Gå til innhold
Hundesonen.no

forklaring


EvolutionStreet
 Share

Recommended Posts

Som oftest får en fôrvert hunden vederlagsfritt,  mens oppdretter står som eier til kontrakten er oppfylt. Her varierer det stort på hvor mange kull oppdretter skal ha. Noen velger å ta betalt for hunden i tillegg. 

En deleier betaler gjerne halv pris for hunden, og blir oppført som medeier. Det er imidlertid kun den som står som førsteeier som kan signere på papirer ifb med avl osv. Her er det som oftest snakk om at oppdretter skal ha ett kull.

På begge variantene varierer det stort hva oppdretter dekker, men de dekker vel som et minimum utgifter ifb med avl. Herunder nødvendige helseundersøkelser og utstilling. Den som har hunden hos seg er den som betaler de daglige utgiftene. Noen oppdrettere dekker forsikring, andre ikke. Alt dette bør være med i kontrakt, slik at man unngår konflikter senere. Det er svært dumt å ha muntlig avtale (typisk om man er venner, og en enkel måte å bli uvenner på senere...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med-eier kan jo også kalles halvfor, da er det kanskje litt lettere å sammenligne. Da betaler man halve hunden som regel og forplikter seg feks til at oppdretter skal få ha 1(eller2) kull på hunden istedet for 2 (eller 3) akkurat praksis på antall kull, plikter og rettigheter osv varierer jo litt så ingen eksakt fasit. Man bli oftest stående som ikke underskriftsberettiget på eierskapet (dog er noen veldig greie å skriver deleier som hovedeier) og man må gjerne også dekke noe mer av dagligdagse utgifter enn om man er helforvert :) Men igjen, her og varierer det jo veldig hvor gode avtaler man har både på helfor og halvfor. Noen må jo kanskje dekke alt selv, også på helfor (utenom kjøpesummen på valpen), mens andre oppdrettere betaler forsikring, helseundersøkelser og påmelding til relevante tester, prøver og show m.m. (noen tar alt, noen tar deler av dette).

Får man stå som hovedeier å ha veldig frie tøyler å få og enkle krav som deleier og også bare forplikte seg til ett kull, samt kanskje ha en oppdretter som tar en stor del av utgifter man likevel måtte betalt selv som hundeeier så vil jeg jo si det er rimelig stor forskjell på det og veldig mange helforverter. Dog vil man jo alltid ha noen plikter og et ansvar å oppfylle ovenfor noen andre enn seg selv så helt ulikt er det jo ikke. Man kan jo ikke gjøre 100% som man vil, så man bør i det minste være enig med oppdretter om litt grunnleggende ting og ha interesse eller ihvertfall synes det er helt greit å stille hunden, helseteste, trene m.m. alt ettersom hvilke krav det er. Og en del oppdrettere har i dag veldig allrighte helforavtaler også(slik det egentlig burde være). :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for svar, men er det noen oppdrettere som har medeie livet ut til en hund? og da betaler halve valpeprisen. er det noe man burde se bort ifra i en kontrakt eller hva er viktig og få med.

På 9.9.2018 at 9:34 PM, Malamuten skrev:

Med-eier kan jo også kalles halvfor, da er det kanskje litt lettere å sammenligne. Da betaler man halve hunden som regel og forplikter seg feks til at oppdretter skal få ha 1(eller2) kull på hunden istedet for 2 (eller 3) akkurat praksis på antall kull, plikter og rettigheter osv varierer jo litt så ingen eksakt fasit. Man bli oftest stående som ikke underskriftsberettiget på eierskapet (dog er noen veldig greie å skriver deleier som hovedeier) og man må gjerne også dekke noe mer av dagligdagse utgifter enn om man er helforvert :) Men igjen, her og varierer det jo veldig hvor gode avtaler man har både på helfor og halvfor. Noen må jo kanskje dekke alt selv, også på helfor (utenom kjøpesummen på valpen), mens andre oppdrettere betaler forsikring, helseundersøkelser og påmelding til relevante tester, prøver og show m.m. (noen tar alt, noen tar deler av dette).

Får man stå som hovedeier å ha veldig frie tøyler å få og enkle krav som deleier og også bare forplikte seg til ett kull, samt kanskje ha en oppdretter som tar en stor del av utgifter man likevel måtte betalt selv som hundeeier så vil jeg jo si det er rimelig stor forskjell på det og veldig mange helforverter. Dog vil man jo alltid ha noen plikter og et ansvar å oppfylle ovenfor noen andre enn seg selv så helt ulikt er det jo ikke. Man kan jo ikke gjøre 100% som man vil, så man bør i det minste være enig med oppdretter om litt grunnleggende ting og ha interesse eller ihvertfall synes det er helt greit å stille hunden, helseteste, trene m.m. alt ettersom hvilke krav det er. Og en del oppdrettere har i dag veldig allrighte helforavtaler også(slik det egentlig burde være). :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker du å kanskje få en hund på for/deleie? Eller har du en valp/hund du tenker å sette ut på for/deleie?

Det vanlige er vell at hunden skrives over på forvert/deleier helt og holdent når avtalen er fullført( hunden har hatt de antall kull den skal ha) eller om hunden ikke egner seg for avl eller lignende slik at oppdretter ikke lenger kan bruke den.

Jeg ville iallefall ha hatt med at hunden skrives over på forvert/deleier i sin helhet etter fullført avtale, eller vederlagsfritt om den ikke skulle egne seg til avl eller at oppdretter ikke vil/kan bruke hunden. Jeg ville også helst hatt at oppdretter dekker forsikring så lenge hunden er ute på for så slipper man at det i verste fall blir noe styr og ansvar der om det blir noe feil. Men ihvertfall at oppdretter dekker evt livsforsikring e.l. så lenge foravtalen er aktiv. Helseundersøkelser burde i det minste deles, om ikke dekkes av oppdretter. Ellers ville jeg hatt maks 3 kull på forvertsavtale, gjerne 2 og 1 kull på deleier. Også når det være avklart tydelig hvem som har ansvar for hva, hvilke rettigheter/krav oppdretter har ifht å feks ta med hunden på ting(om det feks kræsjer med noe dere vil), hvor når hunden skal til oppdretter ifbm løpetid/paring/fødsel, samt hva forventes av dere ifht merritering og testing eller av trening mot slikt og hva som er oppdretters eget ansvar.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...