Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig innsettende separasjonsangst.


ama_nil
 Share

Recommended Posts

Hei. 

Vi er et samboerpar med en Dvergpinscher tispe. Hun er en noe engstelig sjel av seg fra før av, i form at hun er litt redd for nye ting, store statuer etc - rar liten hund men med masse artigheter også.  Men hun har alltid fungert kjempefint alene hjemme. Hun går å legger seg når vi har går til jobb eller ut. Nå for ca to uker siden var hun til dyrelegen for vaksine og sjekk, da fant de store mengder med ørevoks, og da hun ikke likte å bli undersøkt avtalte vi ny time hvor dyrelegen til slutt måtte legge henne i narkose for å få behandlet henne. I etterkant av dette har vi sett en markant endring hos henne. Hun peser når vi kommer hjem, uler og slår i døren. Tisser ikke inne - men kommer ut fra under sengen når vi åpner døren. Hun er inne på soverommet når vi er på borte. Huseieren der vi leier sier at hun har vært virkelig urolig den siste uken og slår mye i døren, uler, piper og bjeffer. 

Huseier er heldigvis veldig flott og er mer bekymret over hunden enn over bråket. Vi er selvsagt bekymret for begge deler. Dette er jo et relativt nytt for henne, og vi har lyst å ta tak i dette så fort som mulig. Er det noen som har noen tips og råd? Kan det være at hun har reagert på det å være i narkose? Andre tanker? 

Mvh ama-nil 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at hun muligens er nervøs fordi hun plutselig hører. Å gå med store mengder ørevoks har nok gjort at hun oppfattet lyder på én spesiell måte, antakelig veldig dempet.

Nå hører hun sikkert alt, og det kan jo være skummelt. Vet om pelshunder som har hatt samme problemet når øregangene plutselig var frie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan nok godt forklare hvorfor vi har merket en så utrolig stor forskjell fra etter voksen ble fjernet/narkosen var gjort. Hun har riktignok før dette reagert selv på de små lydene, men visst hun har fått bedre hørsel kan det nok helt sikkert oppleves som skremmende nå i begynnelsen. Får bare virkelig håpe det går seg til, det er vondt å høre at hun stresser så fælt. Heldigvis har jeg en ganske fleksibel jobb og kan flekse litt for å kanskje gjøre en overgang for henne bedre. Takk for tilbakemelding!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alder? Lenge siden sist løpetid? Kan godt være at hun hører bedre nå ja, som nevnt over, men ellers så kan det jo og være perioder som er verre enn andre, feks etter løpetid når innbilt slår inn. Dette kan variere fra gang til gang og trenger ikke å ha reagert slik før. 

Dere har ikke vurdert å prøve noe "behandling" for angsten?  I første omgang kan man jo prøve iharmoni feks, eller adaptil, som kan virke lett roende. Eller så har man jo også clomicalm som man kan evt få hos vet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...