Gå til innhold
Hundesonen.no

Bekymringsverdig avl


Lerkefuglen
 Share

Recommended Posts

Er det egentlig noen som har makt til å hindre/blande seg inn i enkeltoppdrett som påvirker raser negativt? Hvis man ser at en oppdretter driver med det de aller fleste vil kalle risikabel/uvettig avl, er det noen man kan melde det til som har makt til å gjøre noe? Jeg kjenner det er utrolig frustrerende å se en relativt frisk rase skli ut mot stadig mer ekstrem avl og ikke kunne gjøre noe annet enn å sitte på henda sine... Det skal jo ikke nødvendigvis mange generasjonene til før disse genene når store deler av genepoolet og påvirker hele rasepopulasjonen, hvertfall på denne kanten av verden. Slikt påvirker ikke kun enkeltoppdrettet liksom, det påvirker jo hele rasen ?

Det er absolutt ikke min intensjon å henge ut noen eller lage drama her nå, men jeg blir alvorlig bekymret og lurer oppriktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig få som har makt til å reellt sett gjøre noe med oppdrettet. Du kan såklart varsle NKK og raseklubb, og få de eller ihvertfall kullet utestengt derfra (selv om de teknisk sett oppfyller raseklubbens krav har de fleste klubbene også et punkt om å "forvalte rasen på en bra måte" eller noe slikt).

Og mattilsynet dersom det går direkte utover liv og helse hos avlshundene, men det høres ikke helt slik ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 25. august 2018 at 3:17 PM, Lerkefuglen skrev:

Er det egentlig noen som har makt til å hindre/blande seg inn i enkeltoppdrett som påvirker raser negativt? Hvis man ser at en oppdretter driver med det de aller fleste vil kalle risikabel/uvettig avl, er det noen man kan melde det til som har makt til å gjøre noe? Jeg kjenner det er utrolig frustrerende å se en relativt frisk rase skli ut mot stadig mer ekstrem avl og ikke kunne gjøre noe annet enn å sitte på henda sine... Det skal jo ikke nødvendigvis mange generasjonene til før disse genene når store deler av genepoolet og påvirker hele rasepopulasjonen, hvertfall på denne kanten av verden. Slikt påvirker ikke kun enkeltoppdrettet liksom, det påvirker jo hele rasen ?

Det er absolutt ikke min intensjon å henge ut noen eller lage drama her nå, men jeg blir alvorlig bekymret og lurer oppriktig.

Som svar på spørsmålet ditt; veldig lite dessverre.. La oss ta en tenkt eksempel her. Jeg kjøper meg en whippet tispehvalp og så klart må jeg jo ha kull på den, for hva ellers skal man med tispe? 

Lady ( som vi kaller den tenkte tispa) har to søsken som utvikler allergi. ( Mor til Lady hadde også noe allergi men det snakker vi ikke så høyt om..) Menne, det finnes ikke pr. nu noen krav om allergifrihet hverken på avlsdyr eller nære slektninger for avl ( hvilket det så absolutt burde vært, på alle raser) så det er fint lite du kan gjøre der mtp mitt oppdrett. 

Ladys bestefar falt død om da han var seks, hjertesvikt. Men, altså det behøver jo ikke å være arvelig, så ingen grunn til å være hysterisk vel? 

Lady liker seg ikke så godt alene og trives best når det er folk i huset hele tiden( pen omskrivning for seperasjonsangst..) Men som vi vet så er det ikke noe forbud mot å avle på seperasjonsangst heller.

Lady er litt hardhendt i omgang med hvalper/mindre hunder så hun leker best med større hunder.. ( enda penere omskriving av helt uakseptabel drittoppførsel , som er absolutt nei hos whippet!) Men det er vel ikke noe problem vel, det er jo bare å la være å slippe sammen med hvalper/mindre hunder..:rolleyes:

Lady er forresten ikke så veldig glad i andre tisper heller men altså, det er da ikke så uvanlig og ikke noe å stresse med..( igjen totalt uønsket på rasen!) 

Lady var litt av en håndfull som unghund og det er bare med mye trening og 'roøvelser' at hun har blitt sånn noenlunde rolig innendørs , selv med mye mosjon( som i løpe løs) . Men altså, det er jo massevis av raser som er slik vel, så det er vel ikke noe å bry seg med? ( eller nevne for rasespekulanter..) 

At Lady heller ikke er noen eksteriør stjerne presis, er faktisk det aller minst alvorlige her, for eksteriør lar seg rette opp ganske raskt mens helse og fullstendig gale rasegenskaper på ingen måte er like enkle å rette opp i/bli kvitt. 

