knurring o.l.). Noen av rasene som kalles stri/dominante i eldre litteratur, er vel også bare litt selvstendige (mynde/katteaktig) og psykisk sensitive som f.eks xolo og basenji. Hvis man måler dette etter gjeterhund/apportør-standard så ser det kanskje dominant ut? Ikke vet jeg. Inntil jeg har fått det motsatte bevist velger jeg å fortsette å tro at de færreste hunder er ute etter verdensherredømme jeg da. Kall meg evt naiv. ;)

Hmm hvilket underforum ligger dette under da tro *forvirret av det nye systemet* Var ikke meningen å (evt) skrive i det "slemme" forumet hihi Til det er jeg alt for tantete og pasifistisk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige uke gikk vi tur i byen og så en voksen dame med en stor hann, som stoppet da den så oss på den andre siden av gaten. Og stirret, mens den lente seg fremover. Da valgte vi å gå en annen vei - en omvei rundt et par kvartaler, for det virket ikke veldig trygt: Eier TURDE ikke ta i hunden, da slang den med tennene etter henne. Så hun stod der og tviholdt.

Et annet sted der vi pleide å passere gjennom bodde det en trivelig ekvipasje, en dame med akita som hadde drept en annen hund før, og som dama fremdeles ikke klarte å håndtere - hun klarte hverken å få hunden med seg, eller kommandere den til å komme med henne, når den så en annen hund og den stod i bånd... da beit den etter henne.

Hyggelig?

Du ser sånne også. Og det er for sånne tullinger, som ikke klarer å få inn kontroll over hunden på hyggelig vis fra første stund fordi de dikker eller undervurderer hva hunder blir - nemlig store! - at slike regler lages. Det blir å prøve å få det inn med teskje...

På gamlerasen husker jeg et besøk hos oppdretteren som ledet raseklubben; skulle de ha sine hunder ned fra sengen, måtte de nappe litt i hjørnet av lakenet eller hente bånd og ta på - hundene lå og viste tenner til eierne. Men valper satte de på dem - og gav vel "gode råd" til sine valpekjøpere!

Det virker uvirkelig - men det er noen slike rundt. Jeg blir like forbløffet over HVEM de kan være. Selv dyktige pedagoger/psykologer for FOLK har ifølge mine kontakter vært på kurs - med UTROLIG ulydige og ubehagelige hunder...

Og i USA har ting kommet endel lenger enn her, ifølge en hundetrener jeg kjenner der borte - det er sånn en menneskeliggjøring, at de glemmer det er dyr som trenger litt regler innimellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige uke gikk vi tur i byen og så en voksen dame med en stor hann, som stoppet da den så oss på den andre siden av gaten. Og stirret, mens den lente seg fremover. Da valgte vi å gå en annen vei - en omvei rundt et par kvartaler, for det virket ikke veldig trygt: Eier TURDE ikke ta i hunden, da slang den med tennene etter henne. Så hun stod der og tviholdt.

Et annet sted der vi pleide å passere gjennom bodde det en trivelig ekvipasje, en dame med akita som hadde drept en annen hund før, og som dama fremdeles ikke klarte å håndtere - hun klarte hverken å få hunden med seg, eller kommandere den til å komme med henne, når den så en annen hund og den stod i bånd... da beit den etter henne.

Hyggelig?

Du ser sånne også. Og det er for sånne tullinger, som ikke klarer å få inn kontroll over hunden på hyggelig vis fra første stund fordi de dikker eller undervurderer hva hunder blir - nemlig store! - at slike regler lages. Det blir å prøve å få det inn med teskje...

På gamlerasen husker jeg et besøk hos oppdretteren som ledet raseklubben; skulle de ha sine hunder ned fra sengen, måtte de nappe litt i hjørnet av lakenet eller hente bånd og ta på - hundene lå og viste tenner til eierne. Men valper satte de på dem - og gav vel "gode råd" til sine valpekjøpere!

