Ungdommer og kjøp av hund/valp

[Aud Stokman]

Jeg har så vondt for å tro at det virkelig er sånn at noen kan gi fra seg hunden sin for å f.eks. gå på skole..

Det er nok mange flere enn de fleste aner som gjør dette, derfor er det så mange hunder som blir omplasseringskasteballer også. Jeg skulle ønske de fleste oppdrettere kunne være litt mere bevisst på dette.

[vipsen]

Spes en type som KO,schæfer,rottweiler,mastiffraser osv.

På GENERELT grunnlag vil jeg si at ønskelig aldersgruppe da er 28-38 sånn omtrendt.

Jeg satt med en million tanker i hodet, men de forsvant såklart.

-Skal alle andre raser enn dette bli "prøvekluter" fram til man liksom endelig kan skaffe seg en Schæfer da (eller andre bruksraser)? "Psshh, ta deg en cocker du, så blir du stor nok til en rottis snart kanskje, selvom det er en rottis som passer ditt bruk"

-Rottis og schæfer, men ikke malle eller dober? Eller briard? Mallen sies å være formel 1 blandt hunder, for å ta et eksempel.

Hva med unge mennesker som da vil utdanne en lavinehund? Eller trene andre bruksgrener? Skal de være avskåret fra å trene med dem som egner seg best de da, før de har nådd en magisk alder? (jo, jeg er veldig klar over at du skrev "generelt grunnlag", men hvem skal bestemme hvem som er unntakene av hvem som kan få lysten på å trene utover det dagligdagse da, magefølelsen til oppdrettere? Hvordan i all verden skal man kunne dokumentere treningslyst og vilje?)

Jeg tror en 16åring kan bli en vel så vellykket hundeeier som en 25- eller 35- åring, kanskje ofte til og med bedre, fordi de ofte har pågangsmot, kunnskapshunger og tid utover det "vanlige". Forutsetningen er såklart foreldre som støtter i ryggen.

Noen som vet hvor mange seriøse ungdommer det finnes på hver useriøs i forhold til hvor mange mannfolk på 30 som trenger seg p*kkforlenger fordi de har begynnende ølvom kontra de seriøse eller jenter på 28 som vil ha veske-chi i forhold til hun på 17 som ville ha en liten agilityhund? Tror man kanskje ville fått seg en aha-opplevelse.

Ville mye heller solgt en hund til en med litt iver og småambisjoner under 18 enn til en som mener en "gølden" er det siste som mangler i bildet "enebolig i rekke, volvo, 2,3 barn og bikkje" og som egentlig ikke har tid eller lyst overhode til å gi en hund det den trenger.

Sukk!

Alder er et tall, kunnskap eller eventuelt iveren til å søke denne (som ofte er større hos unge enn hos eldre, de har ofte bare rett de, uten nødvendigvis å kunne en pøkk) burde absolutt være det man ser mest etter.

[Ricco]

Jeg satt med en million tanker i hodet, men de forsvant såklart.

-Skal alle andre raser enn dette bli "prøvekluter" fram til man liksom endelig kan skaffe seg en Schæfer da (eller andre bruksraser)? "Psshh, ta deg en cocker du, så blir du stor nok til en rottis snart kanskje, selvom det er en rottis som passer ditt bruk"

-Rottis og schæfer, men ikke malle eller dober? Eller briard? Mallen sies å være formel 1 blandt hunder, for å ta et eksempel.

Hva med unge mennesker som da vil utdanne en lavinehund? Eller trene andre bruksgrener? Skal de være avskåret fra å trene med dem som egner seg best de da, før de har nådd en magisk alder? (jo, jeg er veldig klar over at du skrev "generelt grunnlag", men hvem skal bestemme hvem som er unntakene av hvem som kan få lysten på å trene utover det dagligdagse da, magefølelsen til oppdrettere? Hvordan i all verden skal man kunne dokumentere treningslyst og vilje?)

Jeg tror en 16åring kan bli en vel så vellykket hundeeier som en 25- eller 35- åring, kanskje ofte til og med bedre, fordi de ofte har pågangsmot, kunnskapshunger og tid utover det "vanlige". Forutsetningen er såklart foreldre som støtter i ryggen.

Noen som vet hvor mange seriøse ungdommer det finnes på hver useriøs i forhold til hvor mange mannfolk på 30 som trenger seg p*kkforlenger fordi de har begynnende ølvom kontra de seriøse eller jenter på 28 som vil ha veske-chi i forhold til hun på 17 som ville ha en liten agilityhund? Tror man kanskje ville fått seg en aha-opplevelse.

