Gå til innhold
Hundesonen.no

Jaktlabrador til bruks


ppp
 Share

Recommended Posts

Jeg har blitt litt nysgjerrig på jaktlabradoren og vurderer om det kan være en aktuell rase i fremtiden. Jeg driver med bruks og redningshund, og ønsker meg en søksmaskin i hendig størrelse, men gjerne uten vokten og alvoret som gjerne kommer med mange av de andre kjente bruksrasene. Har allerede en slik :)

Er det noen her som har erfaring med jaktlabradoren til bruks? Jeg har mange spørsmål, som jeg ikke synes det er lett å finne svar på.

Hvordan er jaktvarienten ift det sosiale? Er de naturlig trygge og sosiale med folk og hunder? Synes jeg ofte hører om usikkerhet mot folk.
Hvordan er de på overvær vs spor? Hva ligger mest latent for de?
Hvordan er de på belønning? Er det lett å få de gira på lek? Ball? Lek med fremmede?
Hvordan er de løse i skogen når de ikke er på jobb? Holder de seg nært eier eller går de langt? Springer mye? Interesse for vilt?
Hvordan er de på miljø? Underlag, støy etc.
Liker de å trekke og springe langt og mye på ski og barmark?

Vet det ofte er store individuelle forskjeller innenfor en rase, men er interessert i å vite hva man normalt kan forvente :ahappy:

 

Endret av ppp
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er kanskje ikke den som er mest bevandret i rasen, men jeg kjenner flere, og de er flotte bruks og redningshunder. Velfungerende, trivelige, sosiale, arbeidsomme, greie og belønne og fint balansert. Samtlige blir brukt til og ser ut til å like godt å trekke på ski og sykkel ? men hvordan står er på rasen ifht utbredelse av div uønskede sider, det vet jeg ikke 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har truffet har virket stødige hunder. Arbeidsjern. Et par har hatt en del lyd (piping) som kan være problematisk. Har bare truffet dem sånn dann og wann på kurs, så har ikke så altfor mye mer å komme med. Det har sikkert andre.

Om du ikke er «låst» på jaktlabrador av en eller annen grunn så er det liten grunn til ikke å vurdere jaktgolden i samme slengen. Det er store likheter selv om golden nok er litt mer happy-go-lucky. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, tillito skrev:

De jeg har truffet har virket stødige hunder. Arbeidsjern. Et par har hatt en del lyd (piping) som kan være problematisk. Har bare truffet dem sånn dann og wann på kurs, så har ikke så altfor mye mer å komme med. Det har sikkert andre.

Om du ikke er «låst» på jaktlabrador av en eller annen grunn så er det liten grunn til ikke å vurdere jaktgolden i samme slengen. Det er store likheter selv om golden nok er litt mer happy-go-lucky. 

Liker best korthårete hunder. Og helst ikke for happy-go-lucky :P

Endret av ppp
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner bare en, og den er fryktelig spak. Eies av den utrolig dyktig dame så her er det ikke oppdragelsen det går på. Kan nesten ikke snakkes til uten at halen forsvinner mellom beina og den krymper seg. Flott turhund, har ganske lang radius, men stikker ikke. Går så som så med andre hunder, vet den har slåss en del, særlig med andre tisper. Ikke noe jeg ville anbefalle som brukshund, men forhåpentligvis bare en dårlig hund av mange gode. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt en del jaktlabber, og det varierer - selvfølgelig. De jeg har møtt har vært sosiale, noen av de skikkelig overivrig, men ikke alle. De er gode turhunder, som liker å trekke og kløve. De fleste er skikkelige arbeidsjern, lette å belønne med både mat og lek. Jeg tror absolutt de kan være gode brukshunder! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktlabradoren har jo blitt et svært populært valg til redningshund, og jeg har derfor møtt/kjenner til ganske mange. Så kan prøve å svare på spørsmålene dine. 

Hvordan er jaktvarienten ift det sosiale? Er de naturlig trygge og sosiale med folk og hunder? Synes jeg ofte hører om usikkerhet mot folk. De er som regel veldig sosiale og fine når de er i sin komfortsone, men jeg har dessverre sett en del usikkerhet jeg også, også mot folk. Har også sett en slå over i aggresjon når den var svært stresset (stresset over scooterkjøring og helikopterflyging). 
Hvordan er de på overvær vs spor? Hva ligger mest latent for de? De jeg har møtt er overværshunder, helt klart. 
Hvordan er de på belønning? Er det lett å få de gira på lek? Ball? Lek med fremmede? Veldig lette å belønne. gjør alt for en ball. Har møtt en som tilsynelatende jobbet på i et miljøsøk fordi den så veldig gjerne ville ha ballen, beveget seg over hindringer og ekle underlag, men da den skulle melde (med bringkoppel) så falt meldingen helt bort fordi den egentlig var berørt av miljøet, dette var ikke så lett å se før den faktisk måtte tenke. 
Hvordan er de løse i skogen når de ikke er på jobb? Holder de seg nært eier eller går de langt? Springer mye? Interesse for vilt? Her har jeg ikke noe godt grunnlag for å svare. 
Hvordan er de på miljø? Underlag, støy etc. Noen er kjempebra, og noen er berørt. Kjenner en som er så berørt av bevegelige underlag, inkludert av å kjøre bil, at han faktisk blir syk av å kjøre bil og måtte pensjoneres som brukshund pga. det. 
Liker de å trekke og springe langt og mye på ski og barmark? Ja. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utfordringen hva gjelder jaktlabrador, er at jaktlabrador ikke er det samme hvis du går til 4 forskjellige oppdrettere. Noen oppdretter jaktlabrador light, noen medium, noen heavy, noen avler på noe som antakeligvis ikke er labrador og andre avler på en mix av "tjukk og tynn". 

En god jaktlabrador er en fantastisk arbeidshund. De konkrete og viktige punktene i forhold til en "vanlig" Labrador er; at en god jaktlabrador har en tillitt til eier, at den ikke er eksplosivt sosial og at den er mer utholden. En vanlig labrador har en viss stahet og selvtillitt MOT eier, som jaktlabradoren ikke har. Jaktlabradoren skal stole på eier når eier sier høyre, en vanlig labrador tenker "føkk you jeg vet bedre". En vanlig labrador eksploderer i lykke når den ser mennesker, en jaktlabrador er mer avbalansert - endog enda sosial og glad mot mennesker. En god jaktlabrador har en mye lengre konsentrasjonsevne og utholdenhet enn en vanlig labrador. 

Alfa og omega er å gjøre en grundig research på oppdretter; besøke oppdretter, møte hundene, kjenne på kjemien og undersøke hva man selv ønsker og forventer. Man kan få "nesten alt"; fra snipete hunder som ser ut som whippeter og som kryper oppetter taket, til gode, gammeldagse klassiske labradorer med balanse og power. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har jaktlab, og trener jevnlig med flere. Har bare møtt en hund som er usosial og litt skarp, møtt et par som er så "veike" at det er problematisk. Så super utbredt er det ikke :) Men det må gjøres et bra forarbeid ift oppdretter, som man må med de fleste raser hvis man er ute etter jakt, gjeter, eller konkurransehund.

Er du ute etter en søksmaskin, så er labben virkelig noe eget. Det som er viktig er å balansere fart og moro i starten, for det er virkelig POWER !  Er stort sett ikke hunder man trenger å jasse opp i stor grad :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...