Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Den siste tiden har hunden min på 10 mnd begynt å virke veldig usikker i møtesituasjoner. Han har vært "verdens enkleste" valp inntil puberteten plutselig startet for en tid tilbake. Plutselig endret mange ting seg; han bjeffer - noe han omtrent aldri har gjort tidligere, er mer urolig inne til tross for god fysisk og mental aktivisering, og når vi for eksempel går tur i skogen og det kommer noen i møte med oss, så bråstopper han og vil helst løpe motsatt vei (dette er uavhengig om de som kommer gående har med hund eller ikke). Han ser faktisk litt redd ut :( Setter seg like bak meg (med stramt bånd fordi han ikke kommer lengre vekk) og ser mot de som kommer i møte. Vanskelig å snakke til han, det virker som ørene er stengt helt av. Men når de som kommer mot oss er helt på høyde med oss, så kan han hoppe frem i "lekestilling" og bjeffe og styre... Han får som regel ikke hilse på de møtende heller, men når vi går videre etterpå så løper han villmann (jager fremover). Kommer denne oppførselen fordi han vil hilse/leke, eller fordi han er usikker? Vet ikke helt hva jeg skal gjøre i disse situasjonene, prøver å komme meg litt på avstand der det er mulig slik at passeringen ikke blir så intens, men på en smal skogsti med mye kratt og skog rundt er det ikke like lett når man plutselig møter noen en sjelden gang.

Vi har vært med på flere kurs, og han sliter med å forholde seg til meg på treningsbanen nå for tiden, da han ofte er helt ufokusert. Nesen går rett i bakken og han piper og bjeffer.. Har fått høre at det nok har med alderen å gjøre, men hvordan skal jeg takle det best mulig slik at han blir trygg på ting til han blir voksen? Han blir utrolig lett stresset for tiden, plutselig går han rundt inne og peser, og puster kjempefort, noe jeg aldri før har opplevd! Mulig han bare er utrolig hormonell for tiden og alt bare blir surr for han, men hjelpe meg :) Er dette bare typisk unghund eller??

Det skal sies at oppi alt dette så fungerer han ofte veldig fint - vi øver mye på kontakt, lett lydighet og ro-trening. Det er bare de tingene som nevnt over som har oppstått den siste tiden som jeg er redd for å forsterke hvis jeg takler det på feil måte. 

Skrevet

Mye av det hørtes ut som en typisk unghund :) Min tispe på sju år, kan bli usikker i møtesituasjoner noen ganger, stort sett når hun er hormonpåvirket i større grad enn vanlig. Hvis han ikke viste tegn på redsel/usikkerhet som liten, går det nok over. At han stresser, piper og er generelt urolig, har nok med alderen å gjøre. Han har mye «fluer i hodet», og trenger mest av alt at du holder tunga rett i munnen og puster med magen til det går over. Det er bra å fortsette å trene, men noen krav må nok senkes nå når det er vanskeligere for ham å tenke klart. Det går nok helt fint, skal du se! :)

Skrevet

Han var litt usikker noen ganger når han var mindre også, men på en annen måte, nå blir det mer "voldsomt" på en måte. Før virket han bare litt reservert på et vis, og han bjeffet jo ikke. Det var akkurat som puberteten slo til i han og forandret han ganske plutselig.

Håper det går over igjen :) 

Skrevet

1. det tåles at ikke alt håndteres perfekt hele tiden så prøv å ikke tenk så mye på det.

2. fortsett som du har gjort, senk krav, tren på enkle ting og fortsett å jobbe med kontakt og fokus. 

3. i vanskelige situasjoner, prøv å hjelp han gjennom om det går, enten ved større avstand eller ved å putte en godbit foran han og lokke forbi osv. Og om det ikke går så bare låt som ingen ting å gå forbi. Får du ikke gjort noe uansett så er det beste alternativet å gjøre minst mulig utav det så du iallefall ikke forsterker usikkerheten med å enten fremstå som nølende eller presse han mer enn nødvendig. 

Ved å unngå det så mye som mulig og trene enkelt osv så har dere nok et veldig godt utgangspunkt for å komme helskinnet ut på andre siden av denne perioden og den varer antagelig ikke så fryktelig lenge.? har du mulighet kan du jo få plasser det er mer åpent og oversiktlig og prøve å trene mer på hundemøter på en passelig avstand til at du får kontakt, men han får neppe varige men om det blir noen slike måter heller, altså.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er slett ikke alle som får katter og hunder til å gå sammen. Hva slags hunder har du, og hvor gamle er de? Vi måtte omplassere våre katter, da de og hunden aldri kom overens. Det beste er nok om de kan se hverandre, men ikke komme fysisk bort til hverandre. En kompostgrind er ikke mye til hjelp mot ivrige hunder hvis de er større enn en chihuahua.  Jeg har ikke noe erfaring med dette etter det første forsøket for 20 år siden, så jeg har dessverre ingen gode råd, utover å overhodet ikke la de være løse sammen.
    • Jeg har tatt kompostgrind på døra men hundene bare bryter den opp så det går ikke.
    • Jeg har hunder fra før av og har skaffet meg kattunger. Jeg har hatt kattungene på eget rom. Bytta tepper sånn at de skulle lukte hverandre. Latt hundene være i bånd. Dette funka bra i 2 måneder. Nå på den 3.måneden så har alt snudd. Hundene blir ville når kattungene kommer ut. De bjeffer. Jeg tør ikke å la de gå løs. De gjorde dette først og da var de rolige. Men nå hopper de og bjeffer og er mye mere på. Hva bør jeg gjøre nå? Jeg har gått gradvis frem men kattungene er redde og det er ikke greit.  Er det lurt å ta inn kattungene på ett eget rom ennå? Eller å slippe de løs sammen med løse hunder? Redd hundene blir mere ivrig når de har på bånd på. Og at forventningene da blir skyhøye hver gang de kommer ut. Hvis de var ute og løse sammen hele tiden hadde dem da synes det er mere kjedelig? Vil at de skal godta dem.  Jeg har sikkert gjort noe galt siden folk får jo hunder og katter til å gå sammen når de tar det gradvis. Det har jeg gjort også. Hva bør jeg gjøre nå?
    • Alder opp til 12 uker: Den viktigste sosialiseringsperioden, når valpene ennå ikke har utviklet noen uttalt frykt.
    • Det viktigste rådet når du skal velge mellom disse skolene, er å legge merke til hvor intensivt timeplanen er og de metodiske nyansene i oppførselskontrollen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...