Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har fått valpen i hus og det er utrolig koselig. ❤️ 

Men det er en ting jeg ønsker litt råd ang. Valpen elsker å "kampe*" (blir veldig intens med et hardt, fast bittgrep mens han rister hodet mye frem og tilbake, knurrer, blir bare mer intens ved motgang/tilsnakk). Bruker altså hender/bein på samme måte som med et biteskinn. (Kanskje født IPO-naturtalent ?)

Valpen det er snakk om biter som valper flest (tygger i hender osv), og da fungerer avledning/bytte med "noe mer gøy" f.eks som han får lov å tygge på ekstremt bra, men når han får for seg at han er i det her humøret føler jeg ikke at en del av de vanlige rådene mot valpebiting fungerer noe.

Vi har dessverre ikke mulighet til å bruke timeout med bånd eller valpebinge mye heller da vi er nyinnflyttet i blokkleilighet som vi leier og prøver å være så stille som vi kan med en aktiv valp, og han ikke er typen som gir seg med det første. Alternativet er isåfall at han får noe spiselig her samtidig, da han er veldig matglad. 

Føler ikke at lite eller mye innhold iløpet av en dag har noen innvirkning, men passer på å ikke gire opp for mye da det er å be om det. 

Ønsker gjerne litt råd, helst fra noen som har erfaring med denne type væremåte (selv en del erfaring med valper, men langt ifra alle er jo sånn her, spesielt ikke med en slik intensitet). ?
Ikke minst ønsker jeg ikke å bruke fysisk ubehag/skremme under trening.

Det er en liten "baby" det er snakk om, pinscher på 11 uker.

(*Kom gjerne med et annet forslag på hva man kan kalle det)

Skrevet

Ikke at jeg har så mye erfaring med dette selv, men tar det lang tid før han slipper? Jeg har sett og hørt at det har funket å være helt passiv i situasjonen, og belønne når valpen slipper. Motgang "tenner" liksom hunden mer, og den tror du vil leke. :P Samtidig får du lært inn en "slipp"-kommando som kan være nyttig også i videre trening, apport etc. Det kan være verdt å prøve om du ikke har prøvd allerede. :) 

Skrevet
1 hour ago, Mindi said:

Ikke at jeg har så mye erfaring med dette selv, men tar det lang tid før han slipper? Jeg har sett og hørt at det har funket å være helt passiv i situasjonen, og belønne når valpen slipper. Motgang "tenner" liksom hunden mer, og den tror du vil leke. :P Samtidig får du lært inn en "slipp"-kommando som kan være nyttig også i videre trening, apport etc. Det kan være verdt å prøve om du ikke har prøvd allerede. :) 

Ja, det har du rett i, det er motgangen som "tenner". Dessverre vanskelig å forholde seg passiv da han biter hull hver gang han rekker å få ordentlig tak. ?
Slipp-kommando er nok gull verdt å få inn etterhvert. Takk for tips. 

Skrevet

Løsne valpen fra det han setter tenna fast i (buksebein, genserarm etc.), og tilby en leke eller et tyggebein i hundesenga (om dere har?)
Bryt situasjonen, og tilby noe annet. 
Kan også gå innom feks. badet en tur, uten valp, og så tilby noe. Hva enn som måtte fungere. 
Tren positivt, la innlæring være positivt, men ikke glem å oppdra :) 
Det er ikke alt som funker å ignorere, og heller ikke er hensiktsmessig å ignorere. 
Det er en vesens forskjell på å avbryte atferd man ikke ønsker, og å straffe samme atferden. 
Det siste gjør man ikke, det første er en del av oppdragelsen. 
Ellers er det gull å ha en slipp-kommando, som nevnt over her :) 
Kampinga kan være fin å bruke som belønning under trening, så det er ikke nødvendigvis lurt å "drepe" kamplysten helt. 

