Gå til innhold
Hundesonen.no

Operasjon, gammel hund


ikiz
 Share

Recommended Posts

Hei, 

Jeg spør for en venninne som ikke er bruker her:  
Hun har en Jack Russell tispe på 10 år som nå har fått påvistk kreft i pattene. De vet ikke om den er ondartet eller ikke, så vi synes det er litt rart at de kaller det kreft? De har kun tatt røntgen av hunden. 
Veterinæren tilbyr en operasjon som koster mellerom 5 og 10.000 kr. Er det ikke normalt å ta en biopsi først, før man anbefaler operasjon? Dette er som sagt en eldre hund, så det er kanskje farlig å legge hunden i narkose? 

Har planer om å ringe en annen veterinæren i tillegg, men supert om noen har noen lignende erfaringen og inspill likevel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det virker litt rart å kalle det kreft når det ikke er tatt noen prøver, men det kan jo hende det er mulig å se på røntgen at det ikke bare er fettkuler men en type svulst. Jeg ville tatt det opp med veterinæren og spurt hvorfor h*n vil fjerne de uten mer undersøkelse. Det er vel trolig en grunn til det, jeg vet de pleier å sende inn kulene, så kanskje det gir tydeligere resultater med analyse av hele kulen enn en biopsi? Ikke vet jeg, men veterinæren gjør trolig det, så det er nok lurt å ringe å spørre ja :D

Jeg har selv en hund med kreft, kreftsvulsten ligger i muskulaturen i skulderen. Det er jo en vurderingssak om man ønsker og operere eller ikke. Jeg har valgt å ikke gjøre det fordi min har dårlige hofter, og det å begynne å kutte i muskulaturen i fremsiden hennes når hun allerede er svak bak ønsket jeg ikke. Det skal sies at min har en krefttype som sprer seg sakte, og det gjorde valget litt lettere om operasjon eller ikke litt lettere. Hun har nå levd to år med svulsten sin og er fortsatt symptom fri. Så lenge hunden er frisk så ville jeg nok opperert, men siden min allerede var litt "skranten" så droppet jeg det. Men det er virkelig vanskelig å skulle bestemme over andre individers liv noen ganger :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, litchi skrev:

Jeg synes det virker litt rart å kalle det kreft når det ikke er tatt noen prøver, men det kan jo hende det er mulig å se på røntgen at det ikke bare er fettkuler men en type svulst. Jeg ville tatt det opp med veterinæren og spurt hvorfor h*n vil fjerne de uten mer undersøkelse. Det er vel trolig en grunn til det, jeg vet de pleier å sende inn kulene, så kanskje det gir tydeligere resultater med analyse av hele kulen enn en biopsi? Ikke vet jeg, men veterinæren gjør trolig det, så det er nok lurt å ringe å spørre ja :D

Jeg har selv en hund med kreft, kreftsvulsten ligger i muskulaturen i skulderen. Det er jo en vurderingssak om man ønsker og operere eller ikke. Jeg har valgt å ikke gjøre det fordi min har dårlige hofter, og det å begynne å kutte i muskulaturen i fremsiden hennes når hun allerede er svak bak ønsket jeg ikke. Det skal sies at min har en krefttype som sprer seg sakte, og det gjorde valget litt lettere om operasjon eller ikke litt lettere. Hun har nå levd to år med svulsten sin og er fortsatt symptom fri. Så lenge hunden er frisk så ville jeg nok opperert, men siden min allerede var litt "skranten" så droppet jeg det. Men det er virkelig vanskelig å skulle bestemme over andre individers liv noen ganger :hmm:


Takk for svar! Man tar vist ikke biopsi, men kulen må sendes inn som du skriver :)
Hunden er jo frisk bortsett fra litt dårlige knær. Veterinæren sa det er opp til eier om operasjon skal skje eller ikke. De kunne ikke si om kulene er farlig eller ikke. Hunden kan altså leve et godt liv med kulene, men om de er ondartet vil hunden få smerter og det kan spre seg. Altså en sjanse å ta om hunden ikke blir operert :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min veterinær sier at det er flere hunder som dør med sine jursvulster enn av dem. Jeg ville latt de være om ikke kulene plutselig vokser raskt eller endrer seg. Jeg opererte ei gammel tispe for noen år siden. Da endret kulen seg over en ukes tid og gikk fra størrelsen på en ert til en golfball på bare noen dager. Det ble sendt inn og var kreft. De ville da fjerne livmor m.m. Men jeg syntes hun hadde nok med en operasjon. Kreften kom ikke tilbake på de to årene hun levde etter det. Min gamle hund på 11 år har flere små kuler i jurene og de vokser litt i forbindelse med løpetider, men går ned igjen noen uker etter løpetid. Jeg følger med på dem og kommer ikke til å gjøre noe om de ikke endrer seg drastisk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville fått tatt en biopsi og sjekket om det var ondartet. Hvis den ikke er det kan den utvikle seg til å bli det over tid, men da er det en tommelfingerregel at den endrer seg. Om den er ondartet så ville jeg kanskje fjernet hvis hunden ellers er frisk og sprek. Hvis den ikke er det ville jeg ventet og fulgt med på om den forandrer seg. Det er en ganske stor operasjon, for så vidt jeg vet fjerner de livmoren også om de får jurkreft (og noen ganger alle jurene), men hvis hunden er frisk så bør det gå fint. Det spørs jo litt hvordan type svulst det er og om den vil spre seg raskt eller ikke. Det er mulig de kan finne ut det ved en biopsi og, men mastcelletumorer er som jeg har forstått ganske avgrenset og sprer seg sjelden og da kan jo hunden dø med det og ikke av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Midas skrev:

