Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kjæresten min har en veldig dominant og stor jakthund. Hun har den siste tiden vist seg å være svært aggressiv mot andre hunder, uavhengig kjønn, størrelse eller alder. Her om dagen bet hun helt uoppfordret en valp i nakken slik at valpen fikk alvorlige bittskader. Jeg har også observert flere hunder bli så redd synet av henne at de har tisset på seg. Hun har i tillegg angrepet min hund helt uoppfordret flere ganger. Min hund er en hannhund med ganske mild personlighet, så alt dette har resultert i at han er veldig redd når hun er i nærheten. Jeg kan ikke se noen rød tråd i disse angrepene, det virker som det er helt tilfeldig. Et par millisekunder før hun angriper, blir hun helt stiv i kroppen og halen står rett opp, men det er for knapp tid til at jeg får reagert. 

Nå er det dog en stund siden hun har angrepet min hund, men jeg mistenker at det er fordi han gjør seg veldig liten når hun er i nærheten. Kjæresten min har selvfølgelig tatt tak og får henne til å ligge på samme sted når de er på besøk - likevel er hunden min er fortsatt like nervøs når hun er der. Hver gang hun nærmer seg blir han helt stiv og livredd i blikket. Er det noen som har noen tips til hva vi kan gjøre med dette? Jeg har ingen erfaring med aggressive hunder fra før av.

Skrevet

Er det inne/ute/begge deler? Er det med en gang de møtes eller varierer det? Er det i situasjoner hvor det er noen ressurser i nærheten (folk, leker, mat, pinner eller hva som helst som kan ha verdi for hunden)? Hvor gammel er tispa? Hvordan er den som type(stressa/urolig/rolig/engstelig)? Hvordan er den til folk?

Om den bare hopper på alt som kryper og går ved første mulighet så høres det jo rett og slett ut som det kan være noe skikkelig galt med hunden.. Men om den kan tolerere din til en viss grad nå så er det kanskje ikke fult så ille som jeg fikk inntrykk av på første halvdel. At noen tisper ikke liker (andre sine) valper er dessverre ikke helt unormalt, men at en tispe ikke skal kunne tolerere en mild, konfliktsky og rolig hannhund sånn til vanlig er litt merkelig. Men er det type ressursforsvar som er trigger feks så er det litt mer logisk igjen. 

Nå vet jo ikke jeg hvorfor, men sånn generelt sett, gå mye tur sammen, i bånd, hvor hundene er under kontroll, men får observere hverandre, bli trygge på hverandre og bygge opp sammhold og flokkfølelse. Jeg ville holdt ressurser unna ihvertfall i starten uansett om dere misstenker ressursforsvar eller ikke, bare for å ta vekk så mange mulige triggere som mulig. Hold begge hundene under kontroll når dere kommer/går, møtesituasjoner er typiske settinger hvor det fort kan smelle, da er man oppspilt og ting eskalerer raskere. Ville tatt god tid innendørs, i starten nå kan de godt være adskilt (av grind) så de ser hverandre og lukter hverandre, men ikke nødvendigvis kan få tak i hverandre, eller i bånd, eller under lydighet eller ja, bare vær litt føre var, men pass på at det blir gjort på en måte hvor dere ikke bare går å er anspente og bare fyrer opp situasjonen mer. Så får dere heller slippe opp litt og litt gradvis ettersom hundene blir kjent og vant til hverandre osv og dere kanskje får noen formening om hva som evt er trigger, om det er noen. 

Men situasjoner hvor hundene blir oppspilte, hvor de har vært fra hverandre og møtes igjen osv, da er det greit å være forsiktig, lenge, kanskje alltid.

Skrevet

Dette er ingen dominant hund. En dominant hund vil ikke angripe andre som underkaster seg på den måten du beskriver, eller valper for den del.

Kan hunden ha vondt noe sted? Særlig hvis dette har oppstått plutselig bør det foretas en grundig sjekk hos veterinær.

Ellers er ressursforsvar og/eller usikkerhet de vanligste grunnene til hundeaggresjon. Uansett får du flere gode råd av @Malamuten over her. Pass på at hundene er trygge, og at hun ikke får muligheten til å angripe noen, altså hold avstand til andre hunder. Gå tur sammen, vær sammen men uten mulighet for at de får komme helt bort til hverandre, osv. Men vær også forsiktig med å binde henne eller bruke bur, da det kan trigge forsvaret hennes ytterligere om den andre hunden nærmer seg. At kjæresten din holder henne i bånd hos seg kan være en løsning. Selv ville jeg ikke tatt sjansen på å bare ha henne liggende på kommando, for din egen hunds skyld ville jeg hatt fysisk kontroll på henne til enhver tid når dere er sammen, så lenge du ikke kan stole på henne.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...