Gå til innhold
Hundesonen.no

Operasjon, gammel hund


ikiz
 Share

Recommended Posts

Hei, 

Jeg spør for en venninne som ikke er bruker her:  
Hun har en Jack Russell tispe på 10 år som nå har fått påvistk kreft i pattene. De vet ikke om den er ondartet eller ikke, så vi synes det er litt rart at de kaller det kreft? De har kun tatt røntgen av hunden. 
Veterinæren tilbyr en operasjon som koster mellerom 5 og 10.000 kr. Er det ikke normalt å ta en biopsi først, før man anbefaler operasjon? Dette er som sagt en eldre hund, så det er kanskje farlig å legge hunden i narkose? 

Har planer om å ringe en annen veterinæren i tillegg, men supert om noen har noen lignende erfaringen og inspill likevel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det virker litt rart å kalle det kreft når det ikke er tatt noen prøver, men det kan jo hende det er mulig å se på røntgen at det ikke bare er fettkuler men en type svulst. Jeg ville tatt det opp med veterinæren og spurt hvorfor h*n vil fjerne de uten mer undersøkelse. Det er vel trolig en grunn til det, jeg vet de pleier å sende inn kulene, så kanskje det gir tydeligere resultater med analyse av hele kulen enn en biopsi? Ikke vet jeg, men veterinæren gjør trolig det, så det er nok lurt å ringe å spørre ja :D

Jeg har selv en hund med kreft, kreftsvulsten ligger i muskulaturen i skulderen. Det er jo en vurderingssak om man ønsker og operere eller ikke. Jeg har valgt å ikke gjøre det fordi min har dårlige hofter, og det å begynne å kutte i muskulaturen i fremsiden hennes når hun allerede er svak bak ønsket jeg ikke. Det skal sies at min har en krefttype som sprer seg sakte, og det gjorde valget litt lettere om operasjon eller ikke litt lettere. Hun har nå levd to år med svulsten sin og er fortsatt symptom fri. Så lenge hunden er frisk så ville jeg nok opperert, men siden min allerede var litt "skranten" så droppet jeg det. Men det er virkelig vanskelig å skulle bestemme over andre individers liv noen ganger :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, litchi skrev:

Jeg synes det virker litt rart å kalle det kreft når det ikke er tatt noen prøver, men det kan jo hende det er mulig å se på røntgen at det ikke bare er fettkuler men en type svulst. Jeg ville tatt det opp med veterinæren og spurt hvorfor h*n vil fjerne de uten mer undersøkelse. Det er vel trolig en grunn til det, jeg vet de pleier å sende inn kulene, så kanskje det gir tydeligere resultater med analyse av hele kulen enn en biopsi? Ikke vet jeg, men veterinæren gjør trolig det, så det er nok lurt å ringe å spørre ja :D

Jeg har selv en hund med kreft, kreftsvulsten ligger i muskulaturen i skulderen. Det er jo en vurderingssak om man ønsker og operere eller ikke. Jeg har valgt å ikke gjøre det fordi min har dårlige hofter, og det å begynne å kutte i muskulaturen i fremsiden hennes når hun allerede er svak bak ønsket jeg ikke. Det skal sies at min har en krefttype som sprer seg sakte, og det gjorde valget litt lettere om operasjon eller ikke litt lettere. Hun har nå levd to år med svulsten sin og er fortsatt symptom fri. Så lenge hunden er frisk så ville jeg nok opperert, men siden min allerede var litt "skranten" så droppet jeg det. Men det er virkelig vanskelig å skulle bestemme over andre individers liv noen ganger :hmm:


Takk for svar! Man tar vist ikke biopsi, men kulen må sendes inn som du skriver :)
Hunden er jo frisk bortsett fra litt dårlige knær. Veterinæren sa det er opp til eier om operasjon skal skje eller ikke. De kunne ikke si om kulene er farlig eller ikke. Hunden kan altså leve et godt liv med kulene, men om de er ondartet vil hunden få smerter og det kan spre seg. Altså en sjanse å ta om hunden ikke blir operert :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min veterinær sier at det er flere hunder som dør med sine jursvulster enn av dem. Jeg ville latt de være om ikke kulene plutselig vokser raskt eller endrer seg. Jeg opererte ei gammel tispe for noen år siden. Da endret kulen seg over en ukes tid og gikk fra størrelsen på en ert til en golfball på bare noen dager. Det ble sendt inn og var kreft. De ville da fjerne livmor m.m. Men jeg syntes hun hadde nok med en operasjon. Kreften kom ikke tilbake på de to årene hun levde etter det. Min gamle hund på 11 år har flere små kuler i jurene og de vokser litt i forbindelse med løpetider, men går ned igjen noen uker etter løpetid. Jeg følger med på dem og kommer ikke til å gjøre noe om de ikke endrer seg drastisk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville fått tatt en biopsi og sjekket om det var ondartet. Hvis den ikke er det kan den utvikle seg til å bli det over tid, men da er det en tommelfingerregel at den endrer seg. Om den er ondartet så ville jeg kanskje fjernet hvis hunden ellers er frisk og sprek. Hvis den ikke er det ville jeg ventet og fulgt med på om den forandrer seg. Det er en ganske stor operasjon, for så vidt jeg vet fjerner de livmoren også om de får jurkreft (og noen ganger alle jurene), men hvis hunden er frisk så bør det gå fint. Det spørs jo litt hvordan type svulst det er og om den vil spre seg raskt eller ikke. Det er mulig de kan finne ut det ved en biopsi og, men mastcelletumorer er som jeg har forstått ganske avgrenset og sprer seg sjelden og da kan jo hunden dø med det og ikke av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Midas skrev:

