Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Den siste tiden har hunden min på 10 mnd begynt å virke veldig usikker i møtesituasjoner. Han har vært "verdens enkleste" valp inntil puberteten plutselig startet for en tid tilbake. Plutselig endret mange ting seg; han bjeffer - noe han omtrent aldri har gjort tidligere, er mer urolig inne til tross for god fysisk og mental aktivisering, og når vi for eksempel går tur i skogen og det kommer noen i møte med oss, så bråstopper han og vil helst løpe motsatt vei (dette er uavhengig om de som kommer gående har med hund eller ikke). Han ser faktisk litt redd ut :( Setter seg like bak meg (med stramt bånd fordi han ikke kommer lengre vekk) og ser mot de som kommer i møte. Vanskelig å snakke til han, det virker som ørene er stengt helt av. Men når de som kommer mot oss er helt på høyde med oss, så kan han hoppe frem i "lekestilling" og bjeffe og styre... Han får som regel ikke hilse på de møtende heller, men når vi går videre etterpå så løper han villmann (jager fremover). Kommer denne oppførselen fordi han vil hilse/leke, eller fordi han er usikker? Vet ikke helt hva jeg skal gjøre i disse situasjonene, prøver å komme meg litt på avstand der det er mulig slik at passeringen ikke blir så intens, men på en smal skogsti med mye kratt og skog rundt er det ikke like lett når man plutselig møter noen en sjelden gang.

Vi har vært med på flere kurs, og han sliter med å forholde seg til meg på treningsbanen nå for tiden, da han ofte er helt ufokusert. Nesen går rett i bakken og han piper og bjeffer.. Har fått høre at det nok har med alderen å gjøre, men hvordan skal jeg takle det best mulig slik at han blir trygg på ting til han blir voksen? Han blir utrolig lett stresset for tiden, plutselig går han rundt inne og peser, og puster kjempefort, noe jeg aldri før har opplevd! Mulig han bare er utrolig hormonell for tiden og alt bare blir surr for han, men hjelpe meg :) Er dette bare typisk unghund eller??

Det skal sies at oppi alt dette så fungerer han ofte veldig fint - vi øver mye på kontakt, lett lydighet og ro-trening. Det er bare de tingene som nevnt over som har oppstått den siste tiden som jeg er redd for å forsterke hvis jeg takler det på feil måte. 

Skrevet

Mye av det hørtes ut som en typisk unghund :) Min tispe på sju år, kan bli usikker i møtesituasjoner noen ganger, stort sett når hun er hormonpåvirket i større grad enn vanlig. Hvis han ikke viste tegn på redsel/usikkerhet som liten, går det nok over. At han stresser, piper og er generelt urolig, har nok med alderen å gjøre. Han har mye «fluer i hodet», og trenger mest av alt at du holder tunga rett i munnen og puster med magen til det går over. Det er bra å fortsette å trene, men noen krav må nok senkes nå når det er vanskeligere for ham å tenke klart. Det går nok helt fint, skal du se! :)

Skrevet

Han var litt usikker noen ganger når han var mindre også, men på en annen måte, nå blir det mer "voldsomt" på en måte. Før virket han bare litt reservert på et vis, og han bjeffet jo ikke. Det var akkurat som puberteten slo til i han og forandret han ganske plutselig.

Håper det går over igjen :) 

Skrevet

1. det tåles at ikke alt håndteres perfekt hele tiden så prøv å ikke tenk så mye på det.

2. fortsett som du har gjort, senk krav, tren på enkle ting og fortsett å jobbe med kontakt og fokus. 

3. i vanskelige situasjoner, prøv å hjelp han gjennom om det går, enten ved større avstand eller ved å putte en godbit foran han og lokke forbi osv. Og om det ikke går så bare låt som ingen ting å gå forbi. Får du ikke gjort noe uansett så er det beste alternativet å gjøre minst mulig utav det så du iallefall ikke forsterker usikkerheten med å enten fremstå som nølende eller presse han mer enn nødvendig. 

Ved å unngå det så mye som mulig og trene enkelt osv så har dere nok et veldig godt utgangspunkt for å komme helskinnet ut på andre siden av denne perioden og den varer antagelig ikke så fryktelig lenge.? har du mulighet kan du jo få plasser det er mer åpent og oversiktlig og prøve å trene mer på hundemøter på en passelig avstand til at du får kontakt, men han får neppe varige men om det blir noen slike måter heller, altså.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @Carro92 kan kanskje tipse om noen? Jeg kommer ikke på noen akkurat nå, men har jo møtt noen i tiden jeg var aktiv i hundesport, så mulig det dukker opp noen navn etterhvert.
    • Hei!  Noen som har erfaring med oppdrettere av Whippet på Østlandet som avler robuste og stødige valper? Som har mye (eller mest) fokus på mentalitet, gemytt og personlighet? (Som kanskje ikke bare lar deg velge den valpen du selv vil, men som prøver å matche personligheter?) Eller er ikke dette vanlig blant whippet?   Spør fordi vi er et hjem med barn, og ikke planlegger utstilling.    På forhånd takk for svar😊 
    • Det er nok en helt normal valp dere har. Det er mye arbeid og tålmodighet, og faser man må gjennom, rett og slett.
    • Vi har møttes ute å gått sammen på litt avstand før de har fått lov til å være løse og leke sammen. Han er ikke spesielt interessert i andre hunder. kan legge til at han er en hun med litt lite tegn. Går fra null til hundre. Han kan ligge å sove og Bergan våkner er det første han gjør å bite, og da voldsomt og ikke kose biting. Vi har ofte skjønt at dette er et tegn på at han må på do og prøver å ta han ut før dette skjer. Vi prøver også å få lagt han, avledet han før han blir overtrøtt, med noe varierende hell. Som sagt går han fra 0-100 når det først starter. vi har vært hos dyrlege og utelukket at det er noe galt. 
    • Når dere er med andre valper, har dere gått litt tur sammen først uten å hilse, eller bare sluppet de sammen for lek? Det er ofte litt voldsomt for dem, og bedre om de får bli vant til hverandre på trygg avstand og tid til å lese hverandre først, før de leker.  Ellers er det nok bare å være konsekvent og holde ut, siden tannfellingen knapt har startet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...