Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei, jeg trenger skikkelig hjelp.

Har en Boston Terrier på 5 år.

Hun har alltid vært veldig  glad i å leke med ball, hun tåler dog fint at den tas fra henne, at man legger den vekk/sier nok/ikke har den fremme på mange dager og heller finner på andre ting.

Hun er veldig lydhør og lydig, kan masse triks, får nok tur/trim og får mentaltrening.

Siste halve året har ting eskalert.

begynte med at hun en dag slet seg fra båndet (aldri gjort før) og løp i hundre og stjal ballen fra tre gutter som spilte fotball. Hun var helt vill, ikke mulig å få kontakt med henne. Ødela ballen forresten.

Kommer det barn med ballong i byen må jeg tviholde båndet, hun SKAL ha ballongen.Hun drar, skjelver, hopper, kommer med hysteriske pipelyder hun aldri ellers lager, vill i blikket, og ikke mulig verken å avlede eller være bestemt. 

Dette har vært håndterbart, men har nå også blitt et problem tettere på i privatlivet.

Kjæresten har to små barn. Hvis de leker med frisbee skjer det samme, hun går fra rolig til «obsessed» på et blunk. Hopper de på trampoline så står hun enten inne og hyler og skjelver,, kommer hun seg ut «angriper» hun trampolinen. Hopper og biter og skjelver. Etpar ganger har det ligget en ball på plenen utenfor ved inngangspartiet, da slapper hun ikke av et sekund mens jeg er på besøk der, spretter opp og sprinter til døren hver gang jeg beveger meg.

hun har aldri noensinne stukket av, men denne gangen kom hun seg ut via verandaen, og vi fant henne utenfor i bilveien (heldigvis lite trafikk) i full gang med å «drepe ball»

hva kan jeg gjøre?

jeg har fra dag 1 prøvd være bevisst på å variere leker, og at det ikke skal bli for mye ball.

hun eskalerer så fort fra rolig til besatt at jeg rekker ikke stoppe situasjonen før hun på et blunk er på 10 på skalaen.

Nå som det også er to barn inne i bildet så må jeg finne en måte der alle kan omgås, og både mennesker og dyr kan ha det bra og trives. 

Det går ikke å nekte dem å hoppe trampoline/leke med frisbee etc ute, det er barn som må få leke, det er jeg som har et problem jeg må løse her som jeg ser det,,  jeg vil ikke at noe skal skje med verken barna eller hunden.

(og barna er flinke med henne inne, lar henne være stort sett i fred)

Hun har aldri noensinne bitt noen, men jeg blir skremt når jeg ser at den ellers 100% lydige hunden min går inn i transe og det ikke er mulig få kontakt.

jeg må ha gjort noe feil for at det har blitt sånn,,, men hva kan jeg gjøre for å fikse dette?

noen gode råd?

takk 

 

 

Endret av Boston
Skrevet

Jeg ville ihvertfall kuttet lek (uten struktur) en god stund,  om dere gjør det. Lek med krav derimot kan jo være med på å løse problemet. Eksempel,  du holder ballen ber henne gjøre noe hun kan,  feks sitt,  og så må hun faktisk jobbe med seg selv og får ikke ball/belønning før hun kobler på hjernen og gjør det hun skal.  Du får være tålmodig og rolig i mens. 

I tillegg,  evt i stedet for,  ville jeg jobbet generelt med ro,  fokus(på deg) og lydighet,  både inne og ute.  På tur eller hjemme på plena med en ball som forstyrrelse.

Oppsøk problemet.. Sett dere å se på(i bånd) når barna hopper på trampolina, eller ta en lydighetsøkt rett ved så hun får jobbe med å. Fokusere på noe annet.  Er det veldig vanskelig så kan du starte et godt stykke unna og bevege deg nærmere ettersom hun får bedre fokus og roer ned litt. 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...