Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som student i oslo?


Tistill
 Share

Recommended Posts

Jeg har leeeenge hatt lyst til å skaffe meg hund da jeg begynner å studere! Det er riktig nok 3-4 år til jeg skal begynne (må fullføre siste år på ungdomsskole og hele vgs først), ting kan jo endre seg men dette er som sagt noe jeg har hatt lyst til veldig lenge. 

Planen er sykepleie, hadde egt planer om å bo hjemme mens jeg studerte men fant fort ut at det var lurt å flytte til Oslo og studere der. Har egt aldri likt Oslo spesielt godt men er jo praktisk da det er veldig sentralt og gangavstand til mange forskjellige ting. Pluss at hunden blir godt sosialisert.

Jeg har alltid likt store hunder, spesielt de som har litt sært eller "skummelt" utseende. Drømmen er rottweiler,labrador eller andre store raser. (Jeg skaffer meg ikke rottweiler,labrador eller andre raser bare fordi de ser skumle ut altså)

Jeg har nærmest vokst opp med hund, da mormor skaffet seg en tibetansk spaniel tispe da jeg var 6 år gammel. Denne hadde jeg jo selvfølgelig ikke ansvaret for, men jeg var ofte på besøk og hunden gikk med på alt det rare jeg fant på. Men tror ikke at mormor har vært konsekvent nok, da hun hugger etter folk hvis man skal løfte hun og man må praktisk talt jage henne inn i buret. Dette har endt med at ingen tør å "ta henne" da hun er ulydig ettersom hun hugger med en gang. Mormor kan ikke la hun være alene hjemme heller, fordi hun bjeffer så mye at naboene klager. Så den bikkja bestemmer bokstavelig talt over eieren sin og er vel et "skrekkeksempel" av en hund!

Selv fikk jeg hund da jeg var 10 år gammel, en liten bichon frisè tispe. Det er hovedsakelig foreldrene mine som har stått for oppdragelsen,( jeg har kun lært henne triks og gått turer). Hun spurter inn i buret bare vi peker på det og hun lar alle løfte henne og det går helt fint å "ta henne" hvis hun er ulydig.

Blir litt feil å sammenligne disse hundene, men de ulike oppførslene må jo ha litt med oppdragelsen å gjøre,eller?

Uansett, grunnen til at jeg valgte å fortelle om disse hundene er at jeg er redd for å ikke være konsekvent nok slik at hunden min blir som mormor sin. Synes det går veldig fint å være konsekvent med min egen hund, siden hun hører på meg med en gang. Det er sikkert forskjell på det å være konsekvent med en liten hund og en stor hund, tenker at de store hundene er en del sterkere og større enn de små og kanskje "stritter i mot" hvis man er konsekvent med de?

drømmen er å skaffe meg rottweiler, men har hørt at de er aggressive og at man må være veldig strenge med de, men vet om noen rottweilere som er snille som lam. Kan noen fortelle meg litt mer om hvordan man skal oppdra en litt "vanskelig" rase?

 

Det er mange rundt meg som sier at jeg ikke vil klare å ha en hund da jeg studerer, mest pga tid. Men jeg har hørt om flere som har hund som student så hvorfor skal ikke jeg klare det. Pluss at det er mange turmuligheter i oslo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo?

Først, litt gøy at vi er på ca. samme alder? (Skal begynne på vgs til høsten).

Ja, oppdragelsen i valpetida har mye å si for hvordan hunden blir som voksen. Både det å være litt konsekvent, men også sosialisering. 

Rotweiler er en brukshund, som krever mye trening daglig. Kanskje lettere sagt enn gjort, men om jeg var deg ville jeg ha skaffet meg en hund som ikke krevde så mye under studeringen. Med en slik hund trengs mye tid, noe som man ikke har mens man studerer. Hunder som ikke får nok trening kan fort bli problemhunder dessverre. Jeg skjønner veldig godt at det er kjipt å gi opp noe man har drømt om lenge, men går kanskje an å utsette det til etter studeringen er ferdig?? Du sa at du visste om flere som hadde hund samtidig som de studerte. Dette kan fint fungere med hunder som ikke krever noe mye.

I familien min har vi tre hunder, og hun ene er min egen (sheltie). Jeg trener aktivt med henne, og hun krever minimum en time daglig. I helgene prøver jeg å få til 2-3 timer med henne. Når jeg skal flytte ut og studere til høsten må jeg forlate henne med tungt hjerte❤️ Likevel vet jeg at det er best for henne og bli igjen hjemme med familien, som kan fortsette å gi henne den treningen hun ønsker. Hadde jeg hatt en selskapshund derimot, hadde det vært mulig å ha den med på hybelen?

