Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Vi har av flere grunner et halvår uten kursdeltakelse foran oss, og som førstegangs hundeeier må jeg innrømme at jeg føler meg litt på bar bakke. Lurer derfor på om noen med mer erfaring har noen tips å dele? Setter dere opp detaljerte treningsplaner? Mål? Hvor ofte trener dere, og ca hvor lange økter? Hvordan gjør dere det med pauser i treningen? Fra kurs er vi vant til at hunden hviler i bilen for å dele opp økten og få pause. Hunden er rundt et år gammel og trenger definitivt pauser for å holde interessen og fokuset oppe, tenker mer på hvordan folk gjør det i praksis. Fri i leiligheten? Legge seg og slappe av? Mange korte økter så det ikke trengs pause? Annet? Vi har ikke brukt bur inne, men på kurs har han sittet i bilburet. 

Jobber med å finne hundeklubb/treningsgruppe vi kan trene med/ved siden av, men ønsker også å ha mer struktur på det vi gjør hjemme/i nærområdet. Jeg syns det er kjempemorsomt å trene med hunden, men ser at vi nok vil trene både oftere og bedre om vi får litt bedre styring på det vi gjør hjemme. Har lyst til å melde oss på nybegynnerkurs i rallylydighet etter jul, og vi har masse vi kan jobbe med frem til det!

Endret av trill
Skrivefeil
Skrevet

Jeg trener lite for tiden pga helse, men har jo trent mer i perioder. Selv er jeg ganske ustrukturert, så foretrekker å gå på klubbtreninger med litt opplegg og inspirasjon, men har også ofte kjørt til fine treningsområder for å trene på egenhånd, eller sammen med en treningsvenn eller to.

Jeg trener alltid i korte økter. Vi klikketrener, og jeg prøver å tenke ut en løs plan på forhånd, hva jeg skal ha fokus på (enkeltøvelser, kjeder, baklengskjeding, føring, nyinnlæring, finpussing osv.). Gjerne 2-3 ulike "ting" hver dag.

Når vi trener enten på klubben eller andre steder så tar jeg hunden ut av bilen, lufter, og så har hunden i bilen igjen mens jeg forbereder belønning, leker, rallyskilt osv. Så ut i korte økter. Lengde varierer i forhold til vanskelighetsgrad og utholdenhet på hunden. Pause kan enten være i bilen, en liten snuserunde utenfor treningsområde, eller veldig korte pauser med lek for å bryte opp treningen.

Jeg er ikke så flink til å trene hjemme, men gjør det av og til. Da er som oftest både øktene og pausene kortere, men særlig pausene. Hunden er i kjent miljø uten forstyrrelser og vi jobber som oftest med finpussing eller nyinnlæring av øvelser som trenger lite plass. Pauser er da som oftest at hunden får sose fritt i huset mens jeg finner mer godbiter, går på do, eller bare tenker gjennom neste økt.

Litt avhengig av hvor dere har gått kurs hittil har jo flere hundeskoler treningsgrupper. Jeg tror rallygruppa til OODK krever nybegynnerkurs, men det står ikke noe om det på nettsidene, så ta gjerne kontakt og sjekk det ut.

Skrevet

Jeg trener mye på egenhånd. Lager en oversikt over alt jeg behøver å trene til et program, om det er grunntrening, momenter, kjeder, forstyrrelser etc. Oppdaterer gjerne denne underveis. På denne måten ser jeg lett hva jeg må trene på og det er enklere å bedømme progresjon underveis.

Har alltid en plan for hva jeg skal trene hver eneste økt, men har ingen langsiktig plan over dager og uker. Trener det jeg har lyst til, det som passer eller det vi trenger å jobbe med. Blir bare rot og lite konstruktivt hvis jeg trener uten en klar plan for økten.

Hver økt er på alt fra noen få minutter til kanskje maks 10 minutter, trener da kun en ting per økt. Har ikke tro på å trene lange perioder i strekk uavhengig av hund eller setting, det bryter ned motivasjonen hos de aller fleste hunder (unntak når man trener lange kjeder til konkurranse). Gir meg alltid når hunden er på topp, mens den enda er ivrig, motivert og engasjert i det vi gjør.

Hvor mange økter vi tar avhenger helt av hund, dagsform og hva vi trener. Trener jeg konsentrert tar jeg 5-15 minutter pauser mellom øktene. I pausene kan jeg rusle litt rundt, sette meg ned med hunden, ordne noe til neste økt, gjøre hus- eller hagearbeid osv. Bruker ikke bur eller å tvangslegge dem i dekk i pauser med mindre jeg må. Hovedsaken er at hunden kobler ut og at det er tydelig for den at vi ikke er i en treningssituasjon. Når jeg stiller meg opp for neste økt ønsker jeg at hunden skjønner hva vi skal gjøre og selv tar kontakt for å komme i gang.

Skrevet (endret)

@Tyttebæra og @simira, takk for tips begge to! Det er jo ikke egentlig rocket science dette her, det er bare veldig uvant å skulle trene alene :icon_confused: 

Tenker at jeg setter opp en liten oversikt over ting vi vil jobbe med i tiden fremover, og planlegger én og én økt ut ifra det. Tror ikke vi skal ha arbeidsperioder på mer enn 5 minutter enn så lenge, han er fortsatt ung og har lett for å miste fokus om jeg glemmer tiden. Så ser vi hvordan pausene blir, prøver oss litt frem. Må bare huske å gi meg mens vi er på topp - det er er så fort gjort å holde på litt for lenge da det går bra, for da er det jo så moro :whistle:

Vi er forresten meldt på nybegynnerkurs hos OODK, så vi dukker nok opp på noen fellestreninger der etterhvert. Så det ble litt kurs likevel, greide ikke å la være når det dukket opp en ledig plass på helgekurs :rofl:

Endret av trill
  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...