Ville mye heller solgt en hund til en med litt iver og småambisjoner under 18 enn til en som mener en "gølden" er det siste som mangler i bildet "enebolig i rekke, volvo, 2,3 barn og bikkje" og som egentlig ikke har tid eller lyst overhode til å gi en hund det den trenger.

Sukk!

Alder er et tall, kunnskap eller eventuelt iveren til å søke denne (som ofte er større hos unge enn hos eldre, de har ofte bare rett de, uten nødvendigvis å kunne en pøkk) burde absolutt være det man ser mest etter.

Dette ble humor sent på natten! Knall godt skrevet, sitter her og koser meg og ler. Må si at jeg er enig.

[Sushi]

Nå er jeg 17 år men er ikke så lenge til jeg blir 18. Jeg bor hjemma men har en hel kjeller for meg selv

Nå jobber jeg ca 4 timer til dagen, det gir meg nok penger til å kjøpe nødvendig utstur og fór.. Jeg har altid vært flink med penger og sparer vær mnd en del penger tilfelle jeg skulle komme i en krise, men selvfølgelig har jeg foreldrene mine som hjelper meg og! Jeg mener en må se situasjonen an litt,for meg som har interessse, tid og penger til hund så spiller det ikke noen rolle om jeg er 17 eller 30 syns nå jeg Selvfølgelig det kan bli vanskelig for meg når jeg ikke er sikker på hva så sjer med utdannelse og videre jobb bo forhold også videre, men jeg tror at vil man så får man det altid til

[Aud Stokman]

Siden så mange tydeligvis synnes det er greit å selge hund til de helt unge(utenom noen av oss mere nøye oppdrettere da), hvorfor er det da så mange hunder som skal omplasseres med begrunnelse om at eieren skal begynne på skole og ikke kan ha med seg hunden, får unger og hunden går ikke sammen med unger så den må omplasseres, og andre, enda mindre kreative unnskyldninger for å kvitte seg med hunden? Som aktiv oppdretter gjennom veldig mange år ser jeg helt klart at majoriteten av de som vil kvitte seg med hunden er av den yngre garde.

Så dere som er så stor tilhenger av å selge valp til den yngre garde kan kanskje gi et godt svar på dette spørsmålet?

[Toya]

ok hvis man skal ta enkelte av innleggene her på ordet, så kan jo jeg bare gi fra meg toya med en gang da?

jeg har jo schæfer og er så vidt over 20...

å plassere alle mennesker i bås på den måten, blir i mitt hode ganske feil.

Greit at det er enkelte tullinger som man finner på finn.no og andre steder hvor det f eks står, " kjempe søt 5 mnd schæfer hann, selges, pga skole gang, eller slageren allergi".

men ikke la det gå ut over oss andre som faktisk tilrettelegger for hunden våres, og klarer å stimulere den på rett måte.

Og ja, noen mener kanksje at schæfer ikke er noen god første gangs hund. For meg har det faktisk vært det, har lært så utrolig mye av toya, og hadde ikke gitt hennne vekk om jeg så hadde blitt tilbudt jobb av bill gates altså! eller skole i amerika på hans regning!

dette her blei sikkert litt teit skrevet, men det får bare være...

[Aud Stokman]

Greit at det er enkelte tullinger som man finner på finn.no og andre steder hvor det f eks står, " kjempe søt 5 mnd schæfer hann, selges, pga skole gang, eller slageren allergi".

men ikke la det gå ut over oss andre som faktisk tilrettelegger for hunden våres, og klarer å stimulere den på rett måte.

Vel, jeg har skrevet på generell basis, og dere som beholder hunden under skolegang og deres egen reproduksjon til hunden blir gammel og legger forholdene til rette for hunden hele hundens liv, er helt klart i mindretall.

[Ricco]

Siden så mange tydeligvis synnes det er greit å selge hund til de helt unge(utenom noen av oss mere nøye oppdrettere da), hvorfor er det da så mange hunder som skal omplasseres med begrunnelse om at eieren skal begynne på skole og ikke kan ha med seg hunden, får unger og hunden går ikke sammen med unger så den må omplasseres, og andre, enda mindre kreative unnskyldninger for å kvitte seg med hunden? Som aktiv oppdretter gjennom veldig mange år ser jeg helt klart at majoriteten av de som vil kvitte seg med hunden er av den yngre garde.

