Ungdommer og kjøp av hund/valp

[tm100021]

Tenkte kanskje vi kunne hatt en diskusjon om hvordan noen oppdrettere behandler ungdommer som vil skaffe seg hund, noen mener at dette er helt utelukket uansett erfaringer og hunder de har har hatt, mens andre vil helst selge til ungdommer pga at de er feks er åpne får nye forslag osv... Hva synes dere? Og hva med dere som er oppdrettere? Har dere en egen regel på hvor gammel en person må være får at de skal kunne kjøpe valp hos dere?

[Tinkerbell]

Å selge en hund til en person under 20 år syntes jeg er uansvarlig.

Du bør ha en noenlunde stabil økonomi og ha tid og muliget til å ta deg av hunden. Det kan fort bli dyrt med veterninærutgifter, mat, utstyr osv...

For de som ønsker å drive med utstilling, koster dette også penger.

[Frisbee]

Å selge en hund til en person under 20 år syntes jeg er uansvarlig.

Du bør ha en noenlunde stabil økonomi og ha tid og muliget til å ta deg av hunden. Det kan fort bli dyrt med veterninærutgifter, mat, utstyr osv...

For de som ønsker å drive med utstilling, koster dette også penger.

Jeg bodde da alene med hund og hadde egen hund før jeg var 20... Var ikke no problem det. Faktisk så er det bare to år siden jeg ble 20 så i følge deg er det jo bare såvidt det er ansvarlig at jeg har hund nå. Og jeg klarer ikke helt så se hvorfor...

[Velvet86]

Jeg er 19 og vil faktisk ikke si at mitt hundehold er uansvarlig, tvert imot!! Anser meg selv som et voksent menneske som klarer å tenke på ansvar og konsekvenser! Vår oppdretter er veldig positive til ungdommer! Noe som jeg er glad for:)

[Tinkerbell]

Jeg er 19 og vil faktisk ikke si at mitt hundehold er uansvarlig, tvert imot!! Anser meg selv som et voksent menneske som klarer å tenke på ansvar og konsekvenser! Vår oppdretter er veldig positive til ungdommer! Noe som jeg er glad for:)

Så fint å høre! Sier ikke at alle under 20 er uansvarlig, men har sett en tendens hos mange ungdommer at de gjerne blir lei og må omplassere hunden etter en stund.

Særlig blant de som kjøper store krevende hunderaser.

[*-Hege&Bella-*]

Så fint å høre! Sier ikke at alle under 20 er uansvarlig, men har sett en tendens hos mange ungdommer at de gjerne blir lei og må omplassere hunden etter en stund.

Særlig blant de som kjøper store krevende hunderaser.

Jeg er 17 og har en rottweiler..

Ser slettes ikke meg heller som uansvarlig i det hele tatt.

Med tanke på at dette er min første hund i historien, så synes jeg at jeg har fått henne til så utrlig bra..

Slettes ikke for å skryte på meg noe i det hele tatt, men bare sier ifra hehe, men skjønner synspunktet ditt, har og sett utrolig mange under 20 år som ikke en gang da kan ta vare på en hund, men de har som oftest hatt disse "snille" rasene.. Så er igrunn littegranne enig på noen måter, og uenig på andre.

Blæh, det der ble bare tull

[akela]

Jeg klarte å overtale min første oppdretter til å selge valpen hun hadde plukket ut til seg selv, til meg istedet - og da var jeg 11 :-)

Nå hjalp det at foreldrene mine var på tråden rett etterpå, og at de har tatt det FULLE ansvaret for hundeholdet - mens vi barna som fikk hund, fikk gjøre det mer lystbetonte. For meg var det én tur pr dag, og mye trening og moro som var det jeg "måtte" gjøre. Hundene var familiens hunder også, og det visste de forskjellige oppdretterne vi kjøpte av.

Nå klarte en av oss søsken å rote bort sin hund ettertrykkelig med å lære den festligheter som "ta'n" og slikt uten at foreldrene våre visste om det, mens to gjorde en glimrende jobb... så det er ikke noe lett spørsmål...