Det virker uvirkelig - men det er noen slike rundt. Jeg blir like forbløffet over HVEM de kan være. Selv dyktige pedagoger/psykologer for FOLK har ifølge mine kontakter vært på kurs - med UTROLIG ulydige og ubehagelige hunder...

Og i USA har ting kommet endel lenger enn her, ifølge en hundetrener jeg kjenner der borte - det er sånn en menneskeliggjøring, at de glemmer det er dyr som trenger litt regler innimellom.

du får da sagt det.. :D

men det er nok ikke lett for en psykolog heller å få orden på hunden sin når det ikke er noen som betaler han 1000 kr timen for å gjøre dette. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, interessant for her syntes jeg bildene ble blandet. Man snakker om dominans og alfa, men benytter (etter pkt 3 ihvertfall) de "snille" metodene.

Husker jeg snakket med Runar Næss om dette med hvem som går først gjennom dører. Jeg har alltid hatt flere hunder på en gang, og hadde aldri observert at de hadde noen "hierarkisk rekkefølge" når de gikk gjennom dører (feks når de skulle styrte på kjøkkenet for det var mat-tid). Han var ikke sikker på dette med ulvene i forhold til dette - for "det er ikke dører ute i naturen". Og dette med å spise før og etter, tja.. skader sikkert ikke men jeg er ikke sikker på at det er nødvendig.

Det med å ligge høyt, tja.. har du en hund som man ikke får ned av sofaen, skal man selvfølgelig ikke tillate den å gjøre det. Om det har noe som helst med at den føler den har "samme" status som eier - eller om den reagerer aggressivt for den blir redd av å bli dratt i og kjeftet på, sånn ut av det blå, det er jo ikke godt å si. Hovedsaken er at man har styring på siutasjonen.

Når jeg ser de rådene, så synes jeg de fleste er svært fornuftige (selvom jeg er dypt uenig i forklaringsmodellen), for de gir hunde-eier kontroll og styring - og det er viktig. Jeg grøsser av de eksemplene Akela kommer med - har også sett sånne hvor jeg bare snur for jeg er redd hunde-eier ikke klarer å holde hunden. Slike leveregler som omtalt ovenfor, bidrar til å bedre forhold hund/eier og dermed også hele hundeholdet - men om de ville være "nok" til å fikse feks dette med hunden som biter eier som overslagshandling - det tviler jeg ærlig talt på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hmmm, interessant for her syntes jeg bildene ble blandet. Man snakker om dominans og alfa, men benytter (etter pkt 3 ihvertfall) de "snille" metodene.

Husker jeg snakket med Runar Næss om dette med hvem som går først gjennom dører. Jeg har alltid hatt flere hunder på en gang, og hadde aldri observert at de hadde noen "hierarkisk rekkefølge" når de gikk gjennom dører (feks når de skulle styrte på kjøkkenet for det var mat-tid). Han var ikke sikker på dette med ulvene i forhold til dette - for "det er ikke dører ute i naturen". Og dette med å spise før og etter, tja.. skader sikkert ikke men jeg er ikke sikker på at det er nødvendig.

Det med å ligge høyt, tja.. har du en hund som man ikke får ned av sofaen, skal man selvfølgelig ikke tillate den å gjøre det. Om det har noe som helst med at den føler den har "samme" status som eier - eller om den reagerer aggressivt for den blir redd av å bli dratt i og kjeftet på, sånn ut av det blå, det er jo ikke godt å si. Hovedsaken er at man har styring på siutasjonen.

Når jeg ser de rådene, så synes jeg de fleste er svært fornuftige (selvom jeg er dypt uenig i forklaringsmodellen), for de gir hunde-eier kontroll og styring - og det er viktig. Jeg grøsser av de eksemplene Akela kommer med - har også sett sånne hvor jeg bare snur for jeg er redd hunde-eier ikke klarer å holde hunden. Slike leveregler som omtalt ovenfor, bidrar til å bedre forhold hund/eier og dermed også hele hundeholdet - men om de ville være "nok" til å fikse feks dette med hunden som biter eier som overslagshandling - det tviler jeg ærlig talt på!

