Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering = dårlig selvtillit?


charlotte

Recommended Posts

Skrevet

Jeg hadde en lang diskusjon med mine foreldre for kort tid siden. De fortalte om en hund jeg kjenner som skulle kastreres, fordi den hadde prøvd å bite far i familien. Disse menneskene er veldig flinke med hundene sine egentlig, de går tur, legger spor for de og den ene er med på elgjakt, og den er med på rådyrjakt. Snille, koselige hannhunder. Men så beit altså den ene hunden far i huset da far kom litt brått på for å ta hunden ned fra bordet. Hunden stod med beina på bordet og åt fra en tallerken. Far i huset tok tak i nakken på han og hunden svatt til og heiv seg rundt og beit han i hånden.

Nå mener de at hvis han kastreres så vil han miste selvtillit (det var det de sa ja) og vil dermed ikke prøve å bite mer. Jeg vet hva jeg mener om saken, men hva mener dere? Rasen er forøvrig en dachs, og han er 3 år.

Skrevet

Nei, tviler sterkt på at kastrering hjelper mot å bite... Men det skal vel mer til før å kastrere en hund enn at den gjorde det du skreiv?

Sånn som jeg leser den situasjonen så skvatt nok hunden til, i en blanding av dårlig samvittiget (visste sikkert at det han gjorde ikke var lov) og at han vart skremt, og så tok innstinktene overhand...

  • 2 months later...
Skrevet

Jeg hadde en lang diskusjon med mine foreldre for kort tid siden. De fortalte om en hund jeg kjenner som skulle kastreres, fordi den hadde prøvd å bite far i familien. Disse menneskene er veldig flinke med hundene sine egentlig, de går tur, legger spor for de og den ene er med på elgjakt, og den er med på rådyrjakt. Snille, koselige hannhunder. Men så beit altså den ene hunden far i huset da far kom litt brått på for å ta hunden ned fra bordet. Hunden stod med beina på bordet og åt fra en tallerken. Far i huset tok tak i nakken på han og hunden svatt til og heiv seg rundt og beit han i hånden.

Nå mener de at hvis han kastreres så vil han miste selvtillit (det var det de sa ja) og vil dermed ikke prøve å bite mer. Jeg vet hva jeg mener om saken, men hva mener dere? Rasen er forøvrig en dachs, og han er 3 år.

hm, nå er jeg jo absolutt ikke mot kastrering, men altså-det bør jo være en gjennomtenkt god grunn (om så det bare er for å slippe unna pes hvis man har en tispe i tillegg). MEN, dette er jo rimelig absurd mener nå jeg. Hunden bet (sånn som jeg kan lese dette) fordi den skvatt! Og en kastrering vil ikke gjøre noe med det (håper jeg da iaf...). Har de kastrert denne nå forresten?

Guest Belgerpia
Skrevet

Nå er jeg på generelt grunnlag veldig for kastrering - og jeg kan sikkert ramse opp en del fordeler med kastrering - men helt ærlig - jeg tror ikke det hjelper mot klønete eiere....... Den enkleste løsningen her tror jeg er å sende far på kurs så han lærer litt om hunders reaksjonsmønster liksom...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...