Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det kommer nok an på hva man legger i det, men i mitt hode så betyr nervøst temperament at hunden har noen mentale brister. At den er usikker. F.eks. usikker på fremmede hunder, folk, i miljøer etc. Jeg vil tørre å påstå at det er mer individavhengig enn raseavhengig, selv om noen raser kanskje kan slite mer med dårlig mentalitet enn andre. De fleste raser skal ikke være nervøse av seg som hovedregel. Men igjen, mentalitet er arvelig og er ikke oppdretterne i rasen bevisst hva de avler på, kan de avle fram nervøse hunder. Det bør og skal likevel være mulig å finne hunder av de aller fleste, om ikke alle, raser som ikke er nervøse. 

  • Like 1
Skrevet

Det er ofte hunder med det vi på mentaltester sier har høyt (for høyt) temperament som blir forklart med det å ha nervøse tendenser gjerne i kombinasjon med litt lavt mot. Hunder med høyt temperament har gjerne veldig kort reaksjonstid, kan virke impulsive og lett bli skvetne. Det er ikke nødvendigvis alltid dårlig å ha nervøse tendenser, en veldig våken hund kan også ha fordeler i enkelte typer bruk og tjeneste

  • Like 1
Skrevet

Er det opplest og vedtatt eller er det bare noe mange omtaler det som?  Ser liksom ikke sammenhengen mellom temperament og nervøs,  så da er det vell heller det at hunden er nervøs som er problemet? Eller? Jeg fikk servert den samme regla når mi prøvde å stikke i panikk og den ser jeg ikke,  en hund som derimot går etter noe den er litt berørt av pga temperamentet,  ja det kan jeg kkøpe,  men da fremstår man jo som regel ikke spesielt nervøs igjen. Nerver er noe helt annet i min bok iallefall. 

 

@Helena i hvilken sammenheng tenker du? At det står i rasestandard? Eller raser som kan slite med det mentale? Skudd/lydredsel, sosial usikkerhet, gulvredsel osv? Sånn generelt sett vil jet vil tro at det betyr nervøse tendenser.  Litt forsiktige og/eller redde/usikre hunder. Kan vell gi utslag på forskjellige måter,  regner med stress (pga usikkerhet) kan være en av dem.  Skvetne,  reaktive, forsiktige osv. 

Skrevet (endret)
18 hours ago, Malamuten said:

Er det opplest og vedtatt eller er det bare noe mange omtaler det som?  Ser liksom ikke sammenhengen mellom temperament og nervøs,  så da er det vell heller det at hunden er nervøs som er problemet? Eller? Jeg fikk servert den samme regla når mi prøvde å stikke i panikk og den ser jeg ikke,  en hund som derimot går etter noe den er litt berørt av pga temperamentet,  ja det kan jeg kkøpe,  men da fremstår man jo som regel ikke spesielt nervøs igjen. Nerver er noe helt annet i min bok iallefall. 

 

På mentaltest er det egenskapene mot, avreaksjon, skarphet, konsentrasjon temperament, koordinering og skuddfasthet som går inn under fellesbetegnelsen nervekonstitusjon. Temperament i hundeverden er litt annrledes brukt enn i menneskeverden. Definisjonen på temperament er hundens reaksjonstid fra hendelse til handling/hundens våkenhet/hvor fort hunden tilpasser seg.

 

Edit: En hund som stikker i panikk er først og frems redd. Redd er hakket videre enn nervøs i mitt hode.

Endret av Kennel XO
Skrevet

Joda,  men jeg tror enda ikke jeg har sett en hund som, for meg ihvertfall,  fremstår som  nervøse eller nevrotiske fordi de har høyt temperament. Ikke en gang de som har i overkant mye og i så måte godt kan ha utfordringer med det.  Men redd, stressa,  nevrotisk,  neh.  Da er det jo fordi hunden er redd da, og temperament kan påvirke hvprdan hunden reagerer,  men ja, nei.  Stort sett synes jeg heller det er litt motsatt,  at høytempererte hunder virker mindre nevrotiske (selv de som har litt annlegg for det),  fordi temepramentet overskygger det litt,  holder hunden oppe/i gang. Og da når grensen er nådd heller "går på" enn å falle sammen. 

Men uansett er det jo mange hunder med temperament i haugevis som på ingen måte er eller fremstår som nervøse.  Det er jo en forskjell på disse og de som da evt har et nervøst temperament, og det er jo da en faktisk redsel eller usikkerhet som da skaper et behov for å reagere på noe eller noen.  Om det behovet for å reagere ikke er der så spiller jo ikke hundens reaksjonstid noen rolle,  for reaksjonen kommer jo ikke i det hele tatt uansett.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...