Gå til innhold
Hundesonen.no

Jaktlabrador til bruks


ppp
 Share

Recommended Posts

Jeg har blitt litt nysgjerrig på jaktlabradoren og vurderer om det kan være en aktuell rase i fremtiden. Jeg driver med bruks og redningshund, og ønsker meg en søksmaskin i hendig størrelse, men gjerne uten vokten og alvoret som gjerne kommer med mange av de andre kjente bruksrasene. Har allerede en slik :)

Er det noen her som har erfaring med jaktlabradoren til bruks? Jeg har mange spørsmål, som jeg ikke synes det er lett å finne svar på.

Hvordan er jaktvarienten ift det sosiale? Er de naturlig trygge og sosiale med folk og hunder? Synes jeg ofte hører om usikkerhet mot folk.
Hvordan er de på overvær vs spor? Hva ligger mest latent for de?
Hvordan er de på belønning? Er det lett å få de gira på lek? Ball? Lek med fremmede?
Hvordan er de løse i skogen når de ikke er på jobb? Holder de seg nært eier eller går de langt? Springer mye? Interesse for vilt?
Hvordan er de på miljø? Underlag, støy etc.
Liker de å trekke og springe langt og mye på ski og barmark?

Vet det ofte er store individuelle forskjeller innenfor en rase, men er interessert i å vite hva man normalt kan forvente :ahappy:

 

Endret av ppp
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er kanskje ikke den som er mest bevandret i rasen, men jeg kjenner flere, og de er flotte bruks og redningshunder. Velfungerende, trivelige, sosiale, arbeidsomme, greie og belønne og fint balansert. Samtlige blir brukt til og ser ut til å like godt å trekke på ski og sykkel ? men hvordan står er på rasen ifht utbredelse av div uønskede sider, det vet jeg ikke 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har truffet har virket stødige hunder. Arbeidsjern. Et par har hatt en del lyd (piping) som kan være problematisk. Har bare truffet dem sånn dann og wann på kurs, så har ikke så altfor mye mer å komme med. Det har sikkert andre.

Om du ikke er «låst» på jaktlabrador av en eller annen grunn så er det liten grunn til ikke å vurdere jaktgolden i samme slengen. Det er store likheter selv om golden nok er litt mer happy-go-lucky. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, tillito skrev:

De jeg har truffet har virket stødige hunder. Arbeidsjern. Et par har hatt en del lyd (piping) som kan være problematisk. Har bare truffet dem sånn dann og wann på kurs, så har ikke så altfor mye mer å komme med. Det har sikkert andre.

Om du ikke er «låst» på jaktlabrador av en eller annen grunn så er det liten grunn til ikke å vurdere jaktgolden i samme slengen. Det er store likheter selv om golden nok er litt mer happy-go-lucky. 

Liker best korthårete hunder. Og helst ikke for happy-go-lucky :P

Endret av ppp
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner bare en, og den er fryktelig spak. Eies av den utrolig dyktig dame så her er det ikke oppdragelsen det går på. Kan nesten ikke snakkes til uten at halen forsvinner mellom beina og den krymper seg. Flott turhund, har ganske lang radius, men stikker ikke. Går så som så med andre hunder, vet den har slåss en del, særlig med andre tisper. Ikke noe jeg ville anbefalle som brukshund, men forhåpentligvis bare en dårlig hund av mange gode. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt en del jaktlabber, og det varierer - selvfølgelig. De jeg har møtt har vært sosiale, noen av de skikkelig overivrig, men ikke alle. De er gode turhunder, som liker å trekke og kløve. De fleste er skikkelige arbeidsjern, lette å belønne med både mat og lek. Jeg tror absolutt de kan være gode brukshunder! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktlabradoren har jo blitt et svært populært valg til redningshund, og jeg har derfor møtt/kjenner til ganske mange. Så kan prøve å svare på spørsmålene dine. 

Hvordan er jaktvarienten ift det sosiale? Er de naturlig trygge og sosiale med folk og hunder? Synes jeg ofte hører om usikkerhet mot folk. De er som regel veldig sosiale og fine når de er i sin komfortsone, men jeg har dessverre sett en del usikkerhet jeg også, også mot folk. Har også sett en slå over i aggresjon når den var svært stresset (stresset over scooterkjøring og helikopterflyging). 
Hvordan er de på overvær vs spor? Hva ligger mest latent for de? De jeg har møtt er overværshunder, helt klart. 
Hvordan er de på belønning? Er det lett å få de gira på lek? Ball? Lek med fremmede? Veldig lette å belønne. gjør alt for en ball. Har møtt en som tilsynelatende jobbet på i et miljøsøk fordi den så veldig gjerne ville ha ballen, beveget seg over hindringer og ekle underlag, men da den skulle melde (med bringkoppel) så falt meldingen helt bort fordi den egentlig var berørt av miljøet, dette var ikke så lett å se før den faktisk måtte tenke. 
Hvordan er de løse i skogen når de ikke er på jobb? Holder de seg nært eier eller går de langt? Springer mye? Interesse for vilt? Her har jeg ikke noe godt grunnlag for å svare. 
Hvordan er de på miljø? Underlag, støy etc. Noen er kjempebra, og noen er berørt. Kjenner en som er så berørt av bevegelige underlag, inkludert av å kjøre bil, at han faktisk blir syk av å kjøre bil og måtte pensjoneres som brukshund pga. det. 
Liker de å trekke og springe langt og mye på ski og barmark? Ja. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utfordringen hva gjelder jaktlabrador, er at jaktlabrador ikke er det samme hvis du går til 4 forskjellige oppdrettere. Noen oppdretter jaktlabrador light, noen medium, noen heavy, noen avler på noe som antakeligvis ikke er labrador og andre avler på en mix av "tjukk og tynn". 

En god jaktlabrador er en fantastisk arbeidshund. De konkrete og viktige punktene i forhold til en "vanlig" Labrador er; at en god jaktlabrador har en tillitt til eier, at den ikke er eksplosivt sosial og at den er mer utholden. En vanlig labrador har en viss stahet og selvtillitt MOT eier, som jaktlabradoren ikke har. Jaktlabradoren skal stole på eier når eier sier høyre, en vanlig labrador tenker "føkk you jeg vet bedre". En vanlig labrador eksploderer i lykke når den ser mennesker, en jaktlabrador er mer avbalansert - endog enda sosial og glad mot mennesker. En god jaktlabrador har en mye lengre konsentrasjonsevne og utholdenhet enn en vanlig labrador. 

Alfa og omega er å gjøre en grundig research på oppdretter; besøke oppdretter, møte hundene, kjenne på kjemien og undersøke hva man selv ønsker og forventer. Man kan få "nesten alt"; fra snipete hunder som ser ut som whippeter og som kryper oppetter taket, til gode, gammeldagse klassiske labradorer med balanse og power. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har jaktlab, og trener jevnlig med flere. Har bare møtt en hund som er usosial og litt skarp, møtt et par som er så "veike" at det er problematisk. Så super utbredt er det ikke :) Men det må gjøres et bra forarbeid ift oppdretter, som man må med de fleste raser hvis man er ute etter jakt, gjeter, eller konkurransehund.

Er du ute etter en søksmaskin, så er labben virkelig noe eget. Det som er viktig er å balansere fart og moro i starten, for det er virkelig POWER !  Er stort sett ikke hunder man trenger å jasse opp i stor grad :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...