Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Ønsker hjelp og råd til å vurdere en vanlig case for oss når vi er på fellestrening, utstilling eller i sammenhenger hvor det skjer litt mer enn i hjemmets fire vegger. Hannhund som nettopp er blitt to år. Bjeffer kun i treningssammenheng eller når han er ute på tur. Velger å dele treningen inn i faser for å bedre forklare når jeg opplever at bjeffingen kommer.

Fase 1: Når han kommer ut fra bilen er han veldig våken og gira, skal lite til for at han prøver å løpe mot andre hunder/mennesker i hoppende glede.

Fase 2: Etter litt kontakttrening faller han ned på jorden igjen og begynner å jobbe bra, klarer å få opp en motivasjon som gjør at han følger meg og har lite behov for å løpe vekk til andre hunder. Vi klarer å gjennomføre øvelser og har fin kontakt. 

Fase 3: Han begynner å miste motivasjonen. Blir mer opptatt av andre hunder og får mer og mer selektiv hørsel. Virker nesten som han unngår meg eller totalt overser meg når jeg prøver å oppnå kontakt, kobler ut. Kommer tilbake til kontakten ved små øyeblikk, men faller mer og mer ut. 

Fase 4: Her enser han meg så vidt. Følger etter ved feks fot, men trekker mot andre hunder og ønsker ikke å ta kontakt med meg. Han peser mye, og virker totalt uinteressert i å jobbe. Her kommer bjeffingen som jeg sliter mye med hvordan jeg kan få bort. Den kommer først og fremst i en ro situasjon når han er i denne umotiverte tilstanden hvor han er bedt om å sitte/bli, f.eks i en ventende situasjon på en fellestrening mens vi går igjennom en og en. Han slipper løs høylytte bjeff i mange og hyppige intervaller, tydelig "jeg kjeder meg, og dette SUGER" bjeff. Klagende bjeff.Jeg blir stresset og flau når dette skjer, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med det. Tenker jo at dette er IKKE greit, men så vet jeg godt at oppmerksomhet er oppmerksomhet, så jeg gjør mitt beste for å late som det ikke skjer - noe som er ganske vanskelig når det til og med fører til øresus fordi bjeffingen er utrolig høy. Hvis jeg beveger meg så slutter bjeffingen, så det er tydelig at han gjør det for at han ønsker at noe skal skje. 

Hvordan ville du håndtert dette? Og har du noen tips til hvordan jeg kan legge opp målrettet trening til å jobbe bort denne uvanen? 

 

Takker på forhånd for all hjelp. 


 

Endret av BOP
Skrevet
Akkurat nå, maysofie skrev:

Hvor lang tid tar det fra treningen starter til dere bikker over fra fase 2 til 3?

Heldigvis får vi stort sett utrettet litt i fase 2 med en god treningsfølelse, i dag var han med i kanskje 15-20 min før han bikket over. Fase 3-4 kommer stort sett den siste delen av treningen, når han begynner å bli lei og motivasjonen ikke lenger kan fores med godbiter. Men for eksempel på utstilling kan han gå rett inn i fase 3-4 med høylytt bjeffing om vi venter ved ringen på vår tur og ingenting skjer. 
 

Skrevet (endret)

Pause FØR fase 3 inntreffer. Ganske enkelt.

Jobber du 15-20 min i strekk? Det er mye for en unghund, jeg jobber sjelden så lenge i gangen med mine voksne. Jeg ville prøvd å dele det opp i mindre økter, maks ti minutter om gangen kanskje, mellom pausene. Og ikke flere økter enn at han ikke kommer til fase 3.

Endret av simira
  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Pause FØR fase 3 inntreffer. Ganske enkelt.

Jobber du 15-20 min i strekk? Det er mye for en unghund, jeg jobber sjelden så lenge i gangen med mine voksne. Jeg ville prøvd å dele det opp i mindre økter, maks ti minutter om gangen kanskje, mellom pausene. Og ikke flere økter enn at han ikke kommer til fase 3.

Det skal jeg absolutt ha mer fokus på! Har nok litt lett for å bare bli med på det som skjer på fellestreningene fordi jeg ønsker å trene mest mulig. Bør jeg da legge han i bilen i pausen? Der er det overraskende nok minimalt med bjeffing selv om det skjer mye på banen rundt, og vanligvis kommer det ett eller to bjeff og så blir han helt stille. 