Ville fått tatt en biopsi og sjekket om det var ondartet. Hvis den ikke er det kan den utvikle seg til å bli det over tid, men da er det en tommelfingerregel at den endrer seg. Om den er ondartet så ville jeg kanskje fjernet hvis hunden ellers er frisk og sprek. Hvis den ikke er det ville jeg ventet og fulgt med på om den forandrer seg. Det er en ganske stor operasjon, for så vidt jeg vet fjerner de livmoren også om de får jurkreft (og noen ganger alle jurene), men hvis hunden er frisk så bør det gå fint. Det spørs jo litt hvordan type svulst det er og om den vil spre seg raskt eller ikke. Det er mulig de kan finne ut det ved en biopsi og, men mastcelletumorer er som jeg har forstått ganske avgrenset og sprer seg sjelden og da kan jo hunden dø med det og ikke av det.

Kulen må normalt fjernes helt for å kunne sendes inn for biopsi. Hvis man kutter i en potensielt ondartet kreftsvulst kan den ha lettere for å utvikle seg ytterligere. Dessuten er påkjenningen for hunden omtrent den samme: narkose, kutte, sy. Derfor vil det være like greit å fjerne kulen helt, og i mange tilfeller hele jurkjertelen.

Vanlig prosedyre er å ta røntgenbilde av bryst/lunger for å se om eventuell kreft har spredd seg, før man foretar noe kirurgi. Deretter fjerner man svulst med jur/jurlist/livmor, alt etter hva veterinæren anbefaler. 

Jeg fikk fjernet svulster på min ni år gamle hund. De var ondartet og kom raskt tilbake. Deretter ble svulster og en del jurvev fjernet. Etter to år kom kulene tilbake. Da hun var 11 år ble flere jurkjertler med svulster fjernet og hun ble kastrert samtidig. Levde i to år etter det. Dette var en stor hund. 

Noen hunder lever helt fint med sine jursvulster og dør med dem som gamle. Hvis man ikke fjerner dem kan hunden leve godt og lenge, men de kan også utvikle kreft som sprer seg hyppig. Man vet aldri. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Frøkna mi hadde en "klump" som veterinæren skråsikkert mente var kreft (det var det ikke). Det ble tatt nålebiopsi, så ingen kutting eller sying der.

Joda, det er også en mulighet, litt avhengig av klumpens struktur. Men det kan være forstyrrende det også. Fikk tatt nålebiopsi av en kul på hunden, da hun var relativt ung. Da med mistanke om at det var en væskefylt cyste. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Emilie skrev:

Kulen må normalt fjernes helt for å kunne sendes inn for biopsi. Hvis man kutter i en potensielt ondartet kreftsvulst kan den ha lettere for å utvikle seg ytterligere. Dessuten er påkjenningen for hunden omtrent den samme: narkose, kutte, sy. Derfor vil det være like greit å fjerne kulen helt, og i mange tilfeller hele jurkjertelen.

Vanlig prosedyre er å ta røntgenbilde av bryst/lunger for å se om eventuell kreft har spredd seg, før man foretar noe kirurgi. Deretter fjerner man svulst med jur/jurlist/livmor, alt etter hva veterinæren anbefaler. 

Jeg fikk fjernet svulster på min ni år gamle hund. De var ondartet og kom raskt tilbake. Deretter ble svulster og en del jurvev fjernet. Etter to år kom kulene tilbake. Da hun var 11 år ble flere jurkjertler med svulster fjernet og hun ble kastrert samtidig. Levde i to år etter det. Dette var en stor hund. 

Noen hunder lever helt fint med sine jursvulster og dør med dem som gamle. Hvis man ikke fjerner dem kan hunden leve godt og lenge, men de kan også utvikle kreft som sprer seg hyppig. Man vet aldri. 

Da er det nok finnålsbiopsi jeg tenker på. Jeg vet ikke hvor mye de kan se på sånne prøver, men på Midas tok de det på et par av kulene hans, og selv om han ikke kunne se nøyaktig hva det var, så så han at det så litt skummelt ut så vi valgte å fjerne de og sende de inn (biopsi?). Da viste det seg at det var mastcelletumorer. Vet ikke om det var at de spredte seg eller om de kom isolert sett, men de poppet opp overalt på han tilslutt.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det er rett, men jeg trodde alltid at det var vanskeligere å ta biopsi av små hunder av kulene. Jeg tenker det er kanskje vanskelig å klare å ta prøve akkurat av kulen, hvis den er liten eks. 

Min fikk jursvulster da hun var 7 år. Den var like liten som en ert. Da vi drog til veterinæren fant de flere. De anbefalte å fjerne hele jurlisten, men da hun hadde løpetid kunne vi ikke gjøre det. Så kulene ble fjernet. Den ene visste seg å være ondartet. Hun fikk nye kuler noen måneder senere, da fjernet vi ene jurlisten og kastrerte før vi etterpå fjernet den andre jurlisten. Nå er hun nettopp fylt 13 år. Jeg har ikke funnet noen flere svulster på henne, men om jeg finner flere nå så skal hun ikke under kniven flere ganger. 

Hvis hunden i dette tilfellet virker frisk og rask så ville jeg nok operert. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...