Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg har en rottweiler hann på 2,5år som plutselig har begynt å endre atferd. Spesielt når vi skal ut på tur

det begynt først med at han begynte å knurre på kompisen min som jeg bor med hvis han klappet han. Men det har roet seg en god del. Nå har det gått over til atferd endring ute på tur. Han kan hoppe og knurre mot biler som kjører forbi, og nå de siste dagen har han begynt å gjøre det samme på enkelte mennesker vi møter. Spesielt hvis det er folk som jogger eller div. Når vi var ute på tur i stad så møtte vi en gammel mann og ei lita jenta, så helt plutselig hoppet han og knurret mot den lille jenta.. 

han får nok mosjon og turer i løpet av dagen så trur ikke det er derfor han har blitt sånn. håpet av noen av dere har noen forslag på hva årsaken kan være eller tips til hva jeg kan gjøre for å endre dette. For når vi er inne er han verdens herligste hund og jeg har ikke lyst til å måtte omplassere han eller lignende pga dette.

kan kastrering kanskje være en mulighet eller kan det hende han er syk?

enste som har endret seg før adferds endringene er at jeg har fått meg kjæreste og vi har flyttet. Men han viser ingen tegn til aggresjon for kjæresten min.

Skrevet

Det er ihvertfall mye som bør vurderes før kastrering skulle være et alternativ!

Er det noen grunn til at flytting skulle påvirke adferden, og kan det knyttes til det tidsmessig? Får hunden mindre oppmerksomhet nå som du har fått deg kjæreste?

Få hunden grundig sjekket hos veterinær for potensielle smerter og sykdommer.

Hvor mye tur og aktivisering får hunden? Selv om du mener han får nok så kan behovet endre seg i løpet av hundens liv. Du har også en rase som er ment som en arbeidshund og bør ha mental aktivisering, ikke bare tur og mosjon. Hvis han ikke får dette nå så ville jeg prøvd å jobbe litt med søk og lydighetstrening, triks osv. for å få hunden til å bruke hodet litt.

Om hunden er frisk og fin, får nok mental og fysisk aktivisering og ikke har noen grunn til å ha blitt påvirket av leveendringer så ville jeg fått en adferdsekspert til å komme hjem til dere og ta en titt på oppførselen og vurdere hva som kan ligge bak, og hjelpe deg med hvordan du bør jobbe med det. NAS (Norsk adferdsgruppe for selskapsdyr) er et godt utgangspunkt for å finne noen, om du er på østlandet kan jeg anbefale Kjersti på DogAkademy, Nina på Hund i Fokus eller Lisa hos Canis Follo.

  • Like 2
Skrevet

Nå er han jo inne i en alder som ofte er veldig "festlig" for hannhunder så jeg ville holdt en knapp på at det kan være relatert til det.  Har du noen formening om hva som ligger bak adferden? (jakt,  aggresjon,  usikkerhet,  lek/iver etc?) er hunden mentaltestet slik at du har en formening om hbordan den er skrudd sammen mentalt ifht mot,  dominans,  lek,  jakt osv? 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...