Gå til innhold
Hundesonen.no

Min kastrerte hund jokker


Fata2
 Share

Recommended Posts

Hei . Jeg har en liten blandingshund på 2 år . For 1 år siden så kastrerte vi han , men vi har problem med jokking. Han kan ikke ha et teppe i sengen sin for det blir sammenrullet og nedjokket. Vi kan ikke ha teppet til oss selv i sofaen for så fort vi er ute av syne så ruller han det sammen og jokker .  Han tar sengen til den andre hunden vår å jokker . Han vet dette ikke er lov for han gjør det aldri forran oss , å kommee vi ut når han holder på så går han vekk å skammer seg .. noen som vet hvorfor eller hva vi kan gjøre for å få slutt på dette ? Savner å kunne ha et enkelt teppe i sofaen uten at det blir nedjokket. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jokking er oftere et symptom på stress enn seksuell adferd. Kastrering hjelper ikke med det. Får hunden nok tur og aktivisering i hverdagen? Hvor mye tur får han? Får han noe mental aktivisering i form av lydighets/triksetrening, søk eller lignende?

Prøv å øke turmengden litt og legge inn litt hodearbeid. Kombinert med dette kan dere jobbe med ro, og be hunden gå og legge seg rolig i sengen sin når han begynner med teppene. Du kan også prøve å gi ham noe å tygge på, dentastix, bein eller lignende.

Endret av simira
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder som jokker er ofte stresset. Det kan være at han ikke får nok aktivitet, eller at det er noe rundt ham som gjør han stresset. Det har ingenting med kjønnsdrift å gjøre (med mindre det er det som utløser stresset). Hvordan er forholdet til den andre hunden? Er han nervøs/redd for ting? Det er viktig å passe på at han får nok aktivitet både fysisk og psykisk. Mange er flinke til å gå tur med hunden, men ikke til å gi den nok hjernetrim. Nesearbeid og triksetrening kan hjelpe. 

Hvis dere finner grunnen til stresset og får bukt med det, vil det hjelpe på å få slutt på atferden. Frem til da, ikke la han jokke på ting! Det hunden gjør ofte, blir den god på. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare istemme de over her, men forutenom aktivisering, hvordan er hunden? Er han urolig/stresset/aktiv? Eller ligger han bare å sover inne, aktiv ute på tur, roer seg fint om det legges inn stopp eller pauser på tur etc? Og om han er litt urolig type, hvordan håndterer dere det? Har dere trent rotrening og hjulpet han å roe seg? Eller har dere bare "tatt" han for det som er galt? 

Hunder skjemmes forøvrig ikke, de leser kroppspråket vårt og demper i pressede situasjoner, det har ingenting med at de skjemmes eller vet at de har gjort noe galt etc..

Har dette vedvart hele tiden eller er det noe relativt nytt? 2 år er jo en vanskelig alder for mange hunder. Mye stress og fluer i hodet knyttet til utvikling/modning..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...