Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk terrier i leilighet?


Simbalille
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi er en familie med tenåringsbarn og to vennlige og sedate katter. Vi bor i en stor leilighet i Oslo med mange store grøntområder i nærheten. Jeg er hjemme på dagtid, så hunden vil stort sett aldri være alene. Vi løper ikke i fjellet, men jeg går allerede tur hver dag, så medium aktivitetsnivå er helt ok. Vi ønsker oss hund til kos, lek, vennskap og muligens agility. Fordi vi bor med katter og tett på andre mennesker kan vi ikke ha hund med for sterkt jaktinnstinkt, aggresjon mot fremmede dyr/ mennesker eller som bråker for mye. Bjeffing bør derfor være på et minimum:-). Jeg vil heller ikke ha en kortsnutet rase, eller raser med store helseproblemer. Til slutt ønsker jeg at hunden er mellomstor.

Vi har lett og lest om raser, og plutselig fant jeg tibetansk terrier. Den virker helt perfekt på papiret, men jeg har ingen erfaring med rasen. Er det noen som har noen innspill å komme med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlige hunder, men ikke det første jeg tenker på hvis du vil ha en hund som ikke bjeffer noe særlig. Jeg kjenner ikke mange, men de jeg kjenner bjeffer ihvertfall MYE, særlig når de er giret, og dette er en ganske aktiv rase. Dessverre er det en del av de små og mellomstore rasene som passer til familiehunder som har en del lyd.

Hvordan er det med pelsstell? Kan en engelsk springer spaniel være noe for dere? De må klippes med jevne mellomrom, men oppfyller ellers alt det du beskriver. Collie kan kanskje også være et godt alternativ å ta en titt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Hvordan er det med pelsstell? Kan en engelsk springer spaniel være noe for dere? De må klippes med jevne mellomrom, men oppfyller ellers alt det du beskriver. Collie kan kanskje også være et godt alternativ å ta en titt på.

Takk for svar! Pelsstell er i utgangspunktet helt ok.

Det skal ikke være lett å finne en rase som passer:-). Og når jeg leser om Springer spaniel (høyt energinivå som trenger å få utløp) og Collie (som også beskrives som bjeffende flere steder), så virker ikke det som en perfekt match. Jeg går turer, men jeg løper ikke, og går ikke lange turer i fjellet.

Mange steder står det at tibetanske terriere er veldig rolige og bjeffer lite, mens andre steder står det det motsatte. Det betyr vel at det finnes individer som er mindre bjeffete en andre. Er dette et trekk man kan se på små valper? Eventuelt noe som kan trenes bort? Eller er det rent sjansespill? I så fall må jeg fortsette å lete etter rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En springer spaniel bør få brukt seg litt, men jeg vil på ingen måte si at det er en høyenergi rase, og den er ikke noe mer krevende enn en tibetansk terrier. Tur, kos og lek, og litt organisert trening med agility eller noe annet, vil holde de fleste springere fornøyde.

Det er nok mer lyd i collien, men ikke på langt nær så mye som tibbe. Det kan nok være at det finnes linjer med mer eller mindre lyd, men jeg ville som sagt ikke valgt tibbe om det var noe jeg ville unngå. Da heller de to andre jeg har foreslått, selv om collien kan bjeffe noe.

Jeg kan jo anbefale dere å ta en tur på en av de store NKK-utstillingene og se på ulike hunderaser. Da vil dere også få noe inntrykk av lyd, når hunden er i et ganske krevende miljø (det vil ikke nødvendigvis si at de vanligvis er bråkete, men du vil nok merke forskjell på de ulike ringene).

Når du ser etter beskrivelse av rasen så kan raseklubben og oppdretteres nettsider være et godt utgangspunkt. Unngå sider som rasehund.com/.no og lignende, det er noen slike sider som har en del merkelig raseinfo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg er nok ikke helt objektiv siden tibetansk terrier er min hjerterase, men for meg høres det ut som en tibbe vil passe veldig godt inn i livet deres. Ja, de er varslere. De sier fra når de mener det er noe du trenger å vite om. Dette kan absolutt trenes på selv om det aldri vil bli helt borte! Jeg opplevde ikke min som bråkete, det var faktisk ganske lett å få ham til å gi seg bare han fikk bekreftelse på at vi hadde oppfattet "faren" og tatt over ansvaret. Kan fyre opp hverandre litt om det er flere i flokk. Snakk med oppdretter, det er flere som tenker både helse og gemytt når de avler og er obs på å ikke produsere bråkebøtter. 

