Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har leeeenge hatt lyst til å skaffe meg hund da jeg begynner å studere! Det er riktig nok 3-4 år til jeg skal begynne (må fullføre siste år på ungdomsskole og hele vgs først), ting kan jo endre seg men dette er som sagt noe jeg har hatt lyst til veldig lenge. 

Planen er sykepleie, hadde egt planer om å bo hjemme mens jeg studerte men fant fort ut at det var lurt å flytte til Oslo og studere der. Har egt aldri likt Oslo spesielt godt men er jo praktisk da det er veldig sentralt og gangavstand til mange forskjellige ting. Pluss at hunden blir godt sosialisert.

Jeg har alltid likt store hunder, spesielt de som har litt sært eller "skummelt" utseende. Drømmen er rottweiler,labrador eller andre store raser. (Jeg skaffer meg ikke rottweiler,labrador eller andre raser bare fordi de ser skumle ut altså)

Jeg har nærmest vokst opp med hund, da mormor skaffet seg en tibetansk spaniel tispe da jeg var 6 år gammel. Denne hadde jeg jo selvfølgelig ikke ansvaret for, men jeg var ofte på besøk og hunden gikk med på alt det rare jeg fant på. Men tror ikke at mormor har vært konsekvent nok, da hun hugger etter folk hvis man skal løfte hun og man må praktisk talt jage henne inn i buret. Dette har endt med at ingen tør å "ta henne" da hun er ulydig ettersom hun hugger med en gang. Mormor kan ikke la hun være alene hjemme heller, fordi hun bjeffer så mye at naboene klager. Så den bikkja bestemmer bokstavelig talt over eieren sin og er vel et "skrekkeksempel" av en hund!

Selv fikk jeg hund da jeg var 10 år gammel, en liten bichon frisè tispe. Det er hovedsakelig foreldrene mine som har stått for oppdragelsen,( jeg har kun lært henne triks og gått turer). Hun spurter inn i buret bare vi peker på det og hun lar alle løfte henne og det går helt fint å "ta henne" hvis hun er ulydig.

Blir litt feil å sammenligne disse hundene, men de ulike oppførslene må jo ha litt med oppdragelsen å gjøre,eller?

Uansett, grunnen til at jeg valgte å fortelle om disse hundene er at jeg er redd for å ikke være konsekvent nok slik at hunden min blir som mormor sin. Synes det går veldig fint å være konsekvent med min egen hund, siden hun hører på meg med en gang. Det er sikkert forskjell på det å være konsekvent med en liten hund og en stor hund, tenker at de store hundene er en del sterkere og større enn de små og kanskje "stritter i mot" hvis man er konsekvent med de?

drømmen er å skaffe meg rottweiler, men har hørt at de er aggressive og at man må være veldig strenge med de, men vet om noen rottweilere som er snille som lam. Kan noen fortelle meg litt mer om hvordan man skal oppdra en litt "vanskelig" rase?

 

Det er mange rundt meg som sier at jeg ikke vil klare å ha en hund da jeg studerer, mest pga tid. Men jeg har hørt om flere som har hund som student så hvorfor skal ikke jeg klare det. Pluss at det er mange turmuligheter i oslo.

Skrevet

Hallo?

Først, litt gøy at vi er på ca. samme alder? (Skal begynne på vgs til høsten).

Ja, oppdragelsen i valpetida har mye å si for hvordan hunden blir som voksen. Både det å være litt konsekvent, men også sosialisering. 

Rotweiler er en brukshund, som krever mye trening daglig. Kanskje lettere sagt enn gjort, men om jeg var deg ville jeg ha skaffet meg en hund som ikke krevde så mye under studeringen. Med en slik hund trengs mye tid, noe som man ikke har mens man studerer. Hunder som ikke får nok trening kan fort bli problemhunder dessverre. Jeg skjønner veldig godt at det er kjipt å gi opp noe man har drømt om lenge, men går kanskje an å utsette det til etter studeringen er ferdig?? Du sa at du visste om flere som hadde hund samtidig som de studerte. Dette kan fint fungere med hunder som ikke krever noe mye.

I familien min har vi tre hunder, og hun ene er min egen (sheltie). Jeg trener aktivt med henne, og hun krever minimum en time daglig. I helgene prøver jeg å få til 2-3 timer med henne. Når jeg skal flytte ut og studere til høsten må jeg forlate henne med tungt hjerte❤️ Likevel vet jeg at det er best for henne og bli igjen hjemme med familien, som kan fortsette å gi henne den treningen hun ønsker. Hadde jeg hatt en selskapshund derimot, hadde det vært mulig å ha den med på hybelen?

Lykke til hvertfall!?❤️

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...