Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøst temperement


Helena
 Share

Recommended Posts

Det kommer nok an på hva man legger i det, men i mitt hode så betyr nervøst temperament at hunden har noen mentale brister. At den er usikker. F.eks. usikker på fremmede hunder, folk, i miljøer etc. Jeg vil tørre å påstå at det er mer individavhengig enn raseavhengig, selv om noen raser kanskje kan slite mer med dårlig mentalitet enn andre. De fleste raser skal ikke være nervøse av seg som hovedregel. Men igjen, mentalitet er arvelig og er ikke oppdretterne i rasen bevisst hva de avler på, kan de avle fram nervøse hunder. Det bør og skal likevel være mulig å finne hunder av de aller fleste, om ikke alle, raser som ikke er nervøse. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ofte hunder med det vi på mentaltester sier har høyt (for høyt) temperament som blir forklart med det å ha nervøse tendenser gjerne i kombinasjon med litt lavt mot. Hunder med høyt temperament har gjerne veldig kort reaksjonstid, kan virke impulsive og lett bli skvetne. Det er ikke nødvendigvis alltid dårlig å ha nervøse tendenser, en veldig våken hund kan også ha fordeler i enkelte typer bruk og tjeneste

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det opplest og vedtatt eller er det bare noe mange omtaler det som?  Ser liksom ikke sammenhengen mellom temperament og nervøs,  så da er det vell heller det at hunden er nervøs som er problemet? Eller? Jeg fikk servert den samme regla når mi prøvde å stikke i panikk og den ser jeg ikke,  en hund som derimot går etter noe den er litt berørt av pga temperamentet,  ja det kan jeg kkøpe,  men da fremstår man jo som regel ikke spesielt nervøs igjen. Nerver er noe helt annet i min bok iallefall. 

 

@Helena i hvilken sammenheng tenker du? At det står i rasestandard? Eller raser som kan slite med det mentale? Skudd/lydredsel, sosial usikkerhet, gulvredsel osv? Sånn generelt sett vil jet vil tro at det betyr nervøse tendenser.  Litt forsiktige og/eller redde/usikre hunder. Kan vell gi utslag på forskjellige måter,  regner med stress (pga usikkerhet) kan være en av dem.  Skvetne,  reaktive, forsiktige osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 hours ago, Malamuten said:

Er det opplest og vedtatt eller er det bare noe mange omtaler det som?  Ser liksom ikke sammenhengen mellom temperament og nervøs,  så da er det vell heller det at hunden er nervøs som er problemet? Eller? Jeg fikk servert den samme regla når mi prøvde å stikke i panikk og den ser jeg ikke,  en hund som derimot går etter noe den er litt berørt av pga temperamentet,  ja det kan jeg kkøpe,  men da fremstår man jo som regel ikke spesielt nervøs igjen. Nerver er noe helt annet i min bok iallefall. 

 

På mentaltest er det egenskapene mot, avreaksjon, skarphet, konsentrasjon temperament, koordinering og skuddfasthet som går inn under fellesbetegnelsen nervekonstitusjon. Temperament i hundeverden er litt annrledes brukt enn i menneskeverden. Definisjonen på temperament er hundens reaksjonstid fra hendelse til handling/hundens våkenhet/hvor fort hunden tilpasser seg.

 

Edit: En hund som stikker i panikk er først og frems redd. Redd er hakket videre enn nervøs i mitt hode.

Endret av Kennel XO
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda,  men jeg tror enda ikke jeg har sett en hund som, for meg ihvertfall,  fremstår som  nervøse eller nevrotiske fordi de har høyt temperament. Ikke en gang de som har i overkant mye og i så måte godt kan ha utfordringer med det.  Men redd, stressa,  nevrotisk,  neh.  Da er det jo fordi hunden er redd da, og temperament kan påvirke hvprdan hunden reagerer,  men ja, nei.  Stort sett synes jeg heller det er litt motsatt,  at høytempererte hunder virker mindre nevrotiske (selv de som har litt annlegg for det),  fordi temepramentet overskygger det litt,  holder hunden oppe/i gang. Og da når grensen er nådd heller "går på" enn å falle sammen. 

