Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk terrier i leilighet?


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi er en familie med tenåringsbarn og to vennlige og sedate katter. Vi bor i en stor leilighet i Oslo med mange store grøntområder i nærheten. Jeg er hjemme på dagtid, så hunden vil stort sett aldri være alene. Vi løper ikke i fjellet, men jeg går allerede tur hver dag, så medium aktivitetsnivå er helt ok. Vi ønsker oss hund til kos, lek, vennskap og muligens agility. Fordi vi bor med katter og tett på andre mennesker kan vi ikke ha hund med for sterkt jaktinnstinkt, aggresjon mot fremmede dyr/ mennesker eller som bråker for mye. Bjeffing bør derfor være på et minimum:-). Jeg vil heller ikke ha en kortsnutet rase, eller raser med store helseproblemer. Til slutt ønsker jeg at hunden er mellomstor.

Vi har lett og lest om raser, og plutselig fant jeg tibetansk terrier. Den virker helt perfekt på papiret, men jeg har ingen erfaring med rasen. Er det noen som har noen innspill å komme med?

Skrevet

Herlige hunder, men ikke det første jeg tenker på hvis du vil ha en hund som ikke bjeffer noe særlig. Jeg kjenner ikke mange, men de jeg kjenner bjeffer ihvertfall MYE, særlig når de er giret, og dette er en ganske aktiv rase. Dessverre er det en del av de små og mellomstore rasene som passer til familiehunder som har en del lyd.

Hvordan er det med pelsstell? Kan en engelsk springer spaniel være noe for dere? De må klippes med jevne mellomrom, men oppfyller ellers alt det du beskriver. Collie kan kanskje også være et godt alternativ å ta en titt på.

Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Hvordan er det med pelsstell? Kan en engelsk springer spaniel være noe for dere? De må klippes med jevne mellomrom, men oppfyller ellers alt det du beskriver. Collie kan kanskje også være et godt alternativ å ta en titt på.

Takk for svar! Pelsstell er i utgangspunktet helt ok.

Det skal ikke være lett å finne en rase som passer:-). Og når jeg leser om Springer spaniel (høyt energinivå som trenger å få utløp) og Collie (som også beskrives som bjeffende flere steder), så virker ikke det som en perfekt match. Jeg går turer, men jeg løper ikke, og går ikke lange turer i fjellet.

Mange steder står det at tibetanske terriere er veldig rolige og bjeffer lite, mens andre steder står det det motsatte. Det betyr vel at det finnes individer som er mindre bjeffete en andre. Er dette et trekk man kan se på små valper? Eventuelt noe som kan trenes bort? Eller er det rent sjansespill? I så fall må jeg fortsette å lete etter rase.

Skrevet

En springer spaniel bør få brukt seg litt, men jeg vil på ingen måte si at det er en høyenergi rase, og den er ikke noe mer krevende enn en tibetansk terrier. Tur, kos og lek, og litt organisert trening med agility eller noe annet, vil holde de fleste springere fornøyde.

Det er nok mer lyd i collien, men ikke på langt nær så mye som tibbe. Det kan nok være at det finnes linjer med mer eller mindre lyd, men jeg ville som sagt ikke valgt tibbe om det var noe jeg ville unngå. Da heller de to andre jeg har foreslått, selv om collien kan bjeffe noe.

Jeg kan jo anbefale dere å ta en tur på en av de store NKK-utstillingene og se på ulike hunderaser. Da vil dere også få noe inntrykk av lyd, når hunden er i et ganske krevende miljø (det vil ikke nødvendigvis si at de vanligvis er bråkete, men du vil nok merke forskjell på de ulike ringene).

Når du ser etter beskrivelse av rasen så kan raseklubben og oppdretteres nettsider være et godt utgangspunkt. Unngå sider som rasehund.com/.no og lignende, det er noen slike sider som har en del merkelig raseinfo.

Skrevet

Takk igjen:-). Bare av nysgjerrighet- kalles både Tibetansk terrier og Tibetansk spaniel for tibber? Når jeg har lest om tibber, har jeg alltid trodd at det var snakk om Tibetanske spaniel, men vet ikke helt hvorfor.

Skrevet

Hei! Jeg er nok ikke helt objektiv siden tibetansk terrier er min hjerterase, men for meg høres det ut som en tibbe vil passe veldig godt inn i livet deres. Ja, de er varslere. De sier fra når de mener det er noe du trenger å vite om. Dette kan absolutt trenes på selv om det aldri vil bli helt borte! Jeg opplevde ikke min som bråkete, det var faktisk ganske lett å få ham til å gi seg bare han fikk bekreftelse på at vi hadde oppfattet "faren" og tatt over ansvaret. Kan fyre opp hverandre litt om det er flere i flokk. Snakk med oppdretter, det er flere som tenker både helse og gemytt når de avler og er obs på å ikke produsere bråkebøtter. 