Så dere som er så stor tilhenger av å selge valp til den yngre garde kan kanskje gi et godt svar på dette spørsmålet?

Må bare si at det er ikke ungdommer som er den gruppen som mest omplasserer hund. Er minst like stor den "voksne" gruppen som "plutselig" får allergi.

[Aud Stokman]

Må bare si at det er ikke ungdommer som er den gruppen som mest omplasserer hund. Er minst like stor den "voksne" gruppen som "plutselig" får allergi.

Der er jeg helt uenig med deg, men kanskje vi snakker om to forskjellige aldersgrupper. Min erfaring er at de mellom 18-25 år er de som hyppigst skal kvitte seg med hunden sin. Jeg snakker kun om egen erfaring, og siden jeg ikke selger hund til noen under 18 år, så faller de selvfølgelig utenom.

[Ricco]

Der er jeg helt uenig med deg, men kanskje vi snakker om to forskjellige aldersgrupper. Min erfaring er at de mellom 18-25 år er de som hyppigst skal kvitte seg med hunden sin. Jeg snakker kun om egen erfaring, og siden jeg ikke selger hund til noen under 18 år, så faller de selvfølgelig utenom.

Jeg snakker og ut fra egen erfaring.

[Inustaff]

Det er stor forskjell på folk.

Må nok "henge ut" venninner og fortelle at hunder har kommet og gått hos dem fra de var 12.

De fikk med seg storesøstera til en bekjent og fikk hentet seg 2 blandingshunder,hos en oppdretter som nektet å gi dem hund uten underskrift fra voksne folk først.

Selvsagt skulle de finne en voksen.De hadde da mye eldre søsken og deres venninner.

Saken var grei og hundene ble hentet sammen med den "voksne" som skrev under på "kjøpet"

Ungene kom hjem med hver sin hund,og faren kunne ikke si nei..for da skulle de rømme huset med hundene.Noe de ble nødt til de første timene.

Disse jentene var aktive i lokale staller,og hadde hundene med seg overalt.Aldri brukte de bånd på hundene..og de utviklet seg til å bli kjempekjekke gutter,godkompiser med min noe eldre hund.

En dag gadd de ikke mer,og faren slapp hundene ut døra mens jentene var på skolen.

Han jaget dem så de aldri mer skulle komme tilbake.

Det gjorde de aldri heller.

Så dem aldri mer.

1 1/2 år senere skaffet begge seg nye hunder.

Disse ble også fjernet bak ryggen dems,bare ved avlivning denne gang da de ikke tok vare på dem likevel.

Jeg synes at sånt noe er helt sykt.

Far i huset var alene med 5 unger,og de holdt et ******* uten like.

Jeg ble ringt opp for å passe hundene,og ta dem ut ifra soverommene hvor de etterhvert ble liggende hele dagene.Å pisse å drite på rommene.

Det var jeg som passet på hundene når familien skulle til Tyrkia.Selv om jeg hadde 2 selv.

Idag har den ene av disse jentene 2 hunder,igjen.

Hunden hun hadde sist ble byttet ut for to år siden.

Hun hadde den fra den var valp.

Oppdrettere må passe på hvem de selger hund til.

Enkelt og greit fordi ungdommer er utspekulerte.

Jeg hadde blitt kjempeskuffet om jeg ikke hadde fått hund da jeg var rundt 11 år gammel.

Visste hvilken rase jeg ville ha,og hvorfor.Var besatt.

Besteforeldre og foreldre skulle fortelle meg at jeg ikke ville kunne reise på ferie,være med venner,få leilighet ved skolegang..Ikke noe liv med hund,med andre ord.

Jeg valgte hund fordi jeg kan styre livet mitt i forhold til at jeg HAR HUND.

Det var noe jeg valgte,og hadde derfor ikke problemer med ferier og skolegang.

Tok litt lengre tid å finne leilighet,men guriland..hadde jeg gitt opp så måtte jeg ha omplassert 3 hunder gitt.

Nesten hvert år hadde jeg tilbud om sydentur eller tur til Finnmark.

Ikke prioritert.

Fikk høre at:" Der ser du fordi du har hund,hvor vanskelig ting blir for deg"

Men det var valget mitt,jeg hadde jo ikke noe stress med det.

Fordi deres interesser ikke interesserte meg.

