Gå til innhold
Hundesonen.no

forklaring


EvolutionStreet
 Share

Recommended Posts

Som oftest får en fôrvert hunden vederlagsfritt,  mens oppdretter står som eier til kontrakten er oppfylt. Her varierer det stort på hvor mange kull oppdretter skal ha. Noen velger å ta betalt for hunden i tillegg. 

En deleier betaler gjerne halv pris for hunden, og blir oppført som medeier. Det er imidlertid kun den som står som førsteeier som kan signere på papirer ifb med avl osv. Her er det som oftest snakk om at oppdretter skal ha ett kull.

På begge variantene varierer det stort hva oppdretter dekker, men de dekker vel som et minimum utgifter ifb med avl. Herunder nødvendige helseundersøkelser og utstilling. Den som har hunden hos seg er den som betaler de daglige utgiftene. Noen oppdrettere dekker forsikring, andre ikke. Alt dette bør være med i kontrakt, slik at man unngår konflikter senere. Det er svært dumt å ha muntlig avtale (typisk om man er venner, og en enkel måte å bli uvenner på senere...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med-eier kan jo også kalles halvfor, da er det kanskje litt lettere å sammenligne. Da betaler man halve hunden som regel og forplikter seg feks til at oppdretter skal få ha 1(eller2) kull på hunden istedet for 2 (eller 3) akkurat praksis på antall kull, plikter og rettigheter osv varierer jo litt så ingen eksakt fasit. Man bli oftest stående som ikke underskriftsberettiget på eierskapet (dog er noen veldig greie å skriver deleier som hovedeier) og man må gjerne også dekke noe mer av dagligdagse utgifter enn om man er helforvert :) Men igjen, her og varierer det jo veldig hvor gode avtaler man har både på helfor og halvfor. Noen må jo kanskje dekke alt selv, også på helfor (utenom kjøpesummen på valpen), mens andre oppdrettere betaler forsikring, helseundersøkelser og påmelding til relevante tester, prøver og show m.m. (noen tar alt, noen tar deler av dette).

Får man stå som hovedeier å ha veldig frie tøyler å få og enkle krav som deleier og også bare forplikte seg til ett kull, samt kanskje ha en oppdretter som tar en stor del av utgifter man likevel måtte betalt selv som hundeeier så vil jeg jo si det er rimelig stor forskjell på det og veldig mange helforverter. Dog vil man jo alltid ha noen plikter og et ansvar å oppfylle ovenfor noen andre enn seg selv så helt ulikt er det jo ikke. Man kan jo ikke gjøre 100% som man vil, så man bør i det minste være enig med oppdretter om litt grunnleggende ting og ha interesse eller ihvertfall synes det er helt greit å stille hunden, helseteste, trene m.m. alt ettersom hvilke krav det er. Og en del oppdrettere har i dag veldig allrighte helforavtaler også(slik det egentlig burde være). :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for svar, men er det noen oppdrettere som har medeie livet ut til en hund? og da betaler halve valpeprisen. er det noe man burde se bort ifra i en kontrakt eller hva er viktig og få med.

På 9.9.2018 at 9:34 PM, Malamuten skrev:

Med-eier kan jo også kalles halvfor, da er det kanskje litt lettere å sammenligne. Da betaler man halve hunden som regel og forplikter seg feks til at oppdretter skal få ha 1(eller2) kull på hunden istedet for 2 (eller 3) akkurat praksis på antall kull, plikter og rettigheter osv varierer jo litt så ingen eksakt fasit. Man bli oftest stående som ikke underskriftsberettiget på eierskapet (dog er noen veldig greie å skriver deleier som hovedeier) og man må gjerne også dekke noe mer av dagligdagse utgifter enn om man er helforvert :) Men igjen, her og varierer det jo veldig hvor gode avtaler man har både på helfor og halvfor. Noen må jo kanskje dekke alt selv, også på helfor (utenom kjøpesummen på valpen), mens andre oppdrettere betaler forsikring, helseundersøkelser og påmelding til relevante tester, prøver og show m.m. (noen tar alt, noen tar deler av dette).

Får man stå som hovedeier å ha veldig frie tøyler å få og enkle krav som deleier og også bare forplikte seg til ett kull, samt kanskje ha en oppdretter som tar en stor del av utgifter man likevel måtte betalt selv som hundeeier så vil jeg jo si det er rimelig stor forskjell på det og veldig mange helforverter. Dog vil man jo alltid ha noen plikter og et ansvar å oppfylle ovenfor noen andre enn seg selv så helt ulikt er det jo ikke. Man kan jo ikke gjøre 100% som man vil, så man bør i det minste være enig med oppdretter om litt grunnleggende ting og ha interesse eller ihvertfall synes det er helt greit å stille hunden, helseteste, trene m.m. alt ettersom hvilke krav det er. Og en del oppdrettere har i dag veldig allrighte helforavtaler også(slik det egentlig burde være). :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker du å kanskje få en hund på for/deleie? Eller har du en valp/hund du tenker å sette ut på for/deleie?

Det vanlige er vell at hunden skrives over på forvert/deleier helt og holdent når avtalen er fullført( hunden har hatt de antall kull den skal ha) eller om hunden ikke egner seg for avl eller lignende slik at oppdretter ikke lenger kan bruke den.

Jeg ville iallefall ha hatt med at hunden skrives over på forvert/deleier i sin helhet etter fullført avtale, eller vederlagsfritt om den ikke skulle egne seg til avl eller at oppdretter ikke vil/kan bruke hunden. Jeg ville også helst hatt at oppdretter dekker forsikring så lenge hunden er ute på for så slipper man at det i verste fall blir noe styr og ansvar der om det blir noe feil. Men ihvertfall at oppdretter dekker evt livsforsikring e.l. så lenge foravtalen er aktiv. Helseundersøkelser burde i det minste deles, om ikke dekkes av oppdretter. Ellers ville jeg hatt maks 3 kull på forvertsavtale, gjerne 2 og 1 kull på deleier. Også når det være avklart tydelig hvem som har ansvar for hva, hvilke rettigheter/krav oppdretter har ifht å feks ta med hunden på ting(om det feks kræsjer med noe dere vil), hvor når hunden skal til oppdretter ifbm løpetid/paring/fødsel, samt hva forventes av dere ifht merritering og testing eller av trening mot slikt og hva som er oppdretters eget ansvar.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...