Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner sennen vs golden retriever - pelsstell


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har for tiden en golden retriever, tidligere har jeg hatt en retriever-blanding. Jeg har en forkjærlighet for retrievere, men har alltid hatt lyst på en berner sennen. Jeg liker godt lynnet og væremåten, men det som har stoppet meg er helsen og forventet levealder. Men jeg kan ikke gå gjennom livet uten å ha en tror jeg. Jeg trives godt med golden retriever, jeg liker godt den happy-go-lucky væremåten, selv om jeg kanskje kunne tenkt meg å dempe den voldsomme gleden i forhold til alt på to og fire bein en liten smule. :lol: Aktivitetsnivået til hun jeg har nå passer meg godt, hun får daglig litt over en times tur i tillegg til tisseturer og noe søk av et eller annet slag utenom. Vi er veldig glad i å gå spor, fordi jeg er kronisk syk blir det mer i enkelte perioder enn andre. Av og til lengre turer, gjerne med kløv. Jeg innbiller meg at aktivitetsnivået vårt kunne passe en berner også? Men jeg er ikke overvettes glad i pelsstell... Middels pelsstell som på golden er greit, utenom røyteperioder får hun gjennombørsting en gang i uka, i røyteperioder daglig, blir dusjet ved behov og klippes/stusses. Hvordan er pelsstellet på en berner i forhold? 

Det er ikke aktuelt med ny hund helt enda, men planlegging er vel halve moroa? :teehe:

Skrevet

Aktivitetsnivået høres ganske likt ut som våre bernere fikk i oppveksten min, så tror det kan fungere greit. Vi hadde hannhunder med ganske mye pels. De ble børstet 1-2 ganger i måneden, og fikk en dusj med sjampo ca 2 ganger i året. Tror muligens eg hadde vert mer nøye nå, dette er ca 20 år siden.  :) Begge våre ble rundt 9 år.

En berner er normalt ganske glad i folk, så ikke sikkert du slipper helt unna hilsegleden :P Men de kan trenes, og våre lærte etterhvert å ha beina på bakken når man hilser :) Det var ikke problem for meg å gå tur med de alene fra ca 12 år. 

Skrevet

Takk for input. Hilseglede er helt greit altså, misforstå meg rett. Min golden har etterhvert lært seg å ha beina på bakken når hun hilser, så det er ikke noe problem. Jeg liker den type hunder, men det er bare når jeg har ekstra dårlige dager at det ikke helt matcher med meg. :P 

Jeg regner med jeg vil ha en tispe, liker de best, og det er vel ikke fullt så mye pels som hanner. Sånn som det er nå dusjer jeg henne ca 1 gang i mnd med shampoo, sjeldnere om vinteren. Hun er som goldener flest veldig glad i alt som er vått, og bader i vann av ymse kvalitet, så hun trenger jevnlig dusj. Er det en fordel å blåse de tørre? Min golden lufttørker, har ikke noe problem med våteksem. 

Skrevet

Vi hadde ikke blåser, og hundene brukte fort over ett døgn på å tørke. Så det er vel strengt tatt ikke nødvendig, bare veldig kjekt. Har til mine to gronniser nå. Spesielt greit å kunne blåse av røytepels og gjørme etter myrturer :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...