En tibetansk terrier tilpasser seg det aktivitetsnivået den får. Blir den vant til at dere løper i skogen hver dag er den med på det, blir den vant til at regnværsdager er innedager er den med på det. Den er stort sett fornøyd bare den får være med flokken sin, og vil ikke ha noe imot å bare være med på hverdagen med skolekjøring, handling, tur og kos. De kan ha tendenser til separasjonsangst så det er greit å trene på å være alene selv om det ikke er ofte.

Jeg vil anbefale at du går inn på nttk.no og ser etter oppdrettere/valpekull der. Finn gjerne en oppdretter i nærheten og spør om å få komme på besøk eller blir med på treff med en av lokalgruppene til klubben, da kan du få treffe flere.

Vær obs på at det er MYE pelsstell. De røyter ikke, men må børstes jevnlig (i tiden med bytte fra valpepels til voksenpels betyr det hver dag) for å fjerne underull og hindre floker. Det er derfor viktig at både oppdretter og dere jobber med valpen for å tilvenne den stell og gjøre dette til noe som er kos og fint for både dere og hund. Pelsen tar med seg sand, jord, blader og småkvister, så det må støvsuges selv om de ikke røyter. Mange velger å holde dem kortklippet, det er mer praktisk. Pelsen beskytter bra mot kulde om vinteren men de får lett snøballer i pelsen på bena.

De er trenbare selv om de har egne meninger, men du kommer mye lenger med godbiter og lek enn strenghet. De er flinke til å skjønne om det lønner seg for dem å gjøre som du sier, og lærer fort på både godt og vondt. De er vennlige, milde og lojale, med et herlig, sjarmerende vesen, men vil aldri slutte å være oppfinnsome, småfrekke om anledningen byr seg, eller sta. Ber du en tibbe sitte kan du like gjerne få en perfekt sitt som du kan få et blikk som sier "Virkelig, i dette våte gresset??" eller en hund som later som den ikke hører deg før du åpner godbitposen. Det er noe av sjarmen det også:) Og det er like greit å bli vant til at hunden kommer til å komme seg opp på bord og benker, her gjelder det å ha utkikksplass:P Det blir sagt at å ha tibetansk terrier i hus er som å ha et fremmelig barn:)

Jeg har selv prøvd å finne alternativer til rasen siden det hadde passet bedre med en hund som er mer uavhengig, men har vel endt opp med at jeg heller vil vente til det ligger til rette for at jeg kan ha tibetansk terrier igjen. Det er bare ingen annen rase som gir meg den samme følelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

De bjeffer mye... så om lite lyd er viktig hadde jeg utelukket den (samt andre varslere). Det spørs selvsagt hvor sterkt du vektlegger det kriteriet, og hvor godt rasen passer ellers.

For å få et inntrykk av bjeffing ville jeg tatt en tur på utstilling der det er flere raser. Du vil kjapt merke at det er omtrent stille rundt noen ringer, mens det er mye spetakkel rundt andre ringer. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...
På 9/4/2018 at 1:18 PM, Simbalille skrev:

Takk for svar! Pelsstell er i utgangspunktet helt ok.

Det skal ikke være lett å finne en rase som passer:-). Og når jeg leser om Springer spaniel (høyt energinivå som trenger å få utløp) og Collie (som også beskrives som bjeffende flere steder), så virker ikke det som en perfekt match. Jeg går turer, men jeg løper ikke, og går ikke lange turer i fjellet.

Mange steder står det at tibetanske terriere er veldig rolige og bjeffer lite, mens andre steder står det det motsatte. Det betyr vel at det finnes individer som er mindre bjeffete en andre. Er dette et trekk man kan se på små valper? Eventuelt noe som kan trenes bort? Eller er det rent sjansespill? I så fall må jeg fortsette å lete etter rase.

Hei Vi opplever også det samme som deg at denne hunderasen kan passe for oss. Lurer på hvordan gikk det med dere. Ble det Tibbetansk Terrier på dere? Har du tips til seriøs oppdretter som selger de? Takker på forhånd for svar. Hilsen Hilda

Endret av Hilda
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...