Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering


CrazyCat
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg har nettopp fått en jaktcocker på 16 mnder. Hun ble omplassert grunnet mangel av tid og aktivisering. Alt skulle være i skjønneste orden. Hun er lydig, lærer fort, kommer på kommando etc. Hu vil veldig hilse på alt og alle! Men absolutt alle hunder som løper ettet henne, evt kommer for nærme rompa, eller generelt bare at begge er gira så bjeffer hun, jager dem, setter de på plass og veldig dominant. Begynner å merke å gå rundt i parken og møte med andre hunder blir fort slitsomt. Ikke pga hunden. Hu jager og virker bare skummel pga høy lyd. Men eiere som tror hun er agressiv. 

Tror ikke hun har fått så mye tid med andre hunder, og hun virker veldig beskyttende ovenfor oss og rompa si. 

Denne adferden at hu skal ta andre hunder, jage, kjefte. No vi skal ta henne på og stoppe leken hvergang? Er dette riktig? #småfrustrert 

Uansett uten bånd, med bånd, åpen plass, trangere plass. De fleste steder trigger samme adferd. Setter seg gjerne bak beina våre eller mellom. Kan fint gå tur ved siden av en hund osv. 

Ikke helt sikker på framgangsmåten. 

IMG_20180627_143033.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan si med ganske stor sikkerhet at det der er en usikker hund som antagelig ikke vet hvordan hun skal oppføre seg (kanskje grunnet manglende sosialisering, som du selv nevner). Hun er verken dominant eller sinna. Ut ifra filmen ser det nesten ut som at hun prøver å stikke av. Bulldoggen gir henne beroligende signaler (slikker seg over nesa), og cockeren er unnvikende (ser vekk, går unna), og rister seg (tegn på at hun prøver å "relieve tension", på en måte).

Min hund var et nervøst vrak fra jeg fikk henne som valp, og hun holdt på akkurat slik. Var livredd for andre hunder, ville ikke ha dem nær seg, bjeffet på dem, glefset, gjemte seg mellom beina mine. Min hund hadde i tillegg ressursforsvar, altså hun "voktet" meg ovenfor andre, både hunder og mennesker. Utenfra så det ut som at min hund da var veldig bestemt og sinna, men alt hadde grobunn i usikkerhet. Det tok lang tid og mye tålmodighet for at jeg klarte å trygge henne, og den prosessen er ikke over enda (hun er to år nå), så har litt erafring der.

Jeg skal ikke synse for mye av bare en video, men kan prøve å gi noen tips. Hvis hunden gjemmer seg bak deg/mellom beina dine, la henne gjøre det. Det er kjempeviktig at hun forstår at du er en trygg havn som kan og vil "redde" henne (det er du som eier som har kontroll på situasjonen). Hvis hun er så oppjaget som dette sammen med bare en annen hund, burde du kanskje ikke slippe henne sammen med andre hunder i en hundepark, for det kan bli veldig stressende for henne. Finn en trygg hund (kanskje den i videoen, den virket chill) og gå turer sammen. Hvis hun ikke vil ha andre hunder innpå seg, burde man respektere det. Ikke alle hunder er hypersosiale heller. Hvis hun ikke mestrer situasjoner der andre hunder er involvert (stressende signaler kan være at hun vandrer mye, gjesper, peser, rister seg ofte), ta henne ut av situasjonen og gjør noe annet, eller dra hjem. Bare la henne leke sammen med hunder som er voksne, rolige og som har et godt og tydelig kroppsspråk. Hvis du ser at hun ikke vil leke med dem, ikke push henne, gå heller en tur eller gjør noe hun liker. Virker som hun er glad i mennesker, kanskje hun heller vil leke med dem. :)

Hun er jo enda ung, så dette kan nok gå veldig fint. Du må kanskje bare begynne på scratch og late som om hun er en baby som ikke kan noen ting om hvordan hun skal snakke med andre hunder.

