Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)


Jeg vil gjerne vite hva dere gjør når dere får en ny valp som skal trenes og konkurreres med. 
Når dere drar på trening med valpen, og alle vil hilse og kose og slippe sine (snille) hunder bort til valpen osv, hva gjør dere? Er det verdifull sosialisering eller ødelegger det samarbeid og fokus? Når sosialiserer dere og lar valpen hilse på folk og når unngår dere det?

Jeg har vært på min første fellestrening med valpis i dag, og planen var at han skulle trene på å være i ro, observere og slappe av sammen meg. Han er selvstendig og veldig sosial, så han driter i meg og vil hilse på alle på sin vei, både store og små. Jeg derimot vil ha en hund som vil være sammen med meg, og som ikke bryr seg så mye om andre hunder og folk hverken på tur eller trening. Samtidig vil jeg at han skal være trygg på folk og andre hunder, så derfor er det viktig at han får den sosialiseringsbiten og. 
Jeg trener med endel som nesten aldri lar hundene sine gå bort til folk på trening nettopp fordi de vil at fokuset skal ligge på det samarbeidet de har. Jeg stusser litt på hva det er riktig å gjøre. Han får sosialisering på andre arenaer, men han får ikke hilse på fremmede hunder på tur eller noe sted. Han vil få faste hundevenner han kan leke med. 

Når jeg trente med Midas fikk han aldri leke eller hilse på treningsplassen. Da var det oss to. Mange ganger kunne jeg gå en tur etter trening med venner som han kjente hvor de fikk leke sammen, men ikke på treningsplassen og ikke under treningen. Det fungerte bra. Likevel ble jeg plutselig så usikker nå hva jeg skal gjøre med den lille rakkeren. Det er jo viktig at han lar seg berøre og håndtere av fremmede og, så sånn sett er det jo verdifullt at fremmede tar på han på trening. Som jeg ser han nå er han en selvsikker type som allerede nå kan finne på å ta seg en liten utflukt om han får sjansen, han er ikke en etterdilter. Det er fint at han er så trygg, men jeg må trene litt annerledes med han enn Midas nettopp på grunn av dette. 

Hva tenker dere rundt dette? 

Endret av Midas
Skrevet

Jeg tenker at på trening er det nettopp det å fokusere på trening man skal, og øve på at man ikke skal gjøre alt mulig annet der, men som du sier: lære å holde fokus på fører. Små skritt av gangen. Og så tar man sosialiseringsbiten andre plasser. 

  • Like 1
Skrevet

Kjenner meg så igjen i tankene dine!!

syns også det er vanskelig å vite hvordan man skal gripe det an. Men; jeg treffer ofte på hunder (  med tilsvarende eiere) som ikke kan passere uten å hilse, og som ynker seg, piper og oppfører som om de ble mishandlet. Sånn hund vil ikke jeg ha, VIl du?

  • Like 1
Skrevet

jeg er som regel ikke så nøye på det, med unntak av at når vi trener,  da trener vi.  da er det ikke lov å bryte for å finne på egne ting.  Utover det kan folk godt hilse osv.  Hvor verdifult det er vet jeg ikke,  jeg har aldri ansett det som hverken nødvendig eller noe som bidrar med noe som helst egentlig. Og generelt sett så har ikke vi det store hilsebehovet, men jeg har ikke noen regel om at det ikke er greit. Trygge hunder lar seg håndtere er min erfaring så de eneste tilfellene jeg har trent noe på det er bittelitt med nåværende ifht selvkontroll og oppførsel ved hilsing (dog er dette etter fylte 1 år så ikke noe vi gjorde som valp),  og bittelitt med forrige ifht usikkerhet.  Synes nok ikke at det har gjort særlig mye fra eller til for noen av dem så jeg lander alltid på at det å jobbe med fokus rundt andre folk/forstyrrelser og det å ikke bry seg om alle andre er det som gjør noen forskjell, så det er stort sett der vi har fokus.  Ikke så mye på håndtering og nærkontakt. 