Beskrivelsen av den hypotetiske Lady over , er jo en samling av en del egenskaper som mer og mer blir 'vanlige' ( men absolutt uønskede!) på rasen og det er virkelig trasig, for gode eksemplarer av rasen er suverene hunder. 

Da jeg startet med rasen for godt over 30 år siden, var rasen liten ( antallsmessig) og man sto på venteliste. Rasen var i stor grad for liebhabere og ikke rasen som ble promotert for Hvermansen. Det er med sorg jeg ser på at hjerterasen har blitt den nye chihuahua , det flommer over med annonser på finn og andre steder, både med planlagte parringer, hvalpekull og ikke rent få omplasseringer.. 

Hva kan man gjøre? Fint lite , utenom å la være  å promotere rasen og ikke minst opplyse om de negative sidene til hvalpespekulanter. 

Popularitet er døden for enhver rase og har aldri ført noe godt med seg.  Det funker nemlig veldig enkelt; i en rase som er lite populær, så er det stort sett vanskeligere å få solgt hvalper , det er i mye større grad ekte raseentusiaster som driver med/kjøper rasen og har således en noe annen interesse enn bare penger og 'glory' for å ha/oppdrette rasen.

Så snart en rase blir poppis, så får man salg på alt mulig skrot, rævva  helse og mentalitet inkludert og en mye større gruppe ser  mon i å drive oppdrett, av høyst diskutable årsaker..

Kort sagt: er man virkelig  glad i rasen sin, uansett hva den måtte hete, så gjør man sitt for at den ikke lider den vanskjebne å bli populær. 

Endret av QUEST
  • Like 1
  • Thanks 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 25.8.2018 at 5:05 PM, simira said:

Det er veldig få som har makt til å reellt sett gjøre noe med oppdrettet. Du kan såklart varsle NKK og raseklubb, og få de eller ihvertfall kullet utestengt derfra (selv om de teknisk sett oppfyller raseklubbens krav har de fleste klubbene også et punkt om å "forvalte rasen på en bra måte" eller noe slikt).

Og mattilsynet dersom det går direkte utover liv og helse hos avlshundene, men det høres ikke helt slik ut?

Så dumt, egentlig litt spesielt at det ikke reguleres i det hele tatt. Det går absolutt ikke direkte ut over liv og helse nei, har full tro på at disse hundene blir behandlet veldig, veldig godt hos oppdretter. Oppdretter er veldig kjent/anerkjent så tviler mildt sagt sterkt på at man får de utestengt av NKK eller raseklubb. Problemet her er bruk av en hannhund som har det som i mine øyne er en ekstremt innavlet stamtavle på en rase som absolutt ikke er kjent for eller har behov for den slags avl. Later dessverre ikke til at oppdretter ser noe som helst problem med dette og pga h*ns status i rasemiljøet er det ingen andre heller som ser noe issue her (eller som tør si det høyt i det minste).

 

8 hours ago, QUEST said:

Som svar på spørsmålet ditt; veldig lite dessverre.. La oss ta en tenkt eksempel her. Jeg kjøper meg en whippet tispehvalp og så klart må jeg jo ha kull på den, for hva ellers skal man med tispe? 

Lady ( som vi kaller den tenkte tispa) har to søsken som utvikler allergi. ( Mor til Lady hadde også noe allergi men det snakker vi ikke så høyt om..) Menne, det finnes ikke pr. nu noen krav om allergifrihet hverken på avlsdyr eller nære slektninger for avl ( hvilket det så absolutt burde vært, på alle raser) så det er fint lite du kan gjøre der mtp mitt oppdrett. 

Ladys bestefar falt død om da han var seks, hjertesvikt. Men, altså det behøver jo ikke å være arvelig, så ingen grunn til å være hysterisk vel? 

Lady liker seg ikke så godt alene og trives best når det er folk i huset hele tiden( pen omskrivning for seperasjonsangst..) Men som vi vet så er det ikke noe forbud mot å avle på seperasjonsangst heller.

Lady er litt hardhendt i omgang med hvalper/mindre hunder så hun leker best med større hunder.. ( enda penere omskriving av helt uakseptabel drittoppførsel , som er absolutt nei hos whippet!) Men det er vel ikke noe problem vel, det er jo bare å la være å slippe sammen med hvalper/mindre hunder..:rolleyes:

Lady er forresten ikke så veldig glad i andre tisper heller men altså, det er da ikke så uvanlig og ikke noe å stresse med..( igjen totalt uønsket på rasen!) 

Lady var litt av en håndfull som unghund og det er bare med mye trening og 'roøvelser' at hun har blitt sånn noenlunde rolig innendørs , selv med mye mosjon( som i løpe løs) . Men altså, det er jo massevis av raser som er slik vel, så det er vel ikke noe å bry seg med? ( eller nevne for rasespekulanter..) 

