Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Gira har vel i et par uker nå vist tegn på innbildt svangerskap. Vil gjerne ut å grave, og benytter seg av enhver liten sjanse. Hun er urolig og har hatt flere kvelder nå hvor hun bare skal sitte helt inntil meg mens hun peser og stresser. Har lagt vekk alle lekene, da det virket som hun brukte de som valper. 

Idag ble jeg vekt av en veldig urolig hund. Hun peser og stresser veldig. Hun hadde funnet en leke når jeg sto opp, og bærte rundt på den en stund. Jeg gjemte den når vi gikk ut på en luftetur, så nå skal det ikke være flere leker tilgjengelig. 

 

Men er det noen som har noen gode råd? Hun har hatt innbildt etter tidligere løptider også, men aldri så ille som denne gangen. Ene gangen prøvde vi galastop, men det var da hun fikk første tegn på at noe er galt med hjertet. Ikke sikkert det har sammenheng med galastopen i det heletatt, men syns det er skummelt å sjanse med etter forrige forsøk. Uansett er det vel altfor sent å begynne med det nå.

Regner med det går over av seg selv snart, men tenkte uansett å høre om noen har noen gode råd? Hun har det ikke mye godt sånn som det er nå.. 

Edit: Her er en liten videosnutt til hva jeg våknet til. Hun oppfører seg altså likt selv om jeg selvfølgelig har fjernet leken.

 

Endret av laikamor
Skrevet

Sliten hund har brukt å gi en forskjell her iallefall. Varga ble også veldig oppsatt på å ligge under/inni ting som kunne minne om huler så jeg brukte stort sett å finne frem tøyburet hennes når det sto på, der roet hun seg ganske fint. Mye fysisk fostring, Varga var ikke så god på mental trening og ble ikke Noen bedre når hun ble innbilt så det droppa vi, men det funker nok sikkert like bra det og på hunder som liker det. Noen sier gi lite mat. Usikker på om det er bare pga melkeproduksjon eller om det også skal hjelpe på alt det andre rundt innbilt. Og mye kos.

Varga var litt variabel. De fleste gangene gikk det veldig fint. Merkbar forandring under innbilt, men ikke noe stort problem alt i alt, men en og annen gang ble hun helt forstyrra, fikk ille separasjonsangst bla i disse periodene. Da måtte jeg bare gi galastop, da var det ikke noe annet som hjalp.

Skrevet
Akkurat nå, Malamuten skrev:

Sliten hund har brukt å gi en forskjell her iallefall. Varga ble også veldig oppsatt på å ligge under/inni ting som kunne minne om huler så jeg brukte stort sett å finne frem tøyburet hennes når det sto på, der roet hun seg ganske fint. Mye fysisk fostring, Varga var ikke så god på mental trening og ble ikke Noen bedre når hun ble innbilt så det droppa vi, men det funker nok sikkert like bra det og på hunder som liker det. Noen sier gi lite mat. Usikker på om det er bare pga melkeproduksjon eller om det også skal hjelpe på alt det andre rundt innbilt. Og mye kos.

Varga var litt variabel. De fleste gangene gikk det veldig fint. Merkbar forandring under innbilt, men ikke noe stort problem alt i alt, men en og annen gang ble hun helt forstyrra, fikk ille separasjonsangst bla i disse periodene. Da måtte jeg bare gi galastop, da var det ikke noe annet som hjalp.

Lite mat går egentlig av seg selv.. Hun vil heller grave den ned enn å spise den. Turer har det blitt litt dårlig med i det siste, fordi hun har virket ganske slapp. Med tanke på hjerteproblemene så har vi ikke villet pushet henne. Men det kan godt hende at det bare er innbildt svangerskap som har gjort henne slapp. Litt vanskelig å vite, egentlig. Veldig forskjellig idag fra tidligere i uka, da. På tur idag dro hun som besatt hjemover hele veien, og det var tydelig at hun bare ville hjem, ikke pga hjertet. 

Hun har ligget oppå/inntil meg hele dagen. Fikk ikke gå på do i fred engang, da åpnet hun døra og kom etter. Så håper det roer seg. Spent på hvordan det gikk når jeg reiste for å gå på jobb. Pappa kom hjem litt senere, så hun ble ikke så lenge alene (Mio er også hjemme da). Håper hun roet seg.

Men takk for tips! Skal se om ikke vi får ta en litt lengre tur imorgen. Har jo fått sjekket hjertet nå, og det var ikke noe som tydet på at hun sliter veldig med det akkurat nå hvertfall.

Skrevet

Ta bort alt av leker, øk på mosjon og mindre mat og ellers må man bare la det gå sin gang. Er hunden plaget med mye melkespreng så ville jeg gitt galastop.   Prøv å få hunden på andre tanker med aktiviseing , men også ta hensyn til at hunden ikke er helt seg selv. (trenger ikke kreve så mye i den perioden)

 

  • Like 1
Skrevet (endret)
15 hours ago, laikamor said:

Lite mat går egentlig av seg selv.. Hun vil heller grave den ned enn å spise den. Turer har det blitt litt dårlig med i det siste, fordi hun har virket ganske slapp. Med tanke på hjerteproblemene så har vi ikke villet pushet henne. Men det kan godt hende at det bare er innbildt svangerskap som har gjort henne slapp. Litt vanskelig å vite, egentlig. Veldig forskjellig idag fra tidligere i uka, da. På tur idag dro hun som besatt hjemover hele veien, og det var tydelig at hun bare ville hjem, ikke pga hjertet. 

Hun har ligget oppå/inntil meg hele dagen. Fikk ikke gå på do i fred engang, da åpnet hun døra og kom etter. Så håper det roer seg. Spent på hvordan det gikk når jeg reiste for å gå på jobb. Pappa kom hjem litt senere, så hun ble ikke så lenge alene (Mio er også hjemme da). Håper hun roet seg.

Men takk for tips! Skal se om ikke vi får ta en litt lengre tur imorgen. Har jo fått sjekket hjertet nå, og det var ikke noe som tydet på at hun sliter veldig med det akkurat nå hvertfall.

Skjønner bekymringen, men vil jo tro det er verre å stresse enn å gå en tur eller trene kontrollert ? trenger jo ikke nødvendigvis å være så høyintensivt 

Endret av Malamuten
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...