  • Like 1
Skrevet

Det er det jeg er litt usikker på om det har noe betydning fra eller til så lenge jeg jobber mye med at han skal være med meg når vi faktisk trener. Så vidt jeg kan se nå er han en trygg og sosial type som ikke lar seg uroe så lett. Jeg tror ikke at håndtering blir noe problem med han, så lenge jeg fortsetter på den jobben som er gjort med han fra før. Jeg synes det er litt pes å dra på trening og nekte folk å hilse på han. Synes egentlig folk kan få kose på han så lenge vi ikke faktisk skal trene på noe. Kanskje begge deler er greit. I dag fikk han hilse og kose seg i starten både på hunder jeg vet er greie og folk. Etterpå satt vi oss litt i utkanten og øvde på å bare slappe av og observere og være med meg. Det gikk fint det og, han legger seg i fanget mitt. Med Midas, som var en godt over gjennomsnittet sosial fyr, så fikk han hilse og kose når vi ikke trente og det gikk helt fint. På tur er det ikke noe problem for da er det folk og hunder jeg ikke kjenner, så det får han ikke hilse på. Jeg bor i et veldig behundet område og da gidder jeg ikke å ha en hund som har store forventninger til hver hund vi møter på tur. Det blir noe annet med folk og hunder jeg kjenner som jeg trener med ofte. 

Skrevet
Just now, Midas said:

Det er det jeg er litt usikker på om det har noe betydning fra eller til så lenge jeg jobber mye med at han skal være med meg når vi faktisk trener. Så vidt jeg kan se nå er han en trygg og sosial type som ikke lar seg uroe så lett. Jeg tror ikke at håndtering blir noe problem med han, så lenge jeg fortsetter på den jobben som er gjort med han fra før. Jeg synes det er litt pes å dra på trening og nekte folk å hilse på han. Synes egentlig folk kan få kose på han så lenge vi ikke faktisk skal trene på noe. Kanskje begge deler er greit. I dag fikk han hilse og kose seg i starten både på hunder jeg vet er greie og folk. Etterpå satt vi oss litt i utkanten og øvde på å bare slappe av og observere og være med meg. Det gikk fint det og, han legger seg i fanget mitt. Med Midas, som var en godt over gjennomsnittet sosial fyr, så fikk han hilse og kose når vi ikke trente og det gikk helt fint. På tur er det ikke noe problem for da er det folk og hunder jeg ikke kjenner, så det får han ikke hilse på. Jeg bor i et veldig behundet område og da gidder jeg ikke å ha en hund som har store forventninger til hver hund vi møter på tur. Det blir noe annet med folk og hunder jeg kjenner som jeg trener med ofte. 

det går nok helt fint. jeg har aldri vært nor nøye der, men har heller aldri opplevd noen problemer.  Selv ikke med denne hypersosiale,  utadvendte, selvstendige med manglende will to please  jeg har nå. I en alder av halvannet år må hun fortsatt stenges vekk når vi har besøk fordi hun går helt bananas i lykke over å få folk inn her.  Og roer seg ikke samme hvor lenge besøket er her. Å trene på trening derimot er null problem, til tross for at jeg har vært løssluppen både med hundehilsing og menneskehilsing på treningsbanen.  Men da ikke mens vi trener.  Når hun er på jobb så skal hun jobbe. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Malamuten skrev:

det går nok helt fint. jeg har aldri vært nor nøye der, men har heller aldri opplevd noen problemer.  Selv ikke med denne hypersosiale,  utadvendte, selvstendige med manglende will to please  jeg har nå. I en alder av halvannet år må hun fortsatt stenges vekk når vi har besøk fordi hun går helt bananas i lykke over å få folk inn her.  Og roer seg ikke samme hvor lenge besøket er her. Å trene på trening derimot er null problem, til tross for at jeg har vært løssluppen både med hundehilsing og menneskehilsing på treningsbanen.  Men da ikke mens vi trener.  Når hun er på jobb så skal hun jobbe. 

Da er det sikkert håp for han sosiale koseklumpen her og da :lol:

Skrevet

Det er jo som regel det ? hunder er flinke til å skille og lager seg stort sett forventninger deretter.  Så lenge du er konsekvent med når han får hilse og når han skal trene eller slappe av eller hva annet du vil han skal så går det nok helt fint. Er nok helst når man slurver på konsekvent at man kan få problemer.  Evt om man bare øser opp uten noen grenser for å holde dem i skinnet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...