Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det kommer nok an på hva man legger i det, men i mitt hode så betyr nervøst temperament at hunden har noen mentale brister. At den er usikker. F.eks. usikker på fremmede hunder, folk, i miljøer etc. Jeg vil tørre å påstå at det er mer individavhengig enn raseavhengig, selv om noen raser kanskje kan slite mer med dårlig mentalitet enn andre. De fleste raser skal ikke være nervøse av seg som hovedregel. Men igjen, mentalitet er arvelig og er ikke oppdretterne i rasen bevisst hva de avler på, kan de avle fram nervøse hunder. Det bør og skal likevel være mulig å finne hunder av de aller fleste, om ikke alle, raser som ikke er nervøse. 

  • Like 1
Skrevet

Det er ofte hunder med det vi på mentaltester sier har høyt (for høyt) temperament som blir forklart med det å ha nervøse tendenser gjerne i kombinasjon med litt lavt mot. Hunder med høyt temperament har gjerne veldig kort reaksjonstid, kan virke impulsive og lett bli skvetne. Det er ikke nødvendigvis alltid dårlig å ha nervøse tendenser, en veldig våken hund kan også ha fordeler i enkelte typer bruk og tjeneste

  • Like 1
Skrevet

Er det opplest og vedtatt eller er det bare noe mange omtaler det som?  Ser liksom ikke sammenhengen mellom temperament og nervøs,  så da er det vell heller det at hunden er nervøs som er problemet? Eller? Jeg fikk servert den samme regla når mi prøvde å stikke i panikk og den ser jeg ikke,  en hund som derimot går etter noe den er litt berørt av pga temperamentet,  ja det kan jeg kkøpe,  men da fremstår man jo som regel ikke spesielt nervøs igjen. Nerver er noe helt annet i min bok iallefall. 

 

@Helena i hvilken sammenheng tenker du? At det står i rasestandard? Eller raser som kan slite med det mentale? Skudd/lydredsel, sosial usikkerhet, gulvredsel osv? Sånn generelt sett vil jet vil tro at det betyr nervøse tendenser.  Litt forsiktige og/eller redde/usikre hunder. Kan vell gi utslag på forskjellige måter,  regner med stress (pga usikkerhet) kan være en av dem.  Skvetne,  reaktive, forsiktige osv. 

Skrevet (endret)
18 hours ago, Malamuten said:

Er det opplest og vedtatt eller er det bare noe mange omtaler det som?  Ser liksom ikke sammenhengen mellom temperament og nervøs,  så da er det vell heller det at hunden er nervøs som er problemet? Eller? Jeg fikk servert den samme regla når mi prøvde å stikke i panikk og den ser jeg ikke,  en hund som derimot går etter noe den er litt berørt av pga temperamentet,  ja det kan jeg kkøpe,  men da fremstår man jo som regel ikke spesielt nervøs igjen. Nerver er noe helt annet i min bok iallefall. 

 

På mentaltest er det egenskapene mot, avreaksjon, skarphet, konsentrasjon temperament, koordinering og skuddfasthet som går inn under fellesbetegnelsen nervekonstitusjon. Temperament i hundeverden er litt annrledes brukt enn i menneskeverden. Definisjonen på temperament er hundens reaksjonstid fra hendelse til handling/hundens våkenhet/hvor fort hunden tilpasser seg.

 

Edit: En hund som stikker i panikk er først og frems redd. Redd er hakket videre enn nervøs i mitt hode.

Endret av Kennel XO
Skrevet

Joda,  men jeg tror enda ikke jeg har sett en hund som, for meg ihvertfall,  fremstår som  nervøse eller nevrotiske fordi de har høyt temperament. Ikke en gang de som har i overkant mye og i så måte godt kan ha utfordringer med det.  Men redd, stressa,  nevrotisk,  neh.  Da er det jo fordi hunden er redd da, og temperament kan påvirke hvprdan hunden reagerer,  men ja, nei.  Stort sett synes jeg heller det er litt motsatt,  at høytempererte hunder virker mindre nevrotiske (selv de som har litt annlegg for det),  fordi temepramentet overskygger det litt,  holder hunden oppe/i gang. Og da når grensen er nådd heller "går på" enn å falle sammen. 

Men uansett er det jo mange hunder med temperament i haugevis som på ingen måte er eller fremstår som nervøse.  Det er jo en forskjell på disse og de som da evt har et nervøst temperament, og det er jo da en faktisk redsel eller usikkerhet som da skaper et behov for å reagere på noe eller noen.  Om det behovet for å reagere ikke er der så spiller jo ikke hundens reaksjonstid noen rolle,  for reaksjonen kommer jo ikke i det hele tatt uansett.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...