Men uansett er det jo mange hunder med temperament i haugevis som på ingen måte er eller fremstår som nervøse.  Det er jo en forskjell på disse og de som da evt har et nervøst temperament, og det er jo da en faktisk redsel eller usikkerhet som da skaper et behov for å reagere på noe eller noen.  Om det behovet for å reagere ikke er der så spiller jo ikke hundens reaksjonstid noen rolle,  for reaksjonen kommer jo ikke i det hele tatt uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Var bekymret for nattesøvnen med en urolig valp jeg undervurderte aktivitetsbehovet til i dag. Spurte Grok og søkte litt og fant gull. Det ble umiddelbart stille og rolig https://music.youtube.com/channel/UCca2s3VJvOco6ZxbH2-scyA?si=NTXbcE6WR7LSHmB_
    • Edeward trenger en treningsdagbok, fordi det er lettere for muttern hans å forstå hva hun egentlig driver med når hun setter ord på det og leser det som om det var en annen som skrev det, for så å kunne gi seg selv ris og ros og råd.  Jeg veide litt opp og ned ifht offentlig tilgjengelig dagbok vs privat. Landet på at verdien av innspill fra andre veier opp for eventuelle ulemper ved å utlevere seg - for Edewards del - for det er ikke sikkert alt Maskot gjør eller ikke gjør er til hans beste, så han vil antakelig gjerne at sonen blander seg.  Edeward er en 10 uker ung riesenschnauzer og adoptivmor Maskot har fablet seg frem til helt hårreisende planer for ham, derav tittelen på dagboken hans. Det er knapt den ting Edeward ikke skal MESTRE ifølge mutterns spinnville ideer, og tiden er knapp. Med unntak av baklengs salto fra er det ikke mye fantasien setter grenser for, og Maskot har derfor allerede forsøkt å shape lille Edeward igang med en moonwalk.  Her gjør han husarbeid for å effektivisere, så det blir mer tid til å trene. It's a hard knock life.       
    • Lurer på om det er fordi den andre testikkelen er på tur ned. Det var ingen jokking de første dagene, og så ble det plutselig masse. Den første var på plass, og vet mente hun kunne kjenne den på mandag, så jeg antar det er en sammenheng. Ignorerer ham og går unna, og gir ham oppmerksomhet på 1001, 1002, 1003 når han er av, enn så lenge. Har ingen alternativ adferd på kommando ennå, og er litt skeptisk til å gi ham cues som belønning når vi snart har noe vi mestrer godt nok.  Har litt lyst til å sette jukking på cue, fordi jeg hadde en mwuahahaha plan om å ta dr. Ian Dunbar på ordet og sette ALL problematferd på cue, men litt usikker på hvordan jeg skal gå frem for å ikke skape meg mer problemer enn moro med det. 
    • Jokking er vel ytterst sjelden dominans, og med en så ung valp er det neppe hormoner heller. Det et typisk tegn på "stress" eller uro, som ofte skyldes overstimulering eller understimulering. Hvis han som du selv sier var overtrøtt, så er det en helt normal reaksjon. Hvordan man skal håndtere det og lære inn alternativ adferd er en annen sak. For en valp er det greit å bare avbryte det, til den har lært å gå og legge seg eller noe annet nyttig.
    • Skal man starte ny tråd for året?  Jeg tenkte at jeg hadde et fremtidig problem da valpen begynte jukke på leggen min i går. Bare noen få super forsiktige jukkebevegelser, ikke faktisk jukking, men så stor hund som han her blir etterhvert, så var det ikke så bagatell som det kunne vært. Så begynte han igjen nå mens jeg drev med noe på benken. Mer manisk. Slo meg som en potensiell humorvideo: Effekten av manipulative love bombing, they fall madly in love with you ^^ ..men på alvor, så tror jeg han bare ville ha kos. Klengete baby som søkte nærhet. Løftet ham opp fordi han er ikke noen dominant macho som prøver ta over alpha posisjonen eller tilfredsstille seg selv seksuelt på leggen min, han er bare en rådvill og forvirret liten baby som er skikkelig overtrøtt, og som med menneskebabyer, så tror jeg "skrikerkur" ved negativ straff eller en "positiv" korrigering skader han og relasjonen mer enn det oppdrar han på det stadiet her.  Han smeltet fullstendig i armene mine. Roet seg og slappet av med hele seg i det øyeblikket han følte seg trygg og ivaretatt. Alt han trengte var bekreftelse på at han har et safe sted å sove, hvilket altså et under min beskyttelse, for jeg er stor og sterk og hamler opp med hva enn som måtte dukke opp av trusler Point being: Det var ikke dominans, det var ikke seksualitet, det var bare en refleks bevegelse fra å hoppe opp (vil mot ansiktet og armene) og ende med noe plassert mellom fremlabbene mot brystet. Problematferd jeg heller får finne løsninger på siden.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...