Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil se nærmere på norske «valpefabrikker»


Nimbus
 Share

Recommended Posts

«Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) sier han vil se nærmere på en påstand om økt omfang av «valpefabrikker» i Norge. Rådet for dyreetikk advarte tidligere i sommer om stadig flere useriøse og kyniske hundeoppdrettere.»

Gode nyheter! Jeg kommer ikke til å holde pusten, men det hadde vært en gladsak om noen endelig tok ordentlig tak i dette. Hva tenker andre om at det eventuelt skulle «bli lovpålagt med blant annet salgskontrakt, kompetansebevis og registreringsplikt for oppdrettere over en viss størrelse»? Nyttige tiltak, eller ikke?

Endret av Nimbus
  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempefint! Men ja, blir jo interessant å "se" hvordan de har tenkt å gjennomføre noe slikt. Èn ting er jo de som NKK-registrerer 10-15 kull pr år (disse burde jo vært pålagt en viss form for "kontroll" uansett), men "fabrikker" med utallige uregistrerte kull er det jo vanskelig å engang å vite om for Mattilsynet.

Og det med "over en viss størrelse" uroer meg litt - hvor mange er dèt, liksom?

Men tilbake til dette med svenskenes kennelkonsulenter - kan ikke skjønne hvorfor slike ikke finnes i Norge (vil i alle fall kunne få vekk værstingene innenfor raseavl). Oppdrettere får hjemmekontroll når de søker om å få registrert sitt tredje (eller er det andre?) valpekull, og da går konsulentene igjennom hele hundeflokken, sjekker hvordan de lever og har det. De har jo ikke allverdens av makt til å pålegge folk til endringer, men med SKK i ryggen kan de i alle fall kunne gi restriksjoner i forhold til det registreringsmessige aspektet av hundeholdet.

Hvis da slike "konsuleter" kunne rapportere videre til Mattilsynet, vil jo disse kanskje kunne holde kontroll dersom oppdretteren fortsetter rovdrift på hundene, men utenfor NKK-systemet...

Susanne

 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanken er god men så er spørsmålet om dette bare blir skuebrød?  Uten tvil burde det vært en form for ettersyn på alle oppdrettere, enten de nå er høyt profilert i 'Hundesport' /NKK eller driver med annet oppdrett, være seg ren eller blandingsraser. 

Jeg er dog litt nysgjerrig på hvordan man har tenkt å gjennomføre dette, på en måte som faktisk har noen betydning for de det gjelder, nemlig hundene? Samme måte som MT, der besøk blir varslet på forhånd? Enhver som ikke er komplett idiot, vil da ha plenty av anledning til å 'omorganisere' forholdene hjemme og shine opp sånn noenlunde. 

Det er hevet over enhver tvil at oppdrett er god butikk for ikke så helt få, enten det dreier seg om ren eller blandingsrase, å benekte det som mange gjør nokså halstarrig, er bare tåpelig. Hvordan får man  has på disse, særlig de som er 'seriøse' og under NKK's vinger? 

Som nevnt over så har jo svenskene såkalte kennelkonsulenter, er det noen her som faktisk vet helt konkret om dette har noen reell innvirkning, eller er det som jeg sa i innledningen, helst skuebrød? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 8/9/2018 at 9:35 PM, SusanneL said:

Kjempefint! Men ja, blir jo interessant å "se" hvordan de har tenkt å gjennomføre noe slikt. Èn ting er jo de som NKK-registrerer 10-15 kull pr år (disse burde jo vært pålagt en viss form for "kontroll" uansett), men "fabrikker" med utallige uregistrerte kull er det jo vanskelig å engang å vite om for Mattilsynet.

Og det med "over en viss størrelse" uroer meg litt - hvor mange er dèt, liksom?

Men tilbake til dette med svenskenes kennelkonsulenter - kan ikke skjønne hvorfor slike ikke finnes i Norge (vil i alle fall kunne få vekk værstingene innenfor raseavl). Oppdrettere får hjemmekontroll når de søker om å få registrert sitt tredje (eller er det andre?) valpekull, og da går konsulentene igjennom hele hundeflokken, sjekker hvordan de lever og har det. De har jo ikke allverdens av makt til å pålegge folk til endringer, men med SKK i ryggen kan de i alle fall kunne gi restriksjoner i forhold til det registreringsmessige aspektet av hundeholdet.

Hvis da slike "konsuleter" kunne rapportere videre til Mattilsynet, vil jo disse kanskje kunne holde kontroll dersom oppdretteren fortsetter rovdrift på hundene, men utenfor NKK-systemet...

Susanne

Ja, jeg har ikke helt trua på at det kommer til å skje noe som helst. Men det hadde vært fint, ihvertfall hvis tiltakene faktisk hadde en reell effekt. Og ja, jeg stusset også på "over en viss størrelse" - er det tre, fem, tjue? Ikke godt å si.

Et tettere samarbeid mellom NKK og Mattilsynet (og politiet?) hadde nok gjort seg - de som drev rovdrift ble rapport, registrert og nektet videre avl, og i verste tilfelle generelt hundehold. Også må noen faktisk følge opp, da, det er vel der politiet burde komme på banen. Men der (også) er det vel begrenset med ressurser allerede.

 

On 8/13/2018 at 8:30 AM, QUEST said:

Tanken er god men så er spørsmålet om dette bare blir skuebrød?  Uten tvil burde det vært en form for ettersyn på alle oppdrettere, enten de nå er høyt profilert i 'Hundesport' /NKK eller driver med annet oppdrett, være seg ren eller blandingsraser. 

Jeg er dog litt nysgjerrig på hvordan man har tenkt å gjennomføre dette, på en måte som faktisk har noen betydning for de det gjelder, nemlig hundene? Samme måte som MT, der besøk blir varslet på forhånd? Enhver som ikke er komplett idiot, vil da ha plenty av anledning til å 'omorganisere' forholdene hjemme og shine opp sånn noenlunde. 

Det er hevet over enhver tvil at oppdrett er god butikk for ikke så helt få, enten det dreier seg om ren eller blandingsrase, å benekte det som mange gjør nokså halstarrig, er bare tåpelig. Hvordan får man  has på disse, særlig de som er 'seriøse' og under NKK's vinger? 

Som nevnt over så har jo svenskene såkalte kennelkonsulenter, er det noen her som faktisk vet helt konkret om dette har noen reell innvirkning, eller er det som jeg sa i innledningen, helst skuebrød? 

Ja, enig. Per dags dato er det lite faktisk ettersyn, er mitt inntrykk. For å finne ut om de som profilerer seg mest innad i en rase er de som avler de friskeste hundene må man kjenne miljøet - og det er ikke alltid så lett å komme på "innsiden". Visse ting kan man selvfølgelig finne ut av via Dogweb, men langt i fra alt. Og typ, reglene for etisk avl er såpass løse i kantene at man kan holde seg akkurat innenfor dem, uten at jeg ville kalt det et godt oppdrett av den grunn.

Mm, man oppdager vel i grunn kun de aller verste "samlerne" med dagens system. Usikker på hvordan det juridiske fungerer, men man skulle tro det var mulig å kreve at de som vil registere kennel hos NKK også gikk med på at NKK/Mattilsynet kom på uanmeldte besøk for å sjekke forholdene.

Jeg aner ikke hvordan det fungerer i Sverige, om det har noen effekt, men skulle gjerne likt å vite det! I så fall kunne man i grunn bare lånt den svenske modellen og tilpasset den litt. Trenger ikke finne opp kruttet på nytt, liksom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...