At Lady heller ikke er noen eksteriør stjerne presis, er faktisk det aller minst alvorlige her, for eksteriør lar seg rette opp ganske raskt mens helse og fullstendig gale rasegenskaper på ingen måte er like enkle å rette opp i/bli kvitt. 

Beskrivelsen av den hypotetiske Lady over , er jo en samling av en del egenskaper som mer og mer blir 'vanlige' ( men absolutt uønskede!) på rasen og det er virkelig trasig, for gode eksemplarer av rasen er suverene hunder. 

Da jeg startet med rasen for godt over 30 år siden, var rasen liten ( antallsmessig) og man sto på venteliste. Rasen var i stor grad for liebhabere og ikke rasen som ble promotert for Hvermansen. Det er med sorg jeg ser på at hjerterasen har blitt den nye chihuahua , det flommer over med annonser på finn og andre steder, både med planlagte parringer, hvalpekull og ikke rent få omplasseringer.. 

Hva kan man gjøre? Fint lite , utenom å la være  å promotere rasen og ikke minst opplyse om de negative sidene til hvalpespekulanter. 

Popularitet er døden for enhver rase og har aldri ført noe godt med seg.  Det funker nemlig veldig enkelt; i en rase som er lite populær, så er det stort sett vanskeligere å få solgt hvalper , det er i mye større grad ekte raseentusiaster som driver med/kjøper rasen og har således en noe annen interesse enn bare penger og 'glory' for å ha/oppdrette rasen.

Så snart en rase blir poppis, så får man salg på alt mulig skrot, rævva  helse og mentalitet inkludert og en mye større gruppe ser  mon i å drive oppdrett, av høyst diskutable årsaker..

Kort sagt: er man virkelig  glad i rasen sin, uansett hva den måtte hete, så gjør man sitt for at den ikke lider den vanskjebne å bli populær. 

Her er det (dessverre) snakk om en stor og anerkjent oppdretter, selv om jeg vet akkurat hva du mener med det du skriver og er enig med deg. Men jeg må si at jeg synes eksteriøret er noe av det viktigste siden det ofte henger så tett sammen med helse. Har sett utrolig mange whippeter med alt alt for lang rygg, rare hofter og overvinklede bakbein i det siste. Har også hørt om flere av disse som sliter med bl.a. prolaps.. Skjønner at det ser flashy ut i utstillingsringen men jeg synes ikke det er noen unnskyldning for å dra hele rasen i en ny retning utseendemessig når man ikke vet hva slags andre konsekvenser det kan få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Lerkefuglen skrev:

Så dumt, egentlig litt spesielt at det ikke reguleres i det hele tatt. Det går absolutt ikke direkte ut over liv og helse nei, har full tro på at disse hundene blir behandlet veldig, veldig godt hos oppdretter. Oppdretter er veldig kjent/anerkjent så tviler mildt sagt sterkt på at man får de utestengt av NKK eller raseklubb. Problemet her er bruk av en hannhund som har det som i mine øyne er en ekstremt innavlet stamtavle på en rase som absolutt ikke er kjent for eller har behov for den slags avl. Later dessverre ikke til at oppdretter ser noe som helst problem med dette og pga h*ns status i rasemiljøet er det ingen andre heller som ser noe issue her (eller som tør si det høyt i det minste).

 

Her er det (dessverre) snakk om en stor og anerkjent oppdretter, selv om jeg vet akkurat hva du mener med det du skriver og er enig med deg. Men jeg må si at jeg synes eksteriøret er noe av det viktigste siden det ofte henger så tett sammen med helse. Har sett utrolig mange whippeter med alt alt for lang rygg, rare hofter og overvinklede bakbein i det siste. Har også hørt om flere av disse som sliter med bl.a. prolaps.. Skjønner at det ser flashy ut i utstillingsringen men jeg synes ikke det er noen unnskyldning for å dra hele rasen i en ny retning utseendemessig når man ikke vet hva slags andre konsekvenser det kan få.

Om man tørr kan man jo stille spørsmålstegn selv ved bruk av en slik hannhund, men det vil vel neppe utgjøre noen forskjell så lenge han er pen nok, dessverre...Også blir man uglesett i all fremtid av vedkommende :P

Ang ekstreme trekk hos whippet er jeg enig, noen begynner å se freaky ut. Jeg vet selv av whippets som har problemer med bakbeina pga overvinkling og det ser virkelig ikke bra ut når de beveger seg. Kan ikke fatte at de premieres som de gjør av enkelte dommere.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...