Gå til innhold
Hundesonen.no

Første offisielle konkurranse


Rufs
 Share

Recommended Posts

Hvordan var din første erfaring med å starte i en offisiell konkurranse? Hvilke hundesport var det? Var du godt forberedt? Var det en positiv opplevelse (til tross/på grunn av resultater)? Ble du motivert til å starte flere ganger osv

Min første start var for mange år siden med min første hund. Vi startet i LP etter at andre mente vi var klar. (Jeg trodde selv vi burde være mer "perfekt" før vi startet). Var skrekkelig nervøs, men dommeren gjorde min første erfaring med slike konkurranser til en veldig positiv opplevelse. Han var kjempehyggelig, og dermed slappet jeg mer av.

Det som var positivt var at jeg faktisk turde å starte, at dommeren var hyggelig, og at vi kom oss gjennom alle øvelsene. Dvs vi fikk sølvmerket, som jeg ble skrekkelig stolt av. (Andre blir ofte skuffet fordi de ikke fikk opprykk, men det brydde jeg meg ikke om at jeg ikke fikk).

Jeg erfarte at man måtte ikke være et super-hundemenneske for å starte. Man må ikke være perfekt for å prøve. Min første gang var heldigvis bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår aller første offisielle start var blodspor. Og verken jeg eller hunden var spesielt godt forberedt, hun hadde ikke trent alle momentene engang :lol: Men det gikk over all forventning, det ble en 2. premie og definitivt en positiv opplevelse som ga motivasjon til å fortsette. I dag er hun Norsk Viltsporchampion.

Vi startet også rally uten å egentlig være klare for det (kunne ikke alle skiltene :lol:), og jeg tror heller ikke man skal være så opptatt av at alt må være "perfekt". Konkurransesettingen er jo også noe som må trenes på, og en veldig fin pekepinn på hva man bør fokusere litt ekstra på i treningen.

Endret av Wilhelmina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde vår første start noengang i juli i en noseworkkonkurranse. Vi meldte oss på kun for at det var vår egen klubb som arrangerte. Det gikk over all forventning. Ivrig hadde nettopp fylt 9 mnd, og vi hadde fått lite trening i forkant, så jeg trodde jeg måtte trekke han i løpet av konkurransen siden det er fire søk fordelt på en hel dag. Jeg ble litt redd da jeg så områdene vi skulle søke på, for de var mye større enn vi hadde trent på, og i tillegg hadde vi aldri søkt med ukjente funn, jeg hadde alltid visst hvor funnet var. Alt i alt gikk det kjempebra, Ivrig jobbet bare bedre og bedre for hvert søk, og han fant alle funnene raskt, men jeg ville ikke risikere å miste 25 poeng hvis jeg sa funn på feil sted, så jeg sa funn da han markerte for andre gang. Tenkte jeg heller ville bruke litt tid og safe litt. På kjøretøysøket fikk vi to store skogsmaskiner, og da vi bare hadde begynt på andre kjøretøyet hadde vi 30 sek igjen, så jeg fikk litt panikk. Det viste seg at Ivrig hadde funnet lukta ganske raskt, kanskej etter 15-30 sek, men han markerte ikke, så jeg ble usikker på om det var funnstedet eller om han fikk fert fra et annet sted på kjøretøyet. Tiden gikk desverre ut. Så hunden jobbet superbra, jeg må bare lære meg å lese hunden min. Alt i alt endre vi på en fjerdeplass av 12-13, så det var ikke verst :D Det inspirerte til å prøve flere ganger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tipper vår første konkurranse var agility. Det gikk ikke så bra om jeg husker rett. Jeg startet alt for tidlig, hunden min kunne ikke nok til å gå konkurranse egentlig. Jeg tror hun løp av banen og gjorde masse feil :lol: Men det har heldigvis ikke skremt meg fra å konkurrere. Vi fortsatte nå å konkurrere vi, selv om vi ikke var helt klar for det. Det gikk jo bra tilslutt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min og Blaze sin debut i lydighetsringen gikk ikke spesielt bra. Han reiste seg fra fellesdekken og deretter fulgte det to store hunder på og jagde han rundt på stevneplassen. Hadde jeg hatt mer erfaring den gangen hadde jeg aldri lagt han i dekk med den ene hunden der, men man lærer så lenge man lever heldigvis. 

Jeg var godt forberedt og han kunne alle øvelsene, men manglet evne til å holde fokus og var nokså berørt av miljøet rundt. Jeg ga meg ikke etter det og hadde noen alrighte starter etterpå og fikk til slutt opprykk, men har ikke startet mer siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...