Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en tre år gammel gjeterhund som ble jaget ganske langt av tre store hunder da hun var ca. ett år. De kom mot oss og ville nok bare hilse og leke, men min tispe ble veldig redd og forsøkte å rømme.  Uheldigvis glapp jeg flexilinen og hun løp med den etter seg helt hjem. Etter dette er hun veldig skeptisk til andre hunder selv om de er rolige og tålmodige. Hun går stort sett ut av døra med halen høyt og god selvtillit inntil hun plutselig blir var noe og blir veldig nervøs. Hun snur seg og ser på meg - er det trygt liksom, men jeg er redd vi ikke har vært veldig konsekvente. Prøver å ikke trøste, men ikke så lett når hunden sitter i beina på deg med borrelås.  Jeg hilser på alle hunder for å vise at de ikke er farlige. Hun varsler også ganske mye,  og hvis vi er strenge da, kryper hun opp og setter seg på oss. Redd for kjeft eller skrekkslagen for at det går noen i trappa?  Trenger hjelp til å handle konsekvent og være trygg leder i slike situasjoner. Ellers verdens herligste hund sammen med familie, men også fremmede, så lenge vi snakker om mennesker da...

Skrevet

Ikke stopp å hils på hunder,  eller ihvertfall ikke tving hun til å stå i den situasjonen. Overse.  La henne observere på avstand og pass på ikke press henne for mye.  La henne få ta ting gradvis i sitt eget tempo. 

Det du egentlig gjør når du hilser på alle hunder for å vise henne at det går bra,  er at du lager en greie utav det som mest sannsynlig for henne bare forsterker hennes ubehag i situasjonen og bekrefter hennes fordommer om at dette er noe å bry seg om. 

Er man usikker føler man seg som regel tryggest når man bare får slippe å forholde seg til ting,  ikke noe fokus på det, ikke noe fokus på hunden. Evt tren deg igjennom. Masse godbiter med og tren kontakt i passeringer osv. Den dagen hun har erfart nok ganger at ingen kommer bort til henne selv om hun både ser, hører og paserer hunder ute,  den dagen vil hun ikke være så redd lengre. Forventningene endres,  man får oppleve at det går bra å oppleve andre hunder(på avstand)  osv og da blir man tryggere. Men en sånn hund vil jo antagelig få seg en støkk,  skulle man på nytt oppleve at hunder kommer veldig brått og direkte på. Og det får du antagelig ikke bort. 

 

Varslingen er sikkert helt også en del av hennes litt utrygge side.  Det blir ekkelt/skummelt og enda verre om dere blir strenge.  Gjør det enkelt,  tren inn en kontaktlyd som hun får bra med forventning til og belønning for og bruk denne når hun varsler. Mest sannsynlig vil det kunne stoppe henne og videre belønning/avledning med godis vil holde henne rolig til lyden er borte og hun får endret tilbake sinnstemningen igjen. Da blir det ofte ikke mye bjeffing,  det er ingen konflikt mellom dere,  og det blir ingen konflikt i situasjonen,  så det vil jo gi hunden en mye bedre muligjet til å bli trygg på lyden og i settingen  Det er ikke så lett på lyd som er så uforutsigbart,  men det får jo an å betinge lyder/situasjoner 

  • Like 2
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...