Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei . Jeg har en liten blandingshund på 2 år . For 1 år siden så kastrerte vi han , men vi har problem med jokking. Han kan ikke ha et teppe i sengen sin for det blir sammenrullet og nedjokket. Vi kan ikke ha teppet til oss selv i sofaen for så fort vi er ute av syne så ruller han det sammen og jokker .  Han tar sengen til den andre hunden vår å jokker . Han vet dette ikke er lov for han gjør det aldri forran oss , å kommee vi ut når han holder på så går han vekk å skammer seg .. noen som vet hvorfor eller hva vi kan gjøre for å få slutt på dette ? Savner å kunne ha et enkelt teppe i sofaen uten at det blir nedjokket. 

Skrevet (endret)

Jokking er oftere et symptom på stress enn seksuell adferd. Kastrering hjelper ikke med det. Får hunden nok tur og aktivisering i hverdagen? Hvor mye tur får han? Får han noe mental aktivisering i form av lydighets/triksetrening, søk eller lignende?

Prøv å øke turmengden litt og legge inn litt hodearbeid. Kombinert med dette kan dere jobbe med ro, og be hunden gå og legge seg rolig i sengen sin når han begynner med teppene. Du kan også prøve å gi ham noe å tygge på, dentastix, bein eller lignende.

Endret av simira
  • Like 2
Skrevet

Hunder som jokker er ofte stresset. Det kan være at han ikke får nok aktivitet, eller at det er noe rundt ham som gjør han stresset. Det har ingenting med kjønnsdrift å gjøre (med mindre det er det som utløser stresset). Hvordan er forholdet til den andre hunden? Er han nervøs/redd for ting? Det er viktig å passe på at han får nok aktivitet både fysisk og psykisk. Mange er flinke til å gå tur med hunden, men ikke til å gi den nok hjernetrim. Nesearbeid og triksetrening kan hjelpe. 

Hvis dere finner grunnen til stresset og får bukt med det, vil det hjelpe på å få slutt på atferden. Frem til da, ikke la han jokke på ting! Det hunden gjør ofte, blir den god på. 

  • Like 1
Skrevet

Kan bare istemme de over her, men forutenom aktivisering, hvordan er hunden? Er han urolig/stresset/aktiv? Eller ligger han bare å sover inne, aktiv ute på tur, roer seg fint om det legges inn stopp eller pauser på tur etc? Og om han er litt urolig type, hvordan håndterer dere det? Har dere trent rotrening og hjulpet han å roe seg? Eller har dere bare "tatt" han for det som er galt? 

Hunder skjemmes forøvrig ikke, de leser kroppspråket vårt og demper i pressede situasjoner, det har ingenting med at de skjemmes eller vet at de har gjort noe galt etc..

Har dette vedvart hele tiden eller er det noe relativt nytt? 2 år er jo en vanskelig alder for mange hunder. Mye stress og fluer i hodet knyttet til utvikling/modning..

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...