Ville fått tatt en biopsi og sjekket om det var ondartet. Hvis den ikke er det kan den utvikle seg til å bli det over tid, men da er det en tommelfingerregel at den endrer seg. Om den er ondartet så ville jeg kanskje fjernet hvis hunden ellers er frisk og sprek. Hvis den ikke er det ville jeg ventet og fulgt med på om den forandrer seg. Det er en ganske stor operasjon, for så vidt jeg vet fjerner de livmoren også om de får jurkreft (og noen ganger alle jurene), men hvis hunden er frisk så bør det gå fint. Det spørs jo litt hvordan type svulst det er og om den vil spre seg raskt eller ikke. Det er mulig de kan finne ut det ved en biopsi og, men mastcelletumorer er som jeg har forstått ganske avgrenset og sprer seg sjelden og da kan jo hunden dø med det og ikke av det.

Kulen må normalt fjernes helt for å kunne sendes inn for biopsi. Hvis man kutter i en potensielt ondartet kreftsvulst kan den ha lettere for å utvikle seg ytterligere. Dessuten er påkjenningen for hunden omtrent den samme: narkose, kutte, sy. Derfor vil det være like greit å fjerne kulen helt, og i mange tilfeller hele jurkjertelen.

Vanlig prosedyre er å ta røntgenbilde av bryst/lunger for å se om eventuell kreft har spredd seg, før man foretar noe kirurgi. Deretter fjerner man svulst med jur/jurlist/livmor, alt etter hva veterinæren anbefaler. 

Jeg fikk fjernet svulster på min ni år gamle hund. De var ondartet og kom raskt tilbake. Deretter ble svulster og en del jurvev fjernet. Etter to år kom kulene tilbake. Da hun var 11 år ble flere jurkjertler med svulster fjernet og hun ble kastrert samtidig. Levde i to år etter det. Dette var en stor hund. 

Noen hunder lever helt fint med sine jursvulster og dør med dem som gamle. Hvis man ikke fjerner dem kan hunden leve godt og lenge, men de kan også utvikle kreft som sprer seg hyppig. Man vet aldri. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Frøkna mi hadde en "klump" som veterinæren skråsikkert mente var kreft (det var det ikke). Det ble tatt nålebiopsi, så ingen kutting eller sying der.

Joda, det er også en mulighet, litt avhengig av klumpens struktur. Men det kan være forstyrrende det også. Fikk tatt nålebiopsi av en kul på hunden, da hun var relativt ung. Da med mistanke om at det var en væskefylt cyste. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Emilie skrev:

Kulen må normalt fjernes helt for å kunne sendes inn for biopsi. Hvis man kutter i en potensielt ondartet kreftsvulst kan den ha lettere for å utvikle seg ytterligere. Dessuten er påkjenningen for hunden omtrent den samme: narkose, kutte, sy. Derfor vil det være like greit å fjerne kulen helt, og i mange tilfeller hele jurkjertelen.

Vanlig prosedyre er å ta røntgenbilde av bryst/lunger for å se om eventuell kreft har spredd seg, før man foretar noe kirurgi. Deretter fjerner man svulst med jur/jurlist/livmor, alt etter hva veterinæren anbefaler. 

Jeg fikk fjernet svulster på min ni år gamle hund. De var ondartet og kom raskt tilbake. Deretter ble svulster og en del jurvev fjernet. Etter to år kom kulene tilbake. Da hun var 11 år ble flere jurkjertler med svulster fjernet og hun ble kastrert samtidig. Levde i to år etter det. Dette var en stor hund. 

Noen hunder lever helt fint med sine jursvulster og dør med dem som gamle. Hvis man ikke fjerner dem kan hunden leve godt og lenge, men de kan også utvikle kreft som sprer seg hyppig. Man vet aldri. 

Da er det nok finnålsbiopsi jeg tenker på. Jeg vet ikke hvor mye de kan se på sånne prøver, men på Midas tok de det på et par av kulene hans, og selv om han ikke kunne se nøyaktig hva det var, så så han at det så litt skummelt ut så vi valgte å fjerne de og sende de inn (biopsi?). Da viste det seg at det var mastcelletumorer. Vet ikke om det var at de spredte seg eller om de kom isolert sett, men de poppet opp overalt på han tilslutt.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det er rett, men jeg trodde alltid at det var vanskeligere å ta biopsi av små hunder av kulene. Jeg tenker det er kanskje vanskelig å klare å ta prøve akkurat av kulen, hvis den er liten eks. 

Min fikk jursvulster da hun var 7 år. Den var like liten som en ert. Da vi drog til veterinæren fant de flere. De anbefalte å fjerne hele jurlisten, men da hun hadde løpetid kunne vi ikke gjøre det. Så kulene ble fjernet. Den ene visste seg å være ondartet. Hun fikk nye kuler noen måneder senere, da fjernet vi ene jurlisten og kastrerte før vi etterpå fjernet den andre jurlisten. Nå er hun nettopp fylt 13 år. Jeg har ikke funnet noen flere svulster på henne, men om jeg finner flere nå så skal hun ikke under kniven flere ganger. 

Hvis hunden i dette tilfellet virker frisk og rask så ville jeg nok operert. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...