Men uten at det står en familie samlet bak, så hadde ikke jeg solgt til unge kjøpere - fordi jeg husker hvordan jeg selv trengte hjelp når utdannelse i utlandet faktisk var viktigere enn å bli i Norge, og at jeg i perioder hadde superdårlig råd (men foreldre som gladelig betalte).

Nå er jeg ikke oppdretter, men det å være oppdretter er en HELT personlig sak - man må LIKE den man selger til, uansett, og jeg tror mye blir avgjort av hvordan de unge selv er og hvilke erfaringer oppdretter har hatt før og IKKE MINST hvilken rase det er. Greie, mindre hunder ER enklere å ha enn store hunder som kan risikere å bli slåsskjemper. Det er ikke lett å takle andre - voksne - hundeeiere dersom man er ung og har en problemhund, for å si det slik. Da kan det balle på seg.

Og en annen ting er... at en god del unge eiere kanskje har en litt for enkel holdning til at "dette klarer jeg så fint at"? Dette kommer igjen an på rase, men det KAN være krevende å ha hund og det ER lov å høre på råd og følge dem over en viss tid - endel unge kan være både litt naive (MIN hund blir selvsagt snill) eller de er utålmodige (ting skal virke RASKT).

Men så har du da de unge eierne som er helt strålende - og som raskt blir dyktige med hunden sin! Virkelig dyktige!

Det er IKKE lett å vite hvem som er hvem... og det er kanskje derfor oppdretterne reagerer svært forskjellig? For de har jo et stort ansvar, de også - det er vanskelig nok å selge til voksne folk, som i enda større grad bør vite hva de går til. Sukk, det er derfor jeg ikke er oppdretter lenger..

Det er ikke lett alltid å være ung og trene i en klubb med eldre "bedrevitere" heller, derfor synes jeg ting som NKK U - for ikke å snakke om SKKs tilsvarende i Sverige - er gode tiltak. Sjøl var jeg i hundeklubbstyret som 15-åring, så det gikk unna, men det kunne også være frustrerende. Hehe, kanskje både for den ene og den andre!

[BillyBuff]

Tja har nå sett godt voksne folk som også har behandlet hundene dårlig.Ja de har ikke peiling på hva de driver med.

Men når det er sagt så er det sikkert mange som er under tjue som fint fikser å ha hund,og så er det mange som ikke fikser det.Det er vel opp til oppdretter å sjekket ut personer som er under 20, spørre om økonomi,skolegang,osv.

[Velvet86]

Ja det er godt mulig at hunder som har eiere under 20 blir omplassert, men tror nok at det er mange andre faktorer enn bare alderen som spiller inn da.. Tror ikke det holder å si at det var fordi de er under 20..

[Inustaff]

Min første hund fikk jeg som 11 åring.

Kjøpte han på avbetaling og har dratt han og flere med meg i maange år.Død nå.

Fordi jeg var opptatt av hunder og det er min hovedinteresse fikk jeg denne hunden.

Avbetaling på 250 kr i mnd når hunden koster 3500 tar tid og det

Man skal se folk an,og dra kjøpet ut dersom man er usikker tror jeg.

det går jo på oppdretterrykte hvem som vandrer med hundene,og hvor lenge de blir i sitt hjem.

Det har jo med hvor god tid selger bruker på å finne rette folk.

Det er nok ikke ofte at en 16-17 åring har tenkt så mye gjennom hundekjøpet.

At han eller hun vil ha hund er nok klart..

Ingen av mine venniner har beholdt noen av hundene de har hatt i mer enn 1 år.

Og de har hatt mange.Ikke en av dem er blitt beholdt.Allikevel har de skaffet ny senere,en til,en til..

Tror ikke disse har en sann hundeinteresse og kommer til å ha hund senere.

2 stk i klassen min skaffet seg hunder for konfirmasjons-pengene.

Jeg sa at det var rart at de skulle ha hund når de ikke var opptatt av det i det hele tatt..

Hundene ble sluppet ut på gata 13 mndr gamle.av en irritert far og stemor til disse to.

Kamerater derimot,som også er en del år eldre enn meg..virker å vente med hundekjøpet og beholde hunden for alltid..uansett.

