Gå til innhold
Hundesonen.no

Første offisielle konkurranse


Rufs
 Share

Recommended Posts

Hvordan var din første erfaring med å starte i en offisiell konkurranse? Hvilke hundesport var det? Var du godt forberedt? Var det en positiv opplevelse (til tross/på grunn av resultater)? Ble du motivert til å starte flere ganger osv

Min første start var for mange år siden med min første hund. Vi startet i LP etter at andre mente vi var klar. (Jeg trodde selv vi burde være mer "perfekt" før vi startet). Var skrekkelig nervøs, men dommeren gjorde min første erfaring med slike konkurranser til en veldig positiv opplevelse. Han var kjempehyggelig, og dermed slappet jeg mer av.

Det som var positivt var at jeg faktisk turde å starte, at dommeren var hyggelig, og at vi kom oss gjennom alle øvelsene. Dvs vi fikk sølvmerket, som jeg ble skrekkelig stolt av. (Andre blir ofte skuffet fordi de ikke fikk opprykk, men det brydde jeg meg ikke om at jeg ikke fikk).

Jeg erfarte at man måtte ikke være et super-hundemenneske for å starte. Man må ikke være perfekt for å prøve. Min første gang var heldigvis bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår aller første offisielle start var blodspor. Og verken jeg eller hunden var spesielt godt forberedt, hun hadde ikke trent alle momentene engang :lol: Men det gikk over all forventning, det ble en 2. premie og definitivt en positiv opplevelse som ga motivasjon til å fortsette. I dag er hun Norsk Viltsporchampion.

Vi startet også rally uten å egentlig være klare for det (kunne ikke alle skiltene :lol:), og jeg tror heller ikke man skal være så opptatt av at alt må være "perfekt". Konkurransesettingen er jo også noe som må trenes på, og en veldig fin pekepinn på hva man bør fokusere litt ekstra på i treningen.

Endret av Wilhelmina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde vår første start noengang i juli i en noseworkkonkurranse. Vi meldte oss på kun for at det var vår egen klubb som arrangerte. Det gikk over all forventning. Ivrig hadde nettopp fylt 9 mnd, og vi hadde fått lite trening i forkant, så jeg trodde jeg måtte trekke han i løpet av konkurransen siden det er fire søk fordelt på en hel dag. Jeg ble litt redd da jeg så områdene vi skulle søke på, for de var mye større enn vi hadde trent på, og i tillegg hadde vi aldri søkt med ukjente funn, jeg hadde alltid visst hvor funnet var. Alt i alt gikk det kjempebra, Ivrig jobbet bare bedre og bedre for hvert søk, og han fant alle funnene raskt, men jeg ville ikke risikere å miste 25 poeng hvis jeg sa funn på feil sted, så jeg sa funn da han markerte for andre gang. Tenkte jeg heller ville bruke litt tid og safe litt. På kjøretøysøket fikk vi to store skogsmaskiner, og da vi bare hadde begynt på andre kjøretøyet hadde vi 30 sek igjen, så jeg fikk litt panikk. Det viste seg at Ivrig hadde funnet lukta ganske raskt, kanskej etter 15-30 sek, men han markerte ikke, så jeg ble usikker på om det var funnstedet eller om han fikk fert fra et annet sted på kjøretøyet. Tiden gikk desverre ut. Så hunden jobbet superbra, jeg må bare lære meg å lese hunden min. Alt i alt endre vi på en fjerdeplass av 12-13, så det var ikke verst :D Det inspirerte til å prøve flere ganger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tipper vår første konkurranse var agility. Det gikk ikke så bra om jeg husker rett. Jeg startet alt for tidlig, hunden min kunne ikke nok til å gå konkurranse egentlig. Jeg tror hun løp av banen og gjorde masse feil :lol: Men det har heldigvis ikke skremt meg fra å konkurrere. Vi fortsatte nå å konkurrere vi, selv om vi ikke var helt klar for det. Det gikk jo bra tilslutt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min og Blaze sin debut i lydighetsringen gikk ikke spesielt bra. Han reiste seg fra fellesdekken og deretter fulgte det to store hunder på og jagde han rundt på stevneplassen. Hadde jeg hatt mer erfaring den gangen hadde jeg aldri lagt han i dekk med den ene hunden der, men man lærer så lenge man lever heldigvis. 

Jeg var godt forberedt og han kunne alle øvelsene, men manglet evne til å holde fokus og var nokså berørt av miljøet rundt. Jeg ga meg ikke etter det og hadde noen alrighte starter etterpå og fikk til slutt opprykk, men har ikke startet mer siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...