Likevel er det jo et problem med det å sitte i ro generelt. Også når jeg ikke trener aktivt, men for eksempel skal ha han med i byen og sitte på en benk. Etter et halvt minutt kommer bjeffene som ber om at noe skal skje. 

Skrevet

I utgangspunktet synes jeg hunden bør være i bilen i pauser, om mulig. Men det kan også være greit å jobbe med ro, særlig når du har problemet andre steder også. Et alternativ kan være å bruke noen treninger bare på ro, dvs. sett deg ned med hunden på teppet sitt og se på at de andre trener. Belønn ro hvis han trenger hjelp til å slappe av. Veldig korte økter, og pause i bilen før han begynner å bjeffe.

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

I utgangspunktet synes jeg hunden bør være i bilen i pauser, om mulig. Men det kan også være greit å jobbe med ro, særlig når du har problemet andre steder også. Et alternativ kan være å bruke noen treninger bare på ro, dvs. sett deg ned med hunden på teppet sitt og se på at de andre trener. Belønn ro hvis han trenger hjelp til å slappe av. Veldig korte økter, og pause i bilen før han begynner å bjeffe.

Veldig korte økter i denne sammenheng er nok snakk om at han rekker å legge seg ned og kikke litt rundt seg før bjeffingen begynner, så kanskje ett til to minutts tid med ro før han vil at noe skal skje. Bør jeg da hive han inn i bilen for pause for hvert minutt han klarer å ligge i ro? 

Skrevet
Just now, BOP said:

Veldig korte økter i denne sammenheng er nok snakk om at han rekker å legge seg ned og kikke litt rundt seg før bjeffingen begynner, så kanskje ett til to minutts tid med ro før han vil at noe skal skje. Bør jeg da hive han inn i bilen for pause for hvert minutt han klarer å ligge i ro? 

Ja, i starten. Målet er jo såklart å strekke tiden, og lære ham å ligge og slappe av og se på de andre så lenge det passer deg.

  • Like 1
Skrevet (endret)

Du får ikke til å starte treningen før du tar hunden ut av bilen?  Få kontakt først og jobb med å holde denne kontakten helt frem til treningsområdet og gjennom  hele treningsøkta.  Ta korte økter og heller flere økter. Stopp før fase 3, da har du dratt strikken for langt.  En treningsøkt trenger ikke å være mer enn 30-60 sekunder alt ettersOm hva som er rett for denne hunden.  Ha et klart mål for økten og jobb kanskje bare med en ting i gangen og noen få repetisjoner før hunden får pause. 

Om du først bikker over i fase 3 ville jeg bare satt hunden i bilen og tatt lærdom til senere om at dette ble for lenge uten pause.  Evt om du vil avslutte i jobb så gjør noe veldig enkelt og gøy som er lett å få med hunden på før du setter den i bilen. 

Fase  4 ville jeg overhodet ikke forholdt meg til.  Her skulle hunden vært i bilen for lengst.  Om du vil trene ro/venting/bli øvelser eller hvor det nå er denne adferden dukker opp så gjør det i en egen økt når dere har god kontakt.  Hjelp hunden til å lykkes,  bruk godbiter til å avlede/holde fokus så du slipper bjeffing.  Gjør det til en jobb istedet for at hunden bare sitter der å koker uten noe mål.  Generell ro uten fokus på noe kan du og jobbe med for seg,  men kanskje i en setting som er litt mindre vanskelig i starten, eller vente til en periode hvor hunden kanskje har litt lettere for det enn nå.  

kanskje må du ha mindre fokus på øvelser og hva andre gjør en periode og jobbe med fokus,  kontakt,  ro,  utholdenhet,  men det er jo en minst like stor del av jobben det, og ofte nødvendig. ?

edit: ser nå at hunden generelt er dårlig på å slappe av i pauser og skjønner at du vil jobbe med det, jeg ville dog tatt det på en annen arena enn hundetrening i starten, evt jobbet med bare det når du er på trening.  Både trene på ro og det andre blir nok alt for mye på en gang.  Slike ting er veldig anstrengende,  spesielt for hunder som har litt vanskelig for det og som forstyrres  en del av miljøet rundt. 