OK - jeg kan ikke sånn delquoting.......... men shit au..

Jeg har også flere hunder - og som hos deg så er det ingen som helst system i hvem som går først ut dører og hvem som spiser først osv.

Men grunnen til at det ikke spiller noen rolle for mine hunder er fordi her er status etablert - det er ingen som stiller spørsmål ved mine avgjørelser og ingen som opponerer mot de lover og regler som gjelder (det er ikke så mange) - derfor trenger jeg ikke å pese med sånne "bagateller"

I husholdninger hvor man sliter med å etablere ett klart forhold mellom hund/eier så tror jeg at sånn først ut av døra og mat sist osv. har noe for seg - ikke så mye kanskje i forhold til dominans osv. - men jeg har stor tro på å etablere rutiner i hundeholdet - rutiner som gjør at eier blir forutsigbar i forhold til hunden - for det er jo det det handler om at hunden lærer å forholde seg til de regler eier lager.

Jeg tror at regler er bra for de som diller og daller med sine firfotinger - en klar definisjon på do and not to do som er enkelt å forholde seg til og som skaper ro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK - jeg kan ikke sånn delquoting.......... men shit au..

I husholdninger hvor man sliter med å etablere ett klart forhold mellom hund/eier så tror jeg at sånn først ut av døra og mat sist osv. har noe for seg - ikke så mye kanskje i forhold til dominans osv. - men jeg har stor tro på å etablere rutiner i hundeholdet - rutiner som gjør at eier blir forutsigbar i forhold til hunden - for det er jo det det handler om at hunden lærer å forholde seg til de regler eier lager.

Jeg tror at regler er bra for de som diller og daller med sine firfotinger - en klar definisjon på do and not to do som er enkelt å forholde seg til og som skaper ro.

Flir.. kan ikke delquoting jeg heller - det er liksom alt eller intet.. (men jeg klarer å ta bort noe ihvertfall).

Veldig enig med deg Merete at dette med forutsigbarhet og rutiner er enormt viktig, ikke bare for usikre hunder - men også for usikre eiere! Forutsigbarhet er i det hele tatt noe av det viktigste i et hundehold, om det er et strengt regime med mye bank men forutsigbart, så jeg tror jeg faktisk det er langt bedre enn et "snillt" men usikkert regime.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flir.. kan ikke delquoting jeg heller - det er liksom alt eller intet.. (men jeg klarer å ta bort noe ihvertfall).

Forutsigbarhet er i det hele tatt noe av det viktigste i et hundehold, om det er et strengt regime med mye bank men forutsigbart, så jeg tror jeg faktisk det er langt bedre enn et "snillt" men usikkert regime.

--------------------------------

Får ikke til denne quotingen jeg heller :thumbs:

Ja, jeg er helt enig i at forutsigbarhet er noe av det viktigste. Dette er det jo forsket mye på også både på folk, rotter og hunder både innen medisin og psykologi/psykiatri.

Men jeg håper du ikke mente at et "snillt" regime ikke kan være forutsigbart..? :lol: Her er vi kjempeforutsigbare , delvis bare automatisk fordi jeg ER kjedelig og forutsigbar :P , men delvis pga at det er positivt/ viktig for hundene. Og man lærer jo inn regler og rutiner selv om man er "snill", men bare med en annen begrunnelse (oftest en praktisk grunn for mitt vedkommende) og med en annen innlæring. Doggie-zen f.eks (som vi snille-linjen liker å drive med :P ) er vel ganske likt det som jeg har sett under skt. lederskapsøvelser i noen gamle bøker ("den forbudte godbiten" øvelse osv) , bare lært inn annerledes. :) Hvis ikke jeg har misforstått veldig her nå. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: takk til deg som fikset på qoutingen min :thumbs: Det var sånn det var ment å skulle bli :lol:

Hehe, jeg pynter litt så det ikke blir så tungt leselig rundt om "her nede", dere skriver jo så langt ofte ;) Har forresten skrevet et lite Quotekurs på Generelle Diskusjoner, spør der om det ikke går opp et lys eller to :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...