Føler at jenter har lettere for å bli egoistiske /eller gi opp når livsituasjonen forandrer seg,

mens guttene tar hunden som en del av livet og drar den med seg.

Mulig at det ikke er pga kjønn..men det er det jeg har sett av erfaring...kanskje tilfeldig.

Jenter har mer den der "søt hund "oppfatningen...og det varer ikke lenge i det virkelige liv.

Oppdrettere burdte basere salget på kunnskap og bondevett..selvsagt forhøre seg om bosituasjonen og.

Uten å virke frekk og nedlatende,bare realistisk.

[Tinkerbell]

Må si meg enig med det siste innlegget. Ser også en del jenter/ kvinner som blir gravide og da er det bikkja som skal ut av døra fort som f...

[charlotte]

Å selge en hund til en person under 20 år syntes jeg er uansvarlig.

Du bør ha en noenlunde stabil økonomi og ha tid og muliget til å ta deg av hunden. Det kan fort bli dyrt med veterninærutgifter, mat, utstyr osv...

For de som ønsker å drive med utstilling, koster dette også penger.

Da har jeg vært uansvarlig lenge Jeg flyttet hjemmefra når jeg var 16 og fikk meg jobb. Forsørget meg selv og så kjøpte jeg hund av en oppdretter. Hundene har fått høykvalitetsfôr, stimuli fysisk og psykisk, vaksiner/ormekurer og nødvendige dyrlegebesøk. Nå er jeg 21 år og har pr dags dato aldri hatt noe problem med å prioritere hundene foran ungdomsgreier, og har aldri hatt noe problem med å forsørge de. Jeg tror det har med vilje og interesse å gjøre, men selvsagt - alder er ofte grunnen til at mange hunder vanskjøttes eller ikke blir tatt hånd om/må omplasseres. Jeg ville vært veldig forsiktig selv dersom jeg skulle selge til yngre mennesker, men jeg ville aldri krevd å ha foreldre inne i bildet dersom personen er selvstendig (egen leilighet, jobb, stabil økonomi osv). Jeg stoler da litt på magefølelsen

[Toya]

jeg kjøpte da toya før jeg fyllte 20, men men... man må da se ann personen og da, mener nå jeg da, ikke alle som er uansvarlige

[Guest Hyper_Bærta]

Jeg skal egentlig ikke uttale meg så mye jeg da..MEN!

Her hjemme er det JEG som tar av meg Mil, og JEG er 13 år.

Vi kjøpte Milo sommeren 2002, og siden da, har jeg hatt ansvaret.

Selvfølgelig så hadde jeg ikke hovedansvaret fra starten av, men jeg tok det over. Hadde det ikke vært for meg, så skal jeg vedda på at familien har hatt en FEIT hund, med bare noen få hageturer om dagen, full av problemer.

JEg har selv trent opp Milo, til og bli sånn som vi ville ha han, og faktisk så har det fungert. To livlige og glade hjerner sammens, kan faktisk bli til noe.

Jeg har fått dratt i gang sinnsykt Mye når det gjelder hund. Ingen i familien ser om Milo er halt. Ikke engang når han løper løs. Joda, jeg må dra de ut på gata og se Milo løpe hunkenes frem og tilbake, da går det et lite lys opp for de! Aha, kanskje Milo ER halt?!

JEg er den personen som alltid, og da mener jeg alltid må minne på pappa at Milo har klør, som må klippes. Jeg er den som elsker og tilbringe 5-6 timer på en og samme plassen med hunden min.

Ja, jeg kaller det min hund.

Altså; jeg har ikke ansvaret for økonomien...HAr ikke ansvar for å betale for föret, men har ansvar for og få det på døra. om noen skjønner?

Til konfirmasjonen min så har jeg utrolig lyst på en hund.

Elsker virkelig det dyret!

Men først så skal jeg finne ut hvor mange penger jeg får, og om jeg kanskje bør vente en del år?!

