Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler endrer atferd på tur


Tommelom
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg har en rottweiler hann på 2,5år som plutselig har begynt å endre atferd. Spesielt når vi skal ut på tur

det begynt først med at han begynte å knurre på kompisen min som jeg bor med hvis han klappet han. Men det har roet seg en god del. Nå har det gått over til atferd endring ute på tur. Han kan hoppe og knurre mot biler som kjører forbi, og nå de siste dagen har han begynt å gjøre det samme på enkelte mennesker vi møter. Spesielt hvis det er folk som jogger eller div. Når vi var ute på tur i stad så møtte vi en gammel mann og ei lita jenta, så helt plutselig hoppet han og knurret mot den lille jenta.. 

han får nok mosjon og turer i løpet av dagen så trur ikke det er derfor han har blitt sånn. håpet av noen av dere har noen forslag på hva årsaken kan være eller tips til hva jeg kan gjøre for å endre dette. For når vi er inne er han verdens herligste hund og jeg har ikke lyst til å måtte omplassere han eller lignende pga dette.

kan kastrering kanskje være en mulighet eller kan det hende han er syk?

enste som har endret seg før adferds endringene er at jeg har fått meg kjæreste og vi har flyttet. Men han viser ingen tegn til aggresjon for kjæresten min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ihvertfall mye som bør vurderes før kastrering skulle være et alternativ!

Er det noen grunn til at flytting skulle påvirke adferden, og kan det knyttes til det tidsmessig? Får hunden mindre oppmerksomhet nå som du har fått deg kjæreste?

Få hunden grundig sjekket hos veterinær for potensielle smerter og sykdommer.

Hvor mye tur og aktivisering får hunden? Selv om du mener han får nok så kan behovet endre seg i løpet av hundens liv. Du har også en rase som er ment som en arbeidshund og bør ha mental aktivisering, ikke bare tur og mosjon. Hvis han ikke får dette nå så ville jeg prøvd å jobbe litt med søk og lydighetstrening, triks osv. for å få hunden til å bruke hodet litt.

Om hunden er frisk og fin, får nok mental og fysisk aktivisering og ikke har noen grunn til å ha blitt påvirket av leveendringer så ville jeg fått en adferdsekspert til å komme hjem til dere og ta en titt på oppførselen og vurdere hva som kan ligge bak, og hjelpe deg med hvordan du bør jobbe med det. NAS (Norsk adferdsgruppe for selskapsdyr) er et godt utgangspunkt for å finne noen, om du er på østlandet kan jeg anbefale Kjersti på DogAkademy, Nina på Hund i Fokus eller Lisa hos Canis Follo.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er han jo inne i en alder som ofte er veldig "festlig" for hannhunder så jeg ville holdt en knapp på at det kan være relatert til det.  Har du noen formening om hva som ligger bak adferden? (jakt,  aggresjon,  usikkerhet,  lek/iver etc?) er hunden mentaltestet slik at du har en formening om hbordan den er skrudd sammen mentalt ifht mot,  dominans,  lek,  jakt osv? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...