Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)


Jeg vil gjerne vite hva dere gjør når dere får en ny valp som skal trenes og konkurreres med. 
Når dere drar på trening med valpen, og alle vil hilse og kose og slippe sine (snille) hunder bort til valpen osv, hva gjør dere? Er det verdifull sosialisering eller ødelegger det samarbeid og fokus? Når sosialiserer dere og lar valpen hilse på folk og når unngår dere det?

Jeg har vært på min første fellestrening med valpis i dag, og planen var at han skulle trene på å være i ro, observere og slappe av sammen meg. Han er selvstendig og veldig sosial, så han driter i meg og vil hilse på alle på sin vei, både store og små. Jeg derimot vil ha en hund som vil være sammen med meg, og som ikke bryr seg så mye om andre hunder og folk hverken på tur eller trening. Samtidig vil jeg at han skal være trygg på folk og andre hunder, så derfor er det viktig at han får den sosialiseringsbiten og. 
Jeg trener med endel som nesten aldri lar hundene sine gå bort til folk på trening nettopp fordi de vil at fokuset skal ligge på det samarbeidet de har. Jeg stusser litt på hva det er riktig å gjøre. Han får sosialisering på andre arenaer, men han får ikke hilse på fremmede hunder på tur eller noe sted. Han vil få faste hundevenner han kan leke med. 

Når jeg trente med Midas fikk han aldri leke eller hilse på treningsplassen. Da var det oss to. Mange ganger kunne jeg gå en tur etter trening med venner som han kjente hvor de fikk leke sammen, men ikke på treningsplassen og ikke under treningen. Det fungerte bra. Likevel ble jeg plutselig så usikker nå hva jeg skal gjøre med den lille rakkeren. Det er jo viktig at han lar seg berøre og håndtere av fremmede og, så sånn sett er det jo verdifullt at fremmede tar på han på trening. Som jeg ser han nå er han en selvsikker type som allerede nå kan finne på å ta seg en liten utflukt om han får sjansen, han er ikke en etterdilter. Det er fint at han er så trygg, men jeg må trene litt annerledes med han enn Midas nettopp på grunn av dette. 

Hva tenker dere rundt dette? 

Endret av Midas
Skrevet

Jeg tenker at på trening er det nettopp det å fokusere på trening man skal, og øve på at man ikke skal gjøre alt mulig annet der, men som du sier: lære å holde fokus på fører. Små skritt av gangen. Og så tar man sosialiseringsbiten andre plasser. 

  • Like 1
Skrevet

Kjenner meg så igjen i tankene dine!!

syns også det er vanskelig å vite hvordan man skal gripe det an. Men; jeg treffer ofte på hunder (  med tilsvarende eiere) som ikke kan passere uten å hilse, og som ynker seg, piper og oppfører som om de ble mishandlet. Sånn hund vil ikke jeg ha, VIl du?

  • Like 1
Skrevet

jeg er som regel ikke så nøye på det, med unntak av at når vi trener,  da trener vi.  da er det ikke lov å bryte for å finne på egne ting.  Utover det kan folk godt hilse osv.  Hvor verdifult det er vet jeg ikke,  jeg har aldri ansett det som hverken nødvendig eller noe som bidrar med noe som helst egentlig. Og generelt sett så har ikke vi det store hilsebehovet, men jeg har ikke noen regel om at det ikke er greit. Trygge hunder lar seg håndtere er min erfaring så de eneste tilfellene jeg har trent noe på det er bittelitt med nåværende ifht selvkontroll og oppførsel ved hilsing (dog er dette etter fylte 1 år så ikke noe vi gjorde som valp),  og bittelitt med forrige ifht usikkerhet.  Synes nok ikke at det har gjort særlig mye fra eller til for noen av dem så jeg lander alltid på at det å jobbe med fokus rundt andre folk/forstyrrelser og det å ikke bry seg om alle andre er det som gjør noen forskjell, så det er stort sett der vi har fokus.  Ikke så mye på håndtering og nærkontakt. 