Kunne alltids fått hundepass av flere,men til Finnmark reiser ihvertfall ikke jeg alene med sære foreldre.

Det blir for dumt å vandre i den naturen mens hunden er hjemme med andre folk.

Da venter jeg med Finnmarksturen til jeg har egen bil og kan ha hundene med.

Dersom hund er interessant nok,får man ikke mer problemer enn hva man selv skaper.

Jeg tar hundene med meg der jeg kan,og endte opp med å flytte 6 ganger på rett over 2 år,pga uheldige omstendigheter.Aldri kunne det falt meg inn og kvitte meg med hundene på grunn av flytting.

3 hunder hadde jeg da jeg ble gravid,og idiotene på helsestasjonen skulle for fanken legge seg oppi hvordan "dette skulle gå".

"Njaaa,du skal vel kvitte deg med hundene nå da...eller?"Fiske fiske...

(( Den uttalelsen fikk meg til å sprikke,og komme med evigvarende prekener..noe så provoserende at flere mennesker som skal være oppegående,helsevesen,venner og familie..at de kan si noe så tåpelig ))

De skulle komme å se hvordan det så ut i hjemmet med barn og hund,for barnets sikkerhet.

Overformynderi.Som om jeg var hjernedød og ikke hadde ting iorden?

De smilte,ble forelsket i hundene..og pellet seg ut samme døra de kom..så de aldri igjen.

Besteforeldre og foreldre sa at jeg ville ikke interessere meg for hund senere,det skulle de fortelle meg når de fikk rett..

Jau jau..Lykke til med det,Besteforeldrene mine er blitt olderforeldre..og de vil aldri se meg uten hund til den dagen de dør.Så enkelt er det.

Så tilbake til TEMA etter litt snikk snakk.FORSKJELL PÅ FOLK er det uansett.

Det har rett og slett med interesse og vilje til å prioritere.

Du kan ende opp med å gjøre offer fordi du skaffer deg hund.

Noen vil ikke bry deg og bli oppfattet som ofre,andre vil være surere å svelge.

Ting må planlegges bedre og bosted er vanskelig å finne dersom du skal leie.

Vi vet alle at det står IKKE DYR/RØYK..ja til og med BARN har de begynt å skrive i annonsene.

Det er derfor det å eie hund er en livsstil.Man presser det inn og tilpasser alt i sammen

Folk som har hund halvhjertet kvitter seg med den uten problem.

[Red Merle]

Da vi fikk Geisha, var jeg akkurat fylt 11 år(oktober). Og hadde aldri før vært interssert i hund, fordi jeg ikke visste at vi skulle få hund, pga astma og allergi i familien. Jeg fikk faktisk ikke vite at vi skulle få hund før 2 uker før hu var leverings klar. (missforstå meg rett, jeg har alltid vært et dyrmenneske, med det at jeg skulle bli så besatt av hunder, ville bare ha vært en vill ide for 6 år siden. Selvfølgelig var det stas med en liten valp som lekekamerat og kose hund. Men jeg kunne ingen ting om dressur osv, så det var for det meste familien som oppdro henne. Etter ca et halvt år voknet plutselig en strek intersse for hunder i meg. Da begynnte jeg å 'studere' og trene med Geisha på egenhånd. Etter dette har vi vært sammen i tykt og tynt! Hun har nermest blitt mitt ansvar, det eneste e rat foreldrene mine betaler utgiftene, mens jeg trener og aktiviserer henne.

Jeg kunne ALDRI ha skaffet meg egen hund da jeg var 13-14 år. Men nå, nå er jeg 17, og planlegger å skaffe meg en valp snart (enten nå til våren eller høsten) om det blir blanindg hund eller rase vet jeg ikke enda, men det er heller ikke det som er viktigst for meg. det viktigste for meg er at jeg får en hund jeg kan leve med og at den passer til meg! Jeg kan si at jeg føler meg klar ja, jeg har jo 6 års erfaring ( ja, seff lite i forhold til de som har hatt hunde hele livet) og har i de siste 4 åra hatt god erfaring med andres hunder også. MEN det er en forskjell, jeg er så heldog at jeg får økonomisk støtte av foreldrene mine (jeg jobber jo ikke, enda!!). Uten den støtten, ville jeg ALDRI hatt råd til hund på egen hånd - jeg hadde ikke hatt råd !