Endret av Nikken
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo nevnes at tidl eier sa at før første løpetid var hu veldig var på rompa si. Veldig passe på. Og så fikk hu visst innbilsk svangerskap. Men dette var jo rundt når hu var 9-10 mnder. Så kan jo kanskje tenke at dette er noe som kommer? 

Men ved evt bjeffing/kjefting skal vi korrigere eller la hu? Føler det at evt ved møte av en annen hund og hu skulle slå seg vrang.. #båndtvangfrustrasjon

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter en pause fra hverandre, så prøvde vi på nytt. Hu la seg ned for bulldoggen. De slikket hverandre i ansiktet. Løp rundt hverandre par ganger. Så fort han kom inntil rompa begynte dem. Og hu ga seg ikke med det første. Fikk hun i sitt hvergang hu bjeffet, for å prøve å resete. Funket fint. Løp tilbake til bulldogen uten noe som helst tanke. Sto inntil hverandre etc. Men så var ham bortom rompa og hu gikk bajas. Repetette dette 5-7 ganger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere sjekket hos vet at alt er i orden, og at hun ikke har vondt noe sted? Hvis hun har vondt vil hun sannsynlig være veldig obs på andre hunder og ikke ville ha dem nært baken.

Hvis alt er i orden med hunden, ville jeg definitivt jobbet mot å avlede henne hvis hun begynner å bjeffe på andre hunder ved passering eller lignende. Hvis hun er løs, og kjefter (slik som på filmen), ville jeg skilt hundene, da det sannsynligvis øker stresset for henne å stå og bråke. Eventuelt la henne få mye større rom å bevege seg på (en hage, f.eks). Da kan hun gå unna om hun ønsker det.

Ville brukt positiv forsterkning og godbiter, pøst på med positive assosiasjoner til andre hunder. Ser dere en annen hund på avstand - her er en pølsebit eller fem. Passerer en annen hund, her er masse pølse eller kanskje en leke hun liker. Jeg ville belønnet hunden selv om hun bjeffet, i alle fall til du ser forbedring. Samtidig er det lov å sette tydelige grenser, altså: Hvis hun er en hund som reagerer sterkt i bånd når hun møter andre hunder, trenger dere kanskje avstand (gå unna til hunden slutter å reagere, da ser man fort hvor stor avstand man trenger for å trene).

Søk opp sladretrening og se om det kan være en metode for deg og henne. Den har fungert på min hund, i hvert fall.

Lar dere henne hilse på andre hunder i bånd? Det er ofte frustrerende for hundene, siden de står fast og kan vikle seg inn i hverandres bånd, og da kan språk dem imellom lett misforstås og det kan bli bråk. Jeg ville kanskje trent på å passere andre hunder i første omgang og ikke latt henne hilse på dem med mindre jeg kjente hundene, og det var mulighet for å slippe dem løs i en hage eller noe. Så kan hun få leke og bli kjent med hunder du vet er snille og tålmodige.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo flere ganger hunden får repetert en atferd (kjefte på hunder som kommer nær), jo tryggere blir hun på at "åh, det er slik man gjør ting". Det er jo ikke så hyggelig for bulldoggen, som ikke ser ut til å gjøre noe særlig galt. Kanskje ha korte økter med dem sammen? Hvis de leker pent i tre minutter, så er dere obs og skiller dem før det utvikler seg? Litt gi seg mens leken er god :)

Endret av Nikken
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville i hvert fall få sjekket at hun ikke har vondt noe sted.

På den siste videoen ville jeg ha lokket bulldoggen vekk fra henne, eller prøvd å avlede begge hundene, kanskje tatt de til hver sin kant og gitt dem egne oppgaver (du ligger der, du ligger der). Ser bare stressende ut for begge hundene, egentlig.

Vokter hun tingene sine mot folk eller dyr (leker, mat, liggeplass)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde først om hu kunne ha vannhale.men kan løfte halen hennes. Klappe henne. Massere. Alt mulig. Virker ikke som smerte. Bare forklart det over telefon til en veterinær men hu sa det er nok sosialitet. 