personlig foretrekker jeg å adressere problemet hos mine hunder når jeg vil at de skal være rolige og de ikke er enig. Men jeg gjør jo i tillegg en del forberedelser.  Når jeg skal trene på ro så vil jeg ha en hund som er god å sliten(fysisk), så etter en lang tur feks er det fint å gå å sette seg i parken e.l. ila denne turen så jobber vi og veldig med å roe ned,  vi går ikke nødvendigvis fort,  vi jobber mye med kontakt og samarbeid, gå pent i båndet osv.  Rusletur i sentrum feks er kjempefint til slikt.  Og det har ofte mye påvirkning på hvordan hunden er når vi da setter oss ned etterhvert. Er hunden urolig så roes den ned og får beskjed om å legge seg. Dette gjentas ved behov. Jeg roser ikke når hunden ligger rolig  i slike settinger for da er min erfaring at de bare  starter showet på nytt. 

etter hvert så blir det jo en assosiajon mellom det å bli bundet og å være rolig og den vil fortsatt være der selv om man trapper ned aktivitet først osv,  jeg bare bruker aktivitet i starten for å hjelpe hunden til å raskere legge seg til ro å gjøre rett samt at det er mer behagelig med en hvil når man er sliten. 

Evt så kan man gjøre det til noe mer som en lydighetsøvelse.  Be hunden legge seg og belønne når den ligger stille uten å bjeffe(før den begynner å bjeffe),  dog må man gjerne lære de ro i tillegg om man ønsker da dette fort blir to veldig forskjellige ting. Sistnevnte her vil jo være på jobb, fokus på og ligge å vente på godbiter mens den første vil legge resignere å legge seg ned å sove /slappe av etterhvert. 

Evt kan man prøve å bruke et godbitsøk e.l. som en avledning og et mellomledd når man binder hunden.  Litt jobb,  roer ned om hunden er litt høy så kanskje det er litt større sannsynlighet for at hunden legger seg ned selv og er rolig etterpå. 

Endret av Malamuten
  • Like 2
Skrevet

Veldig enig i det som blir sagt over her. Hunden begynner å bjeffe i slutten av økten, så da må målet være å avslutte/ta pause mens han enda er i fase 2. Jeg hadde en hund som snuste mye i treningssammenheng og konkurranser. For å få bukt med det hadde jeg superkorte økter, absolutt ingen dødtid under økten. Begynte med å få kontakt og jobbe fra jeg åpnet burdøren i bilen. Stod aldri med han i bånd og snakket med folk og sånn, han fikk ikke mulighet til å surre rundt i egen verden. Belønnet veldig mye kontakt og jobbet kun med å ha han med meg uten å snuse, momentene vi trente på kom i andre rekke. På denne måten fikk jeg brutt mønsteret og han gav seg med den intense snusingen. Han hadde fortsatt veldig lyst til å trene og godt fokus når jeg satte han i bilen for pauser. Bjeffer han hvis du stopper tidligere og setter han i bilen før han blir sliten? 

  • Like 1
Skrevet
På 15.5.2018 at 12:52 PM, Midas skrev:

Veldig enig i det som blir sagt over her. Hunden begynner å bjeffe i slutten av økten, så da må målet være å avslutte/ta pause mens han enda er i fase 2. Jeg hadde en hund som snuste mye i treningssammenheng og konkurranser. For å få bukt med det hadde jeg superkorte økter, absolutt ingen dødtid under økten. Begynte med å få kontakt og jobbe fra jeg åpnet burdøren i bilen. Stod aldri med han i bånd og snakket med folk og sånn, han fikk ikke mulighet til å surre rundt i egen verden. Belønnet veldig mye kontakt og jobbet kun med å ha han med meg uten å snuse, momentene vi trente på kom i andre rekke. På denne måten fikk jeg brutt mønsteret og han gav seg med den intense snusingen. Han hadde fortsatt veldig lyst til å trene og godt fokus når jeg satte han i bilen for pauser. Bjeffer han hvis du stopper tidligere og setter han i bilen før han blir sliten? 

Han kommer ikke inn i fase 3 eller 4 hvis jeg setter han i bilen før han blir sliten. Han har lettere for å bjeffe når han er stresset/mye forstyrrelser og hvis jeg ber han om noe, men dette er mer uproblematiske bjeff for min del fordi det forsvinner med en gang jeg får tilbake kontakten - og det går ganske raskt så lenge vi er i fase 2 med mye motivasjon. 

I dag forsøkte jeg å ha fokus på kortere økter, og få kontakt med gang jeg åpner døren før han hopper ut av bilen. Han kom veldig fint på plass hver gang han var ute (3 økter på ca 5-10min), og klarte å gjennomføre rallybane selv med to lekende valper på sidelinjen. Kjempegøy å se at noe fungerer - hvertfall for i dag :sorcerer:

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...