Men nok om meg, jeg går vel innafor de unge, og blir sikkert kalt for både ditten og datten. men kan noen her med hånden på hjertet si at jeg er uansvarlig? Hvor mange er egentlig uasvarlig? seff, det finnes plety av de usæriøse, men nok av de særiøse. Forskjellen er ofte at de som er særiøse, er smarte nok til å vente til de føler seg klare og har en økonomi som som strekker til utgiftene, samt tid og INTERSSE for hunden!

det at det er mange 'unge' som er så usæriøse er fordi de ikke er tolmodige til å vente. Dette ødelegger mye for andre unge som faktisk kan ha en hund. Så jeg synes det er helt TEIT å ha aldres grense på å kjøpe hund. I så fall. kan hunden stå i foreldrenes navn til ungen er 18, så kan ungen ha ansvaret(snakker om en 13-14 åring, ikke en 4 åring) for å dressere og aktivisere hunden selv(med hjelp og støtte fra voksene - Kurs osv). Når ungen er 18 kan hunden 'overføres' til ungen!

Synes forøverig også at det er teit å måle erfaring utifra rase eller antall hunder man har hatt i livet! Alt kommer ann på intersse og eget initiativ.

Men jeg skla ikke går leger ut av temaet nå.. hehe.

Til slutt: Hvis unger (under 16 -18 tenker jeg da) skla ha egen hund, så bør den stå i forledrenes navn!

- Det er oppdretterens sin jobb å sørge for at hunden får et godt hjem. Hvis oppdretter har solgt til 'unge' som ikke kan ta vare på hunden, -synes jeg personelig at oppdretteren har gjort en dårlig jobb, når han/hun kunne ha undersøkt bedre! (f.eks hvis oppdretteren har solgt til en 15 åring som bor hjemme, mor forelderenes vilje). Man MÅ være aktsomme når man selger til 'unge' folk. Nettopp pga økonomi og fremtid !

- Ikke alle 'unge' er usæriøse!

- Det er opptil hver eneklt oppdretter å bestemme om de vil selge til unge eller ikke!

- I så fall, så er det FORELDRENE som eier/har kjøpt hunden og den 'unge' tar seg av den!

oi.. tok helt av nå ...

[Guest Jonna]

Det er stor forskjell på folk.

Må nok "henge ut" venninner og fortelle at hunder har kommet og gått hos dem fra de var 12.

De fikk med seg storesøstera til en bekjent og fikk hentet seg 2 blandingshunder,hos en oppdretter som nektet å gi dem hund uten underskrift fra voksne folk først.

Selvsagt skulle de finne en voksen.De hadde da mye eldre søsken og deres venninner.

Saken var grei og hundene ble hentet sammen med den "voksne" som skrev under på "kjøpet"

Ungene kom hjem med hver sin hund,og faren kunne ikke si nei..for da skulle de rømme huset med hundene.Noe de ble nødt til de første timene.

Disse jentene var aktive i lokale staller,og hadde hundene med seg overalt.Aldri brukte de bånd på hundene..og de utviklet seg til å bli kjempekjekke gutter,godkompiser med min noe eldre hund.

En dag gadd de ikke mer,og faren slapp hundene ut døra mens jentene var på skolen.

Han jaget dem så de aldri mer skulle komme tilbake.

Det gjorde de aldri heller.

Så dem aldri mer.

1 1/2 år senere skaffet begge seg nye hunder.

Disse ble også fjernet bak ryggen dems,bare ved avlivning denne gang da de ikke tok vare på dem likevel.

Jeg synes at sånt noe er helt sykt.

Far i huset var alene med 5 unger,og de holdt et ******* uten like.

Jeg ble ringt opp for å passe hundene,og ta dem ut ifra soverommene hvor de etterhvert ble liggende hele dagene.Å pisse å drite på rommene.

Det var jeg som passet på hundene når familien skulle til Tyrkia.Selv om jeg hadde 2 selv.

Idag har den ene av disse jentene 2 hunder,igjen.

Hunden hun hadde sist ble byttet ut for to år siden.

Hun hadde den fra den var valp.

Oppdrettere må passe på hvem de selger hund til.

Enkelt og greit fordi ungdommer er utspekulerte.

Jeg hadde blitt kjempeskuffet om jeg ikke hadde fått hund da jeg var rundt 11 år gammel.

Visste hvilken rase jeg ville ha,og hvorfor.Var besatt.

Besteforeldre og foreldre skulle fortelle meg at jeg ikke ville kunne reise på ferie,være med venner,få leilighet ved skolegang..Ikke noe liv med hund,med andre ord.