Hu beskytter ingenting. Hu kan sitte ved siden av bulldogen mens den får godbiter og omvendt. Bulldogen fikk leke med ballen hennes og alt 

Er bare rompa som utløser.

Endret av Kenneth Berg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Kanskje du da må følge med slik at det ikke rekker å utvikle seg. Med en gang hun setter i gang, helst før hun rekker å reagere, må du stanse henne. Kall henne til deg, skill hundene, få dem fra hverandre i hvert fall. Viktig at hun må få lov å beholde hundespråket sitt, så jeg ville ikke kjeftet eller korrigert, bare rett og slett fått hundene over på andre tanker.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden høres absolutt redd ut, og da hjelper det ikke å kjefte eller «ta» henne. Hvis du er redd for høyder, blir du jo ikke mindre redd hvis noen kjefter på deg for det? 

Det at hun lar deg/dere ta på rumpa betyr ikke nødvendigvis at hun ikke har vondt, ettersom hunder gjerne gjemmer at det gjør vondt. Det jeg tenker er mer sannsynlig er at hun har hatt en ubehagelig opplevelse med en hund tidligere (for eksempel i forbindelse med løpetid) som har gjort at hun nå føler at hun må beskytte den. 

Jeg ville jobbet med at hun klarer å være rundt andre hunder uten at hun blir sint, men også uten at hun faktisk må hilse på hundene. Det vil kanskje være lettere for henne å gå tur med andre hunder uten å måtte hilse på dem, og det kan gjøre henne mer fortrolig med andre hunder etter hvert. Det som er viktig er at hun ikke blir presset inn i situasjoner hvor hun utagerer, for da blir det verre. Hver gang hun gjør det og det funker, er det mer sannsynlig at hun fortsetter. La henne være sammen med andre hunder, men uten at det blir krøll. 

Det kan hende at hun aldri blir helt fortrolig med andre hunder, og det er sånn det er. Sosialisering er noe man må gjøre når hunden er ung, men det kan forbedres. Sjekk ut sladretrening (kalles også kinderegg-trening) som Nikken sa, det går enkelt sagt ut på å belønne hunden for å se på noe (for eksempel andre hunder, katter, biler eller andre ting hunden reagerer på), og belønne for det. Da vil hunden etter hvert forbinde det den hadde problemer med, med å se på deg og få belønning. Etter hvert kan belønningen fases ut, og hunden tar det med ro. Dette kan ta lang tid, men er absolutt verdt det hvis det virker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har absolutt ingen problemer med å møte hunder. Hu skal leke. Kaster seg rundt. Opp i ansiktet dems. Spretter rundt. Løper gjerne etter dem. Kommer en i rompa sier hu fra. Løper vekk.. Løper tilbake og leker til de går ved rompa igjen. Når dette har skjedd for ofte så kjefter hu i ett sett. 

Tok hundene inn. Fikk lett oppmerksomheten hennes rett før hu skulle bjeffe. Gikk bra lenge. Så antar jeg må bare belønne masse. 

Han som har bulldoggen sier at bulldoggen oppfører seg helt idiot som ham gjør med nabo schæferen. Og hu har løpetid. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*pes pust* og det kommer ikke fra bikkja. 

Etter en lang tur fikk vi positive tegn til. Se videoer. 

Etter videoene ble tatt møtte vi opp med to schæfere. Ene valpen var likedan. "kjefta" bare på Kira istedenfor. Hun satt støtt mellom beina mine. Og var tøff. Men bare satt og tok imot. Masse ros og belønnelse. Og hun gikk med logrende hale ved siden av dem etterpå. 

 

https://youtu.be/AAhSY46ZVjc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville bare kommentere at min hund er likedan med rompa. Hun har ikke vondt, ingenting er galt med henne. Hun er bare redd for rompa si, og ingen nye hunder får lukte henne bak der eller nærme seg i det hele tatt. Etterhvert som hun blir kjent med hundene går det fint og de «får lov» 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...