Gå til innhold
Hundesonen.no

Jaktlabrador til bruks


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Jeg har blitt litt nysgjerrig på jaktlabradoren og vurderer om det kan være en aktuell rase i fremtiden. Jeg driver med bruks og redningshund, og ønsker meg en søksmaskin i hendig størrelse, men gjerne uten vokten og alvoret som gjerne kommer med mange av de andre kjente bruksrasene. Har allerede en slik :)

Er det noen her som har erfaring med jaktlabradoren til bruks? Jeg har mange spørsmål, som jeg ikke synes det er lett å finne svar på.

Hvordan er jaktvarienten ift det sosiale? Er de naturlig trygge og sosiale med folk og hunder? Synes jeg ofte hører om usikkerhet mot folk.
Hvordan er de på overvær vs spor? Hva ligger mest latent for de?
Hvordan er de på belønning? Er det lett å få de gira på lek? Ball? Lek med fremmede?
Hvordan er de løse i skogen når de ikke er på jobb? Holder de seg nært eier eller går de langt? Springer mye? Interesse for vilt?
Hvordan er de på miljø? Underlag, støy etc.
Liker de å trekke og springe langt og mye på ski og barmark?

Vet det ofte er store individuelle forskjeller innenfor en rase, men er interessert i å vite hva man normalt kan forvente :ahappy:

 

Endret av ppp
Skrevet

Jeg er kanskje ikke den som er mest bevandret i rasen, men jeg kjenner flere, og de er flotte bruks og redningshunder. Velfungerende, trivelige, sosiale, arbeidsomme, greie og belønne og fint balansert. Samtlige blir brukt til og ser ut til å like godt å trekke på ski og sykkel ? men hvordan står er på rasen ifht utbredelse av div uønskede sider, det vet jeg ikke 

  • Like 1
Skrevet

De jeg har truffet har virket stødige hunder. Arbeidsjern. Et par har hatt en del lyd (piping) som kan være problematisk. Har bare truffet dem sånn dann og wann på kurs, så har ikke så altfor mye mer å komme med. Det har sikkert andre.

Om du ikke er «låst» på jaktlabrador av en eller annen grunn så er det liten grunn til ikke å vurdere jaktgolden i samme slengen. Det er store likheter selv om golden nok er litt mer happy-go-lucky. 

  • Like 1
Skrevet (endret)
2 minutter siden, tillito skrev:

De jeg har truffet har virket stødige hunder. Arbeidsjern. Et par har hatt en del lyd (piping) som kan være problematisk. Har bare truffet dem sånn dann og wann på kurs, så har ikke så altfor mye mer å komme med. Det har sikkert andre.

Om du ikke er «låst» på jaktlabrador av en eller annen grunn så er det liten grunn til ikke å vurdere jaktgolden i samme slengen. Det er store likheter selv om golden nok er litt mer happy-go-lucky. 

Liker best korthårete hunder. Og helst ikke for happy-go-lucky :P

Endret av ppp
Skrevet

Kjenner bare en, og den er fryktelig spak. Eies av den utrolig dyktig dame så her er det ikke oppdragelsen det går på. Kan nesten ikke snakkes til uten at halen forsvinner mellom beina og den krymper seg. Flott turhund, har ganske lang radius, men stikker ikke. Går så som så med andre hunder, vet den har slåss en del, særlig med andre tisper. Ikke noe jeg ville anbefalle som brukshund, men forhåpentligvis bare en dårlig hund av mange gode. 

Skrevet

Jeg har møtt en del jaktlabber, og det varierer - selvfølgelig. De jeg har møtt har vært sosiale, noen av de skikkelig overivrig, men ikke alle. De er gode turhunder, som liker å trekke og kløve. De fleste er skikkelige arbeidsjern, lette å belønne med både mat og lek. Jeg tror absolutt de kan være gode brukshunder! 

  • Like 1
Skrevet

Jaktlabradoren har jo blitt et svært populært valg til redningshund, og jeg har derfor møtt/kjenner til ganske mange. Så kan prøve å svare på spørsmålene dine. 

Hvordan er jaktvarienten ift det sosiale? Er de naturlig trygge og sosiale med folk og hunder? Synes jeg ofte hører om usikkerhet mot folk. De er som regel veldig sosiale og fine når de er i sin komfortsone, men jeg har dessverre sett en del usikkerhet jeg også, også mot folk. Har også sett en slå over i aggresjon når den var svært stresset (stresset over scooterkjøring og helikopterflyging). 
Hvordan er de på overvær vs spor? Hva ligger mest latent for de? De jeg har møtt er overværshunder, helt klart. 
Hvordan er de på belønning? Er det lett å få de gira på lek? Ball? Lek med fremmede? Veldig lette å belønne. gjør alt for en ball. Har møtt en som tilsynelatende jobbet på i et miljøsøk fordi den så veldig gjerne ville ha ballen, beveget seg over hindringer og ekle underlag, men da den skulle melde (med bringkoppel) så falt meldingen helt bort fordi den egentlig var berørt av miljøet, dette var ikke så lett å se før den faktisk måtte tenke. 
Hvordan er de løse i skogen når de ikke er på jobb? Holder de seg nært eier eller går de langt? Springer mye? Interesse for vilt? Her har jeg ikke noe godt grunnlag for å svare. 
Hvordan er de på miljø? Underlag, støy etc. Noen er kjempebra, og noen er berørt. Kjenner en som er så berørt av bevegelige underlag, inkludert av å kjøre bil, at han faktisk blir syk av å kjøre bil og måtte pensjoneres som brukshund pga. det. 
Liker de å trekke og springe langt og mye på ski og barmark? Ja. 

  • Like 1
Skrevet

Utfordringen hva gjelder jaktlabrador, er at jaktlabrador ikke er det samme hvis du går til 4 forskjellige oppdrettere. Noen oppdretter jaktlabrador light, noen medium, noen heavy, noen avler på noe som antakeligvis ikke er labrador og andre avler på en mix av "tjukk og tynn". 

En god jaktlabrador er en fantastisk arbeidshund. De konkrete og viktige punktene i forhold til en "vanlig" Labrador er; at en god jaktlabrador har en tillitt til eier, at den ikke er eksplosivt sosial og at den er mer utholden. En vanlig labrador har en viss stahet og selvtillitt MOT eier, som jaktlabradoren ikke har. Jaktlabradoren skal stole på eier når eier sier høyre, en vanlig labrador tenker "føkk you jeg vet bedre". En vanlig labrador eksploderer i lykke når den ser mennesker, en jaktlabrador er mer avbalansert - endog enda sosial og glad mot mennesker. En god jaktlabrador har en mye lengre konsentrasjonsevne og utholdenhet enn en vanlig labrador. 

Alfa og omega er å gjøre en grundig research på oppdretter; besøke oppdretter, møte hundene, kjenne på kjemien og undersøke hva man selv ønsker og forventer. Man kan få "nesten alt"; fra snipete hunder som ser ut som whippeter og som kryper oppetter taket, til gode, gammeldagse klassiske labradorer med balanse og power. 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har jaktlab, og trener jevnlig med flere. Har bare møtt en hund som er usosial og litt skarp, møtt et par som er så "veike" at det er problematisk. Så super utbredt er det ikke :) Men det må gjøres et bra forarbeid ift oppdretter, som man må med de fleste raser hvis man er ute etter jakt, gjeter, eller konkurransehund.

Er du ute etter en søksmaskin, så er labben virkelig noe eget. Det som er viktig er å balansere fart og moro i starten, for det er virkelig POWER !  Er stort sett ikke hunder man trenger å jasse opp i stor grad :P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...