Mamma og pappa kan jo hjelpe meg og jeg blir fort fattig

Men hvis jeg får nok penger, og kommer til en oppdretter som er villig til å selge meg en hund, OG ikke minst, hvis jeg føler meg klar for det, så blir det nok en hund. Og da setter jeg av resten av pengene til utgifter

Så her i huset, har jeg egentli ansvaret for hunden, og for å få de andre til og ta litt mer ansvar :

Sorry, men alt bare raste i hodet mitt nå :D

[Heidi]

Jeg vil mene at når man er 18 over og da er man myndig og burde kunne tage vare på et dyr. Men ved ikke om jeg ville selge en hund til en under 18 år. Og det er fordi det er lett og skaffe sig en hund når man bor hjemme. Pludselig skal man uddanne sig og bruge meget tid på lektier og sådan og senere hen må man finde en lejlighed hvor man kan have dyr i, og det er ikke altid lige lett. Man kan jo ikke bare finde sig et lille rum og bo i når man har en hund, der skal være lidt plads. Og så skal der være tid til venner også.

Er sikker på at mange under 18 kan tage et ansvar for et dyr, men der er også mange som får den ide at skaffe sig en hund og det er sjovt de første måneder, men pludselig er det ikke sjovt at skulle ud og gå flere turer om dagen i regn og lignende.. Og hvad gør man så? Afskaffer sig med det stakkels dyr.

[Caroline]

Å selge en hund til en person under 20 år syntes jeg er uansvarlig.

Du bør ha en noenlunde stabil økonomi og ha tid og muliget til å ta deg av hunden. Det kan fort bli dyrt med veterninærutgifter, mat, utstyr osv...

For de som ønsker å drive med utstilling, koster dette også penger.

Jeg fikk min første hund rett før jeg fylte 18. Hadde fast jobb og bodde på gård. Hun har aldri manglet noe som helst... Faktisk så fikk jeg barn rett etter jeg fylte 20! Hvor gammel skal man være for å få barn i dine øyne da, om man må være fylt 20 for å skaffe seg hund? <_<

Ansvarsfølelse har sjelden eller aldri med alder å gjøre, det har med personlighet, erfaring og individualitet å gjøre... Så det å skjære alle under 20 over én kam synes jeg er like ille som å si at alle hunder av én rase biter og er farlige, noe vi alle vet at ikke er tilfelle...

Jeg mener at oppdretter bør ta imot alle som har interesse av å kjøpe hund av dem, og vurdere hver enkelt person. Jeg har møtt hundeeiere (og opprettere) som er godt voksne også, som aldri burde hatt hund...

Så, som sagt, det der bør vurderes individuelt, for ingen mennesker er like (eller hunder, for den saks skyld).

Hilsen 20 år gammel mamma, oppdretter og 2-hundseier med stabilt hundehold og økonomi (og vett )

[Toya]

Jeg fikk min første hund rett før jeg fylte 18. Hadde fast jobb og bodde på gård. Hun har aldri manglet noe som helst... Faktisk så fikk jeg barn rett etter jeg fylte 20! Hvor gammel skal man være for å få barn i dine øyne da, om man må være fylt 20 for å skaffe seg hund? <_<

Ansvarsfølelse har sjelden eller aldri med alder å gjøre, det har med personlighet, erfaring og individualitet å gjøre... Så det å skjære alle under 20 over én kam synes jeg er like ille som å si at alle hunder av én rase biter og er farlige, noe vi alle vet at ikke er tilfelle...

Jeg mener at oppdretter bør ta imot alle som har interesse av å kjøpe hund av dem, og vurdere hver enkelt person. Jeg har møtt hundeeiere (og opprettere) som er godt voksne også, som aldri burde hatt hund...

Så, som sagt, det der bør vurderes individuelt, for ingen mennesker er like (eller hunder, for den saks skyld).

Hilsen 20 år gammel mamma, oppdretter og 2-hundseier med stabilt hundehold og økonomi (og vett )

helt enig med deg!

[Mirai]

Det er så individuelle forskjeller at man ikke egentlig kan fastsette en alder. Er det NOEN her inne som ikke ville solgt hund til Benedicte (handler91)? Hun er vel en av de her inne som gjør mest med hunden sin og har fått til utrolig masse, og hun er bare 14 (eller fyller femten i år).