 

Skrevet

Sånn kan Maui også være. Altså til vanlig biter han som valper flest og det er mulig å avlede han med noe annet som han får bite på. Noen ganger biter han sånn som du beskriver der, og det er fryktelig vanskelig, fordi jeg vil ikke (og det hjelper ikke) å kjefte, men så gjør det inni hampen vondt i tillegg til at jeg knapt har bukser igjen uten hull :lol: 
Han kjefter også hvis jeg setter han i valpebingen, og jeg reiv meg litt i håret først fordi vi bor også i en tomannsbolig og naboene hører uten tvil frustrasjonen hans. Likevel har jeg valgt å gi han timeout i en ganske stor valpebinge. Ikke noe som straff, han liker bingen sin og har ikke fått noe negativ opplevelse av å være inni der, jeg gjør det rett og slett for å beskytte oss og han. Den første kvelden holdt han et salig leven ganske lenge før han gav seg. Med en gang han er rolig slipper jeg han ut. Noen ganger er han der bare 30 sekunder, og så får han noe annet å tygge på når han er i en annen sinnstilstand enn han var før jeg satt han inni der. Jeg gir null oppmerksomhet ved bjeffing. Han bjeffer kun for oppmerksomhet, og dermed har det vært effektivt å bare overse. Bjeffer han om du setter han i bånd og?


Jeg vet ikke annet råd enn å gjøre det sånn, fordi at det gjør så vondt at å stå passiv og vente på at han skal slippe nesten er umulig. I tillegg har jeg lært Maui "slipp" kommando. Jeg bruker den ikke når han er helt blokkert, for da ødelegges den av at han ikke klarer å høre, men når han slipper meg eller noe annet ved den kommandoen så er det julaften og 17. Mai på en gang. Når han er i den modusen du beskriver der så velger han å bite i oss fremfor alt annet. Han får det sånn når han er overtrøtt. Så mange ganger sovner han ganske fort om jeg setter han i valpebingen. Det har fungert sånn at han generelt biter mye mindre nå. I tillegg prøver jeg å være rolig og ikke farte rundt i huset, for da trigges han fortere. Jeg lister meg ikke rundt, men jeg går normalt og hvis jeg ser at han peiler seg inn så bare stopper jeg. Hvis jeg ser at han har tenkt å bite men velger å ikke gjøre det belønner jeg. Det har roet situasjonen veldig og nå går det flere dager mellom han blir helt sånn blokkert i biteverden. 

Beklager rotete innlegg :P 

  • Thanks 1
Skrevet

Høres kjent ut dette, hehe. 

Vi delte stua/leiligheten (åpen løsning) i to med kompostgrinder da vår pinscher var valp. På den ene (trygge :P ) sida sto sofaen, TV-benken, planter osv som vi ville beskytte. På den andre sida var valpen, med leker og lovlige tyggeting tilgjengelig. Når han ble sånn helsprø så rømte jeg over gjerdet og han fikk ta ut galskapen sin på lovlige ting. ""Rømte" rolig da, slik at han ikke fikk følelsen av å jage meg vekk. Hadde bare tilfeldigvis planer om å sitte i sofaen akkurat da :P 

Var mye ute også så han kunne herje der, men ikke alltid det passer sånn heller.

Brukte også time-out i bånd når det ikke passet å sitte i sofaen.  Fikk aldri teken på å holde han fast til han sovnet som jeg leste at andre gjorde. Han var jo som en sprellende, bitende ål, umulig å holde fast uten at han beit meg til blods. 

Det gikk over, men ble jo litt svett av han en periode der :P   

  • Thanks 1
Skrevet

Tusen takk, @Midas og @Krelise ?? Følte meg en smule tiltaksløs når jeg fikk følelsen av at alle sier det "bare er å gjøre sånn og sånn", men så er det ikke alltid fullt så enkelt. 

Synes det går seg til og at vi blir flinkere til å hanskes med det. ?  Nå får han også mye utløp for energi sammen med andre hunder på dagtid i hverdagen, tror han har veldig godt av det. 

  • Like 1
Skrevet

Så bra at det roer seg :) Det er ikke alltid at de vanlige rådene funker. Jeg leste mye rundt omkring og fant noen gode tips som gikk på de valpene som ikke bare tar til takke med et griseøre istedenfor en legg :lol: Det skal også sies at litt aktivitet både mentalt og fysisk hjelper så lenge det ikke bekker over og blir for mye. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...