Jeg valgte hund fordi jeg kan styre livet mitt i forhold til at jeg HAR HUND.

Det var noe jeg valgte,og hadde derfor ikke problemer med ferier og skolegang.

Tok litt lengre tid å finne leilighet,men guriland..hadde jeg gitt opp så måtte jeg ha omplassert 3 hunder gitt.

Nesten hvert år hadde jeg tilbud om sydentur eller tur til Finnmark.

Ikke prioritert.

Fikk høre at:" Der ser du fordi du har hund,hvor vanskelig ting blir for deg"

Men det var valget mitt,jeg hadde jo ikke noe stress med det.

Fordi deres interesser ikke interesserte meg.

Kunne alltids fått hundepass av flere,men til Finnmark reiser ihvertfall ikke jeg alene med sære foreldre.

Det blir for dumt å vandre i den naturen mens hunden er hjemme med andre folk.

Da venter jeg med Finnmarksturen til jeg har egen bil og kan ha hundene med.

Dersom hund er interessant nok,får man ikke mer problemer enn hva man selv skaper.

Jeg tar hundene med meg der jeg kan,og endte opp med å flytte 6 ganger på rett over 2 år,pga uheldige omstendigheter.Aldri kunne det falt meg inn og kvitte meg med hundene på grunn av flytting.

3 hunder hadde jeg da jeg ble gravid,og idiotene på helsestasjonen skulle for fanken legge seg oppi hvordan "dette skulle gå".

"Njaaa,du skal vel kvitte deg med hundene nå da...eller?"Fiske fiske...

(( Den uttalelsen fikk meg til å sprikke,og komme med evigvarende prekener..noe så provoserende at flere mennesker som skal være oppegående,helsevesen,venner og familie..at de kan si noe så tåpelig ))

De skulle komme å se hvordan det så ut i hjemmet med barn og hund,for barnets sikkerhet.

Overformynderi.Som om jeg var hjernedød og ikke hadde ting iorden?

De smilte,ble forelsket i hundene..og pellet seg ut samme døra de kom..så de aldri igjen.

Besteforeldre og foreldre sa at jeg ville ikke interessere meg for hund senere,det skulle de fortelle meg når de fikk rett..

Jau jau..Lykke til med det,Besteforeldrene mine er blitt olderforeldre..og de vil aldri se meg uten hund til den dagen de dør.Så enkelt er det.

Så tilbake til TEMA etter litt snikk snakk.FORSKJELL PÅ FOLK er det uansett.

Det har rett og slett med interesse og vilje til å prioritere.

Du kan ende opp med å gjøre offer fordi du skaffer deg hund.

Noen vil ikke bry deg og bli oppfattet som ofre,andre vil være surere å svelge.

Ting må planlegges bedre og bosted er vanskelig å finne dersom du skal leie.

Vi vet alle at det står IKKE DYR/RØYK..ja til og med BARN har de begynt å skrive i annonsene.

Det er derfor det å eie hund er en livsstil.Man presser det inn og tilpasser alt i sammen

Folk som har hund halvhjertet kvitter seg med den uten problem.

Din historie hørtes forferdelig kjent ut. Her venter jeg også på at foreldre og famillie skal trekke tilbake: "Ja, du mister vell interessen om noen år" Det begynner å bli noen år siden..... Men uansett så er det nesten så det "plager" famillien at jeg har hund som livsstil. Dem tror at jeg har det vondt for at jeg ikke reiser på fester, droppet russefeiring for noen år tilbake pga hund osv.

Men det er bare en liten prosent som er slik som "oss".. Brorparten er av den typen som går lei.

Når jeg skal ha kull til neste år så kommer jeg ikke til å selge til yngre folk... pga krevende rase. Om det er noen som blir akktuelle så må det være på grunnlag av at foreldre trapper opp og, foreldre har erfaring med hund og står som ansvarlig for hunden. Men jeg har også sett for mange skrekk tillfeller med ungdom og hund..

Appropo helsevesenet. Veninne av meg fikk for en tid tilbake beskjed på helse stasjonen at hun burde avlive begge kattene pga hun var gravid... Helt utrolig hva dem sier der.. :angry2:

[Siri]

Jeg skal innrømme det... jeg HAR faktisk solgt (eller - jeg solgte ikke engang, jeg ga bort...) en valp, hannhund, til ei jente på under 20 år da jeg hadde mitt første - og foreløpig eneste - valpekull. Men her var det faktisk jeg som oppsøkte jenta og lurte på om hun kunne ha lyst på en egen hund å trene med.