Lykke til hvertfall!?❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Var bekymret for nattesøvnen med en urolig valp jeg undervurderte aktivitetsbehovet til i dag. Spurte Grok og søkte litt og fant gull. Det ble umiddelbart stille og rolig https://music.youtube.com/channel/UCca2s3VJvOco6ZxbH2-scyA?si=NTXbcE6WR7LSHmB_
    • Edeward trenger en treningsdagbok, fordi det er lettere for muttern hans å forstå hva hun egentlig driver med når hun setter ord på det og leser det som om det var en annen som skrev det, for så å kunne gi seg selv ris og ros og råd.  Jeg veide litt opp og ned ifht offentlig tilgjengelig dagbok vs privat. Landet på at verdien av innspill fra andre veier opp for eventuelle ulemper ved å utlevere seg - for Edewards del - for det er ikke sikkert alt Maskot gjør eller ikke gjør er til hans beste, så han vil antakelig gjerne at sonen blander seg.  Edeward er en 10 uker ung riesenschnauzer og adoptivmor Maskot har fablet seg frem til helt hårreisende planer for ham, derav tittelen på dagboken hans. Det er knapt den ting Edeward ikke skal MESTRE ifølge mutterns spinnville ideer, og tiden er knapp. Med unntak av baklengs salto fra er det ikke mye fantasien setter grenser for, og Maskot har derfor allerede forsøkt å shape lille Edeward igang med en moonwalk.  Her gjør han husarbeid for å effektivisere, så det blir mer tid til å trene. It's a hard knock life.       
    • Lurer på om det er fordi den andre testikkelen er på tur ned. Det var ingen jokking de første dagene, og så ble det plutselig masse. Den første var på plass, og vet mente hun kunne kjenne den på mandag, så jeg antar det er en sammenheng. Ignorerer ham og går unna, og gir ham oppmerksomhet på 1001, 1002, 1003 når han er av, enn så lenge. Har ingen alternativ adferd på kommando ennå, og er litt skeptisk til å gi ham cues som belønning når vi snart har noe vi mestrer godt nok.  Har litt lyst til å sette jukking på cue, fordi jeg hadde en mwuahahaha plan om å ta dr. Ian Dunbar på ordet og sette ALL problematferd på cue, men litt usikker på hvordan jeg skal gå frem for å ikke skape meg mer problemer enn moro med det. 
    • Jokking er vel ytterst sjelden dominans, og med en så ung valp er det neppe hormoner heller. Det et typisk tegn på "stress" eller uro, som ofte skyldes overstimulering eller understimulering. Hvis han som du selv sier var overtrøtt, så er det en helt normal reaksjon. Hvordan man skal håndtere det og lære inn alternativ adferd er en annen sak. For en valp er det greit å bare avbryte det, til den har lært å gå og legge seg eller noe annet nyttig.
    • Skal man starte ny tråd for året?  Jeg tenkte at jeg hadde et fremtidig problem da valpen begynte jukke på leggen min i går. Bare noen få super forsiktige jukkebevegelser, ikke faktisk jukking, men så stor hund som han her blir etterhvert, så var det ikke så bagatell som det kunne vært. Så begynte han igjen nå mens jeg drev med noe på benken. Mer manisk. Slo meg som en potensiell humorvideo: Effekten av manipulative love bombing, they fall madly in love with you ^^ ..men på alvor, så tror jeg han bare ville ha kos. Klengete baby som søkte nærhet. Løftet ham opp fordi han er ikke noen dominant macho som prøver ta over alpha posisjonen eller tilfredsstille seg selv seksuelt på leggen min, han er bare en rådvill og forvirret liten baby som er skikkelig overtrøtt, og som med menneskebabyer, så tror jeg "skrikerkur" ved negativ straff eller en "positiv" korrigering skader han og relasjonen mer enn det oppdrar han på det stadiet her.  Han smeltet fullstendig i armene mine. Roet seg og slappet av med hele seg i det øyeblikket han følte seg trygg og ivaretatt. Alt han trengte var bekreftelse på at han har et safe sted å sove, hvilket altså et under min beskyttelse, for jeg er stor og sterk og hamler opp med hva enn som måtte dukke opp av trusler Point being: Det var ikke dominans, det var ikke seksualitet, det var bare en refleks bevegelse fra å hoppe opp (vil mot ansiktet og armene) og ende med noe plassert mellom fremlabbene mot brystet. Problematferd jeg heller får finne løsninger på siden.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...