Jeg selv er jo bare 17, var 16 da vi fikk Mona. Ellers, da JEG kjøpte Mona. Men jeg brukte lang til på å faktisk få det igjennom i familien at vi kunne ha hund. Alt ansvar med aktivisering ligger på meg, trening, tur... Alt. Men jeg får heldigvis økonomisk støtte, og det er jeg glad for. Jeg fikk faktisk min første jobb for en uke siden Tror nok jeg måtte jobbet mer enn to ganger i uken for å holde hund helt på egen hånd. Personlig ville jeg ikke solgt til en som skulle klare seg på et lite stipend hele måneden og måtte betale alt selv, tror jeg. Men som sagt, det er veldig store forskjeller på folk.

Voksne folk kjøper seg jo bikkjer og tror på fri hundeoppdragelse.

Det med at mange ungdommer kjøper seg store raser de ikke kan takle.. Jeg tror det er mer som en eller annen sa høyere opp her, det er de søte og "lydige" rasene som gjennomgår. Mange som har BC fordi de tror den blir automatisk lydig, eller papillon fordi den er så søt. Jeg tror faktisk at enkelte raser som Berner Sennen og Irsk Ulvehund kanskje får folk til å nøle de sekundene som trengs pga. størrelsen, før de slår rasen fra seg. Jeg kunne aldri hatt Mona om ikke jeg hadde plass. Flytter jeg inn hos kjæresten som har liten leilighet kommer jeg til å kjøre til plasser hvor jeg kan slippe henne for hennes del.. Hun skal jo ikke lide fordi jeg bor "trangt."

Eh, ja, jeg gikk vel litt bort fra tema.

Oppsummering: Jeg syns ikke man skal sette noen aldersgrense - men se an kjøpere. Både de over og under 20.

[_aussie_]

Jeg fikk min første hund rett før jeg fylte 18. Hadde fast jobb og bodde på gård. Hun har aldri manglet noe som helst... Faktisk så fikk jeg barn rett etter jeg fylte 20! Hvor gammel skal man være for å få barn i dine øyne da, om man må være fylt 20 for å skaffe seg hund? <_<

Ansvarsfølelse har sjelden eller aldri med alder å gjøre, det har med personlighet, erfaring og individualitet å gjøre... Så det å skjære alle under 20 over én kam synes jeg er like ille som å si at alle hunder av én rase biter og er farlige, noe vi alle vet at ikke er tilfelle...

Jeg mener at oppdretter bør ta imot alle som har interesse av å kjøpe hund av dem, og vurdere hver enkelt person. Jeg har møtt hundeeiere (og opprettere) som er godt voksne også, som aldri burde hatt hund...

Så, som sagt, det der bør vurderes individuelt, for ingen mennesker er like (eller hunder, for den saks skyld).

Hilsen 20 år gammel mamma, oppdretter og 2-hundseier med stabilt hundehold og økonomi (og vett )

Helt enig

[Frisbee]

Det er så individuelle forskjeller at man ikke egentlig kan fastsette en alder. Er det NOEN her inne som ikke ville solgt hund til Benedicte (handler91)? Hun er vel en av de her inne som gjør mest med hunden sin og har fått til utrolig masse, og hun er bare 14 (eller fyller femten i år).

Jeg ville ikke, om ikke foreldrene var enig i det, nei. Men om foreldrene sa det var OK og var villige til å stille opp økonomisk så. Men da er det jo ikke kun til fjortenåringen, men til hele familien.

[zorbas]

Jeg er jo ikke så gammel selv da, er bare 20 år. Var 18 år gammel da vi fikk vår første hund i familien.

Har vært helt på tyrne etter hunder og dyr helt siden jeg var liten. Og de fleste hundene i nabolaget ble lufta av meg, hjemme så fikk jeg klar beskjed om at det ikke ble noe hund så lenge jeg bodde hjemme. Det snude da jeg ble 17 år, da bestemte de seg for at vi skulle få hund. Eller mamma da, pappa har vel alltid hatt like mye lyst på hund som meg.