En tibetansk terrier tilpasser seg det aktivitetsnivået den får. Blir den vant til at dere løper i skogen hver dag er den med på det, blir den vant til at regnværsdager er innedager er den med på det. Den er stort sett fornøyd bare den får være med flokken sin, og vil ikke ha noe imot å bare være med på hverdagen med skolekjøring, handling, tur og kos. De kan ha tendenser til separasjonsangst så det er greit å trene på å være alene selv om det ikke er ofte.

Jeg vil anbefale at du går inn på nttk.no og ser etter oppdrettere/valpekull der. Finn gjerne en oppdretter i nærheten og spør om å få komme på besøk eller blir med på treff med en av lokalgruppene til klubben, da kan du få treffe flere.

Vær obs på at det er MYE pelsstell. De røyter ikke, men må børstes jevnlig (i tiden med bytte fra valpepels til voksenpels betyr det hver dag) for å fjerne underull og hindre floker. Det er derfor viktig at både oppdretter og dere jobber med valpen for å tilvenne den stell og gjøre dette til noe som er kos og fint for både dere og hund. Pelsen tar med seg sand, jord, blader og småkvister, så det må støvsuges selv om de ikke røyter. Mange velger å holde dem kortklippet, det er mer praktisk. Pelsen beskytter bra mot kulde om vinteren men de får lett snøballer i pelsen på bena.

De er trenbare selv om de har egne meninger, men du kommer mye lenger med godbiter og lek enn strenghet. De er flinke til å skjønne om det lønner seg for dem å gjøre som du sier, og lærer fort på både godt og vondt. De er vennlige, milde og lojale, med et herlig, sjarmerende vesen, men vil aldri slutte å være oppfinnsome, småfrekke om anledningen byr seg, eller sta. Ber du en tibbe sitte kan du like gjerne få en perfekt sitt som du kan få et blikk som sier "Virkelig, i dette våte gresset??" eller en hund som later som den ikke hører deg før du åpner godbitposen. Det er noe av sjarmen det også:) Og det er like greit å bli vant til at hunden kommer til å komme seg opp på bord og benker, her gjelder det å ha utkikksplass:P Det blir sagt at å ha tibetansk terrier i hus er som å ha et fremmelig barn:)

Jeg har selv prøvd å finne alternativer til rasen siden det hadde passet bedre med en hund som er mer uavhengig, men har vel endt opp med at jeg heller vil vente til det ligger til rette for at jeg kan ha tibetansk terrier igjen. Det er bare ingen annen rase som gir meg den samme følelsen.

  • 2 weeks later...
Skrevet

De bjeffer mye... så om lite lyd er viktig hadde jeg utelukket den (samt andre varslere). Det spørs selvsagt hvor sterkt du vektlegger det kriteriet, og hvor godt rasen passer ellers.

For å få et inntrykk av bjeffing ville jeg tatt en tur på utstilling der det er flere raser. Du vil kjapt merke at det er omtrent stille rundt noen ringer, mens det er mye spetakkel rundt andre ringer. :)

  • Like 1
  • 2 years later...
Skrevet (endret)
På 9/4/2018 at 1:18 PM, Simbalille skrev:

Takk for svar! Pelsstell er i utgangspunktet helt ok.

Det skal ikke være lett å finne en rase som passer:-). Og når jeg leser om Springer spaniel (høyt energinivå som trenger å få utløp) og Collie (som også beskrives som bjeffende flere steder), så virker ikke det som en perfekt match. Jeg går turer, men jeg løper ikke, og går ikke lange turer i fjellet.

Mange steder står det at tibetanske terriere er veldig rolige og bjeffer lite, mens andre steder står det det motsatte. Det betyr vel at det finnes individer som er mindre bjeffete en andre. Er dette et trekk man kan se på små valper? Eventuelt noe som kan trenes bort? Eller er det rent sjansespill? I så fall må jeg fortsette å lete etter rase.

Hei Vi opplever også det samme som deg at denne hunderasen kan passe for oss. Lurer på hvordan gikk det med dere. Ble det Tibbetansk Terrier på dere? Har du tips til seriøs oppdretter som selger de? Takker på forhånd for svar. Hilsen Hilda

Endret av Hilda

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...