Gå til innhold
Hundesonen.no

Parre hannhund på to år?


jensyl12
 Share

Recommended Posts

Hei, har en shetland sheepdog hannhund på snart to år og har fått spørsmål fra noen om å bruke han til å sette valper på tispa deres av samme rase. 

Er da usikker på om 2 år litt for ungt til å til å parre han? Og om det kan påvirke atferden hans med tisper og andre hannhunder etterpå?

Setter pris på alle råd og takker på forhånd for svar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg ikke kjenner rasen, så er mitt "heteste tips" å sjekke ut raseklubbens hjemmeside http://www.nssk.no/
og gå gjennom hva klubben anbefaler ifb med avl.
Vær obs på at noen raser (vet ikke om dette gjelder din rase) har krav til helseundersøkelser, for å i det hele tatt få registrert valper. 

En 2 år gammel hannhund er ung, men ikke "kriseung". Det er tillatt å bruke dem fra de er bare ett år gamle (i mine øyne er majoriteten "valper" på denne alderen, men de kan altså brukes, hannhundene). 
En del helsetull dukker gjerne ikke opp de første leveårene, men dette er sikkert varierende fra rase til rase (forekomst av ymse, altså).
Hva med å kontakte oppdretter av hunden din, for å rådspørre?
Om du har kontakt med oppdretter, eller føler deg komfortabel med å ta kontakt.
Alternativt raseklubb, som nevnt.

Det er viktig å tilføre rasen noe positivt, så et minimum før man avler er å sette seg inn i, og følge, retningslinjene satt av raseklubb :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gode råd over her. Og så tenker jeg at man må se an hunden litt. Første bud er selvfølgelig at raseklubbens krav skal være oppfylt, og at hunden er frisk og stabil både mentalt og fysisk. Der tenker jeg også at jeg ville sett an modenheten til hunden. Men av en liten rase så tenker jeg at 2 år i prinsippet er greit dersom alt annet er i orden. Isåfall ville jeg kombinert med en tispe som har hatt kull før, så man vet at en av hundene har hatt vellykket paring tidligere.

Og ja, det kan godt gjøre at han blir mer oppmerksom på, og opptatt av løpetisper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 år er ungt ja, med tanke på at hanner kan brukes langt opp i årene.  Det er viktig å fått tatt de helseundersøkelsene som trengs, og jeg er jo for mentaltesting av avlsdyr, og der er det jo aldersgrenser for å ta dem.  Jeg tenker at det er vel ingen hast å MÅ parre hunden akkurat nå, kontra om ett år? Hunden er fortsatt i utvikling.

Jeg var borti en oppdretter som skulle bruke en 10 mnd hanne på tispen deres, og jeg bare WOW, okei...  :blink: Why??   Men 2 år, tja kanskje hvis alt er på plass først.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...