Dette hadde jeg selvsagt aldri i verden gjort om jeg ikke visste at hele familien var hundegal, og at alle i familien ville stille opp, og ikke minst: jeg visste at jenta var superflink med hunder gjennom å ha sett og observert henne flere ganger selv.

Dette har gått veldig bra det - og selv om hun har bytta ut kjærester noen ganger, så har hunden stått i fokus og fått akkurat det den har trengt. Nå konkurrerer de i klasse 3 i LP - og jeg angrer ikke en dag på at hun fikk denne hunden av meg.

Jeg ville dog ikke gjort det samme med hvem som helst...

[Ulvinne]

Igjen snakket jeg på GENERELT grunnlag. Jeg drar ikke alle over en kam,jeg er 18 selv og føler jeg har et ansvarlig og bra hundehold så hvofor skule ikke andre på min alder ha det?

Men her tror jeg det kommer ann på oppdretters erfaring,hvis en oppdretter har solgt en del valper til yngre mennesker og hatt negative opplevelser med det sier det seg vel selv at denne ikke vil fortsette slik da denne kanskje har solgt til voksne mnnesker med flote positive erfaringer?

For og sette det litt på spissen blir det sånn: et menneske som kun har møtt am.staff(f.eks) som kun har vært aggressive osv vil nødvendigvis bli om ikke rdd så ihvertfall skeptisk til denne rasen. En person som kun har møtt snille flotte am.staff vil ikke ha samme syn. GENERELT.

Også her er det unntak. Og de oppdrettere er ikke villig til og gamble med sine valper liv,og vil derfor gjøre det denne har hatt erfaring med at går bra. Noen som skjønte?

[jaktlykke]

Appropo helsevesenet. Veninne av meg fikk for en tid tilbake beskjed på helse stasjonen at hun burde avlive begge kattene pga hun var gravid... Helt utrolig hva dem sier der.. :angry2:

De tenker på sykdommen toxoplasmose som er særlig skummel dersom du blir smittet i første trimester. Men det er ingen grunn for å avlive katten av den grunn - det er bare å utvise forsiktighet i omgang med katten.

Håndhygiene, unngå bitt/klor, la andre tømme kattedoen, vær forsiktig med rå grønnsaker (vaske godt da det kan være forurensing på bladene mm).

Dessuten trodde jeg det var rutine at alle gravide blir testet på toxoplasmose nå? Har du først smitten i deg, så er du immun.

[Guest Jonna]

De tenker på sykdommen toxoplasmose som er særlig skummel dersom du blir smittet i første trimester. Men det er ingen grunn for å avlive katten av den grunn - det er bare å utvise forsiktighet i omgang med katten.

Håndhygiene, unngå bitt/klor, la andre tømme kattedoen, vær forsiktig med rå grønnsaker (vaske godt da det kan være forurensing på bladene mm).

Dessuten trodde jeg det var rutine at alle gravide blir testet på toxoplasmose nå? Har du først smitten i deg, så er du immun.

Hun viste da dette fra før og har ikke hatt noen "omgang" med katte kassa og vasket hender ved kontakt.

OG dem sa faktisk AVLIVE! Hun gikk i sjokk der i fra

Om dem blir testet er jeg faktisk ikke fått med meg...

[Bee]

Jeg er 25 år og hører fortsett folk i hundemiljøet si jeg er ung. I enkelte sitasjoner så er man ung selv på min alder. Det er ikke til å komme bort ifra at man lærer så lenge man lever. Visst kan en person under 20 år inneha stor erfaring vedr hund. De kan være flotte hundeeire som har sin bestevenn i hunden. De omplasserer ikke hunden om de skifter bosted, får barn, bryter forhold osv. Desverre så er nok ikke disse hundeeiere representative for helheten. Jeg skjønner godt at oppdrettere er skeptisk til å selge valp til ungdommer. Det skal dere ta som et pluss. Det viser ansvarlighet hos oppdretter! Dere som er her inne, i denne aldersgruppen, virker som modne, reflekterte hundeeiere, så jeg tror nok dere er litt av kremen, om dere skjønner;)

[Sushi]

Jeg må si at vi har hatt mangen dyr oppover årene, som både jeg og søsteren min har komt drassenede på og foreldre har sagt det var greit. Men å gå å kjøpe hund mens du bor hjemme uten å hørre med foreldre blir litt drøyt syns jeg. Det er veldig mangen dyr jeg og søstera mi har tatt med hjem og gjemt til foreldre fant ut av det og så sagt det var greit, men kunne aldri gjort dette med en hund!