  • Like 1
Skrevet

Det er det jeg er litt usikker på om det har noe betydning fra eller til så lenge jeg jobber mye med at han skal være med meg når vi faktisk trener. Så vidt jeg kan se nå er han en trygg og sosial type som ikke lar seg uroe så lett. Jeg tror ikke at håndtering blir noe problem med han, så lenge jeg fortsetter på den jobben som er gjort med han fra før. Jeg synes det er litt pes å dra på trening og nekte folk å hilse på han. Synes egentlig folk kan få kose på han så lenge vi ikke faktisk skal trene på noe. Kanskje begge deler er greit. I dag fikk han hilse og kose seg i starten både på hunder jeg vet er greie og folk. Etterpå satt vi oss litt i utkanten og øvde på å bare slappe av og observere og være med meg. Det gikk fint det og, han legger seg i fanget mitt. Med Midas, som var en godt over gjennomsnittet sosial fyr, så fikk han hilse og kose når vi ikke trente og det gikk helt fint. På tur er det ikke noe problem for da er det folk og hunder jeg ikke kjenner, så det får han ikke hilse på. Jeg bor i et veldig behundet område og da gidder jeg ikke å ha en hund som har store forventninger til hver hund vi møter på tur. Det blir noe annet med folk og hunder jeg kjenner som jeg trener med ofte. 

Skrevet
Just now, Midas said:

Det er det jeg er litt usikker på om det har noe betydning fra eller til så lenge jeg jobber mye med at han skal være med meg når vi faktisk trener. Så vidt jeg kan se nå er han en trygg og sosial type som ikke lar seg uroe så lett. Jeg tror ikke at håndtering blir noe problem med han, så lenge jeg fortsetter på den jobben som er gjort med han fra før. Jeg synes det er litt pes å dra på trening og nekte folk å hilse på han. Synes egentlig folk kan få kose på han så lenge vi ikke faktisk skal trene på noe. Kanskje begge deler er greit. I dag fikk han hilse og kose seg i starten både på hunder jeg vet er greie og folk. Etterpå satt vi oss litt i utkanten og øvde på å bare slappe av og observere og være med meg. Det gikk fint det og, han legger seg i fanget mitt. Med Midas, som var en godt over gjennomsnittet sosial fyr, så fikk han hilse og kose når vi ikke trente og det gikk helt fint. På tur er det ikke noe problem for da er det folk og hunder jeg ikke kjenner, så det får han ikke hilse på. Jeg bor i et veldig behundet område og da gidder jeg ikke å ha en hund som har store forventninger til hver hund vi møter på tur. Det blir noe annet med folk og hunder jeg kjenner som jeg trener med ofte. 

det går nok helt fint. jeg har aldri vært nor nøye der, men har heller aldri opplevd noen problemer.  Selv ikke med denne hypersosiale,  utadvendte, selvstendige med manglende will to please  jeg har nå. I en alder av halvannet år må hun fortsatt stenges vekk når vi har besøk fordi hun går helt bananas i lykke over å få folk inn her.  Og roer seg ikke samme hvor lenge besøket er her. Å trene på trening derimot er null problem, til tross for at jeg har vært løssluppen både med hundehilsing og menneskehilsing på treningsbanen.  Men da ikke mens vi trener.  Når hun er på jobb så skal hun jobbe. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Malamuten skrev:

det går nok helt fint. jeg har aldri vært nor nøye der, men har heller aldri opplevd noen problemer.  Selv ikke med denne hypersosiale,  utadvendte, selvstendige med manglende will to please  jeg har nå. I en alder av halvannet år må hun fortsatt stenges vekk når vi har besøk fordi hun går helt bananas i lykke over å få folk inn her.  Og roer seg ikke samme hvor lenge besøket er her. Å trene på trening derimot er null problem, til tross for at jeg har vært løssluppen både med hundehilsing og menneskehilsing på treningsbanen.  Men da ikke mens vi trener.  Når hun er på jobb så skal hun jobbe. 

Da er det sikkert håp for han sosiale koseklumpen her og da :lol:

Skrevet

Det er jo som regel det ? hunder er flinke til å skille og lager seg stort sett forventninger deretter.  Så lenge du er konsekvent med når han får hilse og når han skal trene eller slappe av eller hva annet du vil han skal så går det nok helt fint. Er nok helst når man slurver på konsekvent at man kan få problemer.  Evt om man bare øser opp uten noen grenser for å holde dem i skinnet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...