Og jeg må jo si at jeg har forandra meg noe helt sykt fra jeg var 13 - 20. Og jeg har sett mye av jentene som hadde så lyst på hund, som mista interessen da de fikk hunden hjem etter noen mnd, selvom de ikke hadde veldig mye annsvar. Det kommer som regel en tid der gutter og festing blir veldig interissant, og at man aldri er hjemme bare ute og flyr. Dette gjelder så klart ikke alle. Men jeg har sett mye av det i min vennegjeng fra jeg var yngere.

[Aud Stokman]

Jeg har stort sett dårlig erfaaring med å selge hund til unge mennesker. Ofte er de ikke skikkelige etablerte, og når de skal reprodusere seg selv så får de plutselig ikke tid til hunden, eller de skylder på at hunden har blitt aggressiv, så de vil ikke/kan ikke ha den lenger. Og jeg snakker nå _ikke_ om K.O.

Når jeg spør dem, før kjøpet, om hva de skal gjøre med hunden hvis/når de ikke er samboere lenger, eller gift lenger, hvem skal ha hunden da. Å nei, får jeg til svar, det vil aldri skje. Men det er jo nettoppp dette som skjer. Men det er særlig det at de ikke er skikkelig etablerte, og selv om de bor idyllisk til for hundehold når de kjøper valp, så forandrer ofte det seg, slik at de tar mer hensyn til de ungene de får enn til hunden, og flytter ofte til steder som er mer uegnet for hundehold samtidig som man har unger. Dette går utover hunden og hunden blir ofte et problem for disse menneskene. Jeg sier ikke at alle unge er slik, men for veldig mange gjelder dette. Så jeg har blitt veldig restriktiv med å selge til helt unge mennesker. Også har du de som ikke er ferdig utdannet, de vil ofte kvitte seg med hunden når de skal flytte for å videreutdanne seg. Dete betyr ikke at alle unge er dårlige hundeeiere, men ting blir ofte ikke slik de har planlagt, hunden blir et moment som er i veien for deres videre utdannelse, samboerskap, reproduksjon av seg selv eller hva de nå måtte velge å bruke som unnskyldning.

Så er det rart det er mange hunder som skal omplasseres, spør nå jeg? Oppdrettere burde blii mye mere restriktive her, mener jeg, med å selge hund til unge mennesker.

Jeg er av den oppfatning at det er bedre å si nei til en for mye enne en for lite. Og jeg har smertelig lært meg at de færreste er til å stole på, at folk gjerne lyver for å få kjøpt seg akkurat den rasen, som de synes ser så flott ut, men som de ofte ikke vet noen ting om.

[pixiegirl]

Jeg kommer aldri til å bli oppdretter, det er i allefall sikkert. Hadde en dt opp med å måtte beholde alle valpene selv rett og slett fordi jeg ville satt så strenge krav til kjøperne. Men når det gjelder alder så tror jeg jeg kunne gått ned til...16 kanskje? Jeg hadde nok spurt en god del om forskjellig først, som framtidsplaner og hvor hunden passer inn i disse.

[Aud Stokman]

Jeg kommer aldri til å bli oppdretter, det er i allefall sikkert. Hadde en dt opp med å måtte beholde alle valpene selv rett og slett fordi jeg ville satt så strenge krav til kjøperne. Men når det gjelder alder så tror jeg jeg kunne gått ned til...16 kanskje? Jeg hadde nok spurt en god del om forskjellig først, som framtidsplaner og hvor hunden passer inn i disse.

Det høres bra ut at du ikke vil bli oppdretter. En 16 åring har ikke engang lov til å signere en kontrakt, hvis så skjer, er kontrakten ugyldig.

[pixiegirl]

Det høres bra ut at du ikke vil bli oppdretter. En 16 åring har ikke engang lov til å signere en kontrakt, hvis så skjer, er kontrakten ugyldig.

Selvfølgelig mente jeg da (som mange andre har skrevet over) med foreldrenes godkjenning og støtte. Trodde ikke jeg behøvde å kommentere akkurat det etter så mange innlegg om saken der nettopp dette ble nevnt...