Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg tror valpen er sjefen i forholdet..


Karina
 Share

Recommended Posts

Jeg har fått hund for første gang. Hun et nå snart 5 måneder og begynner å falle inn i rutinene hjemme.

Problemet er at jeg sliter med å være sjefen.. (tror iallefall det er grunnen?)

Hun er veldig optatt av å bite med i beina/buksebeina når jeg går. Ikke alltid, men ofte nok til at halvparten av buksene mine har flere fine tannmerker i seg.. Hun hopper liksom rundt beina mine og biter seg fast for hvert skritt jeg tar, men er ikke slik med mannen min.

 

Jeg får henne til å komme når jeg roper, å hun elsket å trene sammen med meg på div triks, men jeg kunne ønske vi ble kvitt denne bitingen.

Det skjer både hjemme og om vi er ute å går tur.

Har dere litt mer erfarne hundeeigere noen tips å komme med?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt hode er det gammeldags å tenke at valpen er sjefen, evt at jeg skal være sjefen. Valpen er jo bare en liten baby som må lære alt om verden. Og valpen er avhengig av at du viser ham/henne hvordan han/hun skal oppføre seg. 

Biter valpen i buksebeina ville jeg bare snudd ryggen til, ikke bevegd meg, så valpen opplever at dette er det ikke noen vits i, det skjer jo ikke noe gøy på denne måten. Og så ville jeg prøvd å aktivisere valpen med "lovlige" leker og aktiviteter

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Handler neppe om sjefsroller nei,  tipper forskjellen på deg og mannen er valoens forventning til dere.  På en eller annen måte ser den nok på deg som en kilde til stress/opphisselse og blir derfor mer leken og finner på slike ting. Kanskje er det du som er mest på å leke/trene med hunden? Kanskje er du litt mindre tydelig slik at valoen synes det er litt vanskeligere å forholde seg til deg og dine regler,  kanskje er du av typen som bruker mye babystemme eller andre ting som girer opp hunden veldig eller noe slikt. 

Nå vet vi jo at valpen kan oppføre seg, ergo er det veldig naturlig å starte med å finne ut hva det er som gjør at den oppfører seg forskjellig til deg og mannen og dermed kan begynne med å eliminere det. Og jeg antar som sagt at det har mer med utstråling,  forventning eller noe slikt enn at du bare må "oppdra " valpen. Får du endret forventningene/sinnsstemninga så vil jo også buksebitinga forsvinne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler nok ikke om at valpen er sjefen, eller at du er en dårlig sjef. Valpen er liten, og den vil leke. Det å henge i buksebeina dine er kjempegøy! Valpen vet ikke at det ikke er lov, heller, det er noe vi må lære den. Det beste er enten å ignorere eller å avverge. Noen hunder bryr seg ikke om at du ignorerer dem, de blir bare mer gira av det. Da er det bedre å avverge. Hvis du vet at hunden kommer til å bite i buksa di, vær frampå og finn fram en leke den har lov til å leke med, og lek litt med hunden. Går den etter buksa tar du bort leken og går fra hunden. Hvis du ikke kan gå fra den, kan du ha på sele og bånd inne som du setter fast i et bordbein, sofaen eller lignende, alt etter størrelsen på hunden. Den skal ikke stå sånn lenge! Et halvt minutt er nok. Etterhvert vil hunden koble sammen at å leke med hundeleke = gøy, men å bite deg i buksa = superkjedelig. 

Hvis hunden allerede har bitt deg i buksa og det ikke funker å gå fra den/binde den fast, må du prøve å stoppe den. Du kan lære den en kontaktlyd (navnet dens for eksempel) der du belønner når hunden tar kontakt. Når den biter i buksa (eller helst før den kommer så langt) lager du kontaktlyden, og hvis hunden tar kontakt med deg, belønn! Gjør det til en liten treningsøkt sånn at hunden glemmer hva den egentlig hadde planer om, og både får brukt hodet litt og hatt det gøy med deg. Du kan også lære inn «nei», men det er ikke å si nei til hunden som er viktig. Det som er viktig er hva du gjør etter at du har sagt nei. Hunden lærer ingenting av nei, men hvis du for eksempel får den til å sitte og se på deg i stedet, vil den lære seg det i stedet for å bite i buksebeina. Det beste er å trene inn noe som er uforenelig med å bite i buksa, som å sitte i ro og se på deg, i stedet og gjøre det superkult. Gjør hunden det du vil - belønn med lek eller mat som er like kult som å henge i beina dine. 

Det er ikke lett å ha valp bestandig, men resultatet av god trening er verdt det. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper er ikke opptatt av å være sjefen. De vil leke eller de biter når de er litt overtrøtt. Hvertfall gjør valpen min det. Jo trøttere han er, jo mer iherdig biter han. Jeg avbryter enten med å gjøre en leke interessant, få kontakt og belønne det, eller bare ta han vekk. Det funker dårlig å gå vekk når de henger i buksebeinet, da blir det enda morsommere. Men helt ærlig så funker det ikke å overse det heller på min. Han driter i min oppmerksomhet når han har satt tennene i en akilles eller en legg... Når han er i det stadiet der så har jeg han i valpegrinden om han ikke roer seg selv og setter meg ved siden av han. Han har alltid tilgang på tyggeting, og jeg tar ikke fra han alt utenom det heller. Hvis han kommer med en bamse som ikke er hans så lar jeg han ha den litt til den har mistet nyhetsverdien og bytter den med noen av hans ting. Hvis han gjør dette på tur ville jeg stoppet opp, hatt med en av hans ting og godis og belønnet kontakt eventuelt la han bære noe. Bitingen går over så jeg prøver bare å gjøre det beste ut av det mens det står på, og ikke ta fra han ting uten å gi noe tilbake sånn at han ikke skal bli en sånn hund som stikker om han har noe i munnen som er verdifullt for han. Det har ingenting å gjøre med hvem som er sjefen. Tror malamuten har rett i at den kanskje har litt høyere forventning til deg og at den øker i intensitet sammen med deg at det er derfor den biter deg og ikke andre. Snakk rolig og ros når han tilbyr kontakt, og Belønn med godis.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...