For de må jo være enige om hund i huset, da det ofte er veldig mye ekstra arbeid som å støvsuge mye oftere, vaske etter skitne poter o.s.v. Men vist det kommer noe opp eller jeg har lyst å gå ut, så er det mine foreldre som hjelper meg med hunden og passer på den. Nå har jo de egen hund så det er gjerne letter for dem..

Men jeg vet selv at hadde mine fremtidige unger komt hjem en dag med en hund de hadde kjøpt uten å spørre om lov og vi hadde diskutert det og jeg viste de var til å stole på så hadde jeg sagt at de fikk versegod gå å lever hunden tilbake!!

Men så lenge familien/foreldre synst det er greit at ungen kjøper seg hund og er villig til å hjelpe til med hunden og selvfølgelig at personen som kjøper den er intresert og til å stole på så ser jeg ingen grunn til at de ikke skal få kjøpe hund. Men hadde jeg vært oppdretter og en ungdom som ennå bodde hjemme kom å ville kjøpe hund ville jeg nok hørt med foreldrene at de syns det var greit å få en hund inn i huset o.s.v......

[Vala]

Hun viste da dette fra før og har ikke hatt noen "omgang" med katte kassa og vasket hender ved kontakt.

OG dem sa faktisk AVLIVE! Hun gikk i sjokk der i fra

Om dem blir testet er jeg faktisk ikke fått med meg...

Joda, med mindre de har endret på rutinene siden jeg gikk gravid med datteren min for 8 år siden, så er det vel en av de første testene man tar hos legen når man får vite at man er gravid. D.v.s jeg spurte vel om det selv, men om det var derfor jeg fikk testen eller hva, er jeg ikke sikker på. Men jeg synes hun burde sjelle ut det helsepersonellet. De er jo helt forbasket idiotiske!"!!!!

[Line_]

Nei, det blir man ikke, og jeg vil gjerne at mine valpekjøpere skal være langt over 20 år, helst i 30-40 årene.

Hvis alle hadde tenkt sånn, tror jeg ikke det hadde vært halvparten så mange hundeeiere i Norge, tror det er utrolig mange er på hundesonen som ikke hadde hatt hund da...

[Aud Stokman]

Hvis alle hadde tenkt sånn, tror jeg ikke det hadde vært halvparten så mange hundeeiere i Norge, tror det er utrolig mange er på hundesonen som ikke hadde hatt hund da...

Mener du at det hadde vært galt om oppdretterne ble litt flinkere til å sile valpekjøpere og ikke solgte til ungdom uten at det er helt tydelig at det egentlig er foreldrene som kjøper hunden? Husk også at majoriteten av hundeeierne ikke er på sonen.

Og etter min mening hadde det slett ikke vært noen tragedie om det hadde vært færre hundeiere i den årsklassen som jeg helst ikke selger hund til.

[Mirai]

Jeg syns det er like ille å selge hund til gamlinger. De blir aldri tatt med på kurs, lærer ikke å gå i bånd (fordi de er små og det ikke er nødvendig).

Bare for å skjære alle gamlinger over en kam

[pixiegirl]

Jeg syns det er like ille å selge hund til gamlinger. De blir aldri tatt med på kurs, lærer ikke å gå i bånd (fordi de er små og det ikke er nødvendig).

Bare for å skjære alle gamlinger over en kam

Nemlig. Og enslige menn banker hunden hver dag og vil lage farlige kamphunder på den måten. Enslige damer vil bare ha hund som erstatning for barn, osv. Vi kan gjøre sånn med ALLE grupper, og derfor er det viktig at oppdrettere heller tenker på individet og kaster bort sine fordommer. Det mener jeg.

[Aud Stokman]

Nemlig. Og enslige menn banker hunden hver dag og vil lage farlige kamphunder på den måten. Enslige damer vil bare ha hund som erstatning for barn, osv. Vi kan gjøre sånn med ALLE grupper, og derfor er det viktig at oppdrettere heller tenker på individet og kaster bort sine fordommer. Det mener jeg.

For et fjollete innlegg du kommer med!