Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner sennen vs golden retriever - pelsstell


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har for tiden en golden retriever, tidligere har jeg hatt en retriever-blanding. Jeg har en forkjærlighet for retrievere, men har alltid hatt lyst på en berner sennen. Jeg liker godt lynnet og væremåten, men det som har stoppet meg er helsen og forventet levealder. Men jeg kan ikke gå gjennom livet uten å ha en tror jeg. Jeg trives godt med golden retriever, jeg liker godt den happy-go-lucky væremåten, selv om jeg kanskje kunne tenkt meg å dempe den voldsomme gleden i forhold til alt på to og fire bein en liten smule. :lol: Aktivitetsnivået til hun jeg har nå passer meg godt, hun får daglig litt over en times tur i tillegg til tisseturer og noe søk av et eller annet slag utenom. Vi er veldig glad i å gå spor, fordi jeg er kronisk syk blir det mer i enkelte perioder enn andre. Av og til lengre turer, gjerne med kløv. Jeg innbiller meg at aktivitetsnivået vårt kunne passe en berner også? Men jeg er ikke overvettes glad i pelsstell... Middels pelsstell som på golden er greit, utenom røyteperioder får hun gjennombørsting en gang i uka, i røyteperioder daglig, blir dusjet ved behov og klippes/stusses. Hvordan er pelsstellet på en berner i forhold? 

Det er ikke aktuelt med ny hund helt enda, men planlegging er vel halve moroa? :teehe:

Skrevet

Aktivitetsnivået høres ganske likt ut som våre bernere fikk i oppveksten min, så tror det kan fungere greit. Vi hadde hannhunder med ganske mye pels. De ble børstet 1-2 ganger i måneden, og fikk en dusj med sjampo ca 2 ganger i året. Tror muligens eg hadde vert mer nøye nå, dette er ca 20 år siden.  :) Begge våre ble rundt 9 år.

En berner er normalt ganske glad i folk, så ikke sikkert du slipper helt unna hilsegleden :P Men de kan trenes, og våre lærte etterhvert å ha beina på bakken når man hilser :) Det var ikke problem for meg å gå tur med de alene fra ca 12 år. 

Skrevet

Takk for input. Hilseglede er helt greit altså, misforstå meg rett. Min golden har etterhvert lært seg å ha beina på bakken når hun hilser, så det er ikke noe problem. Jeg liker den type hunder, men det er bare når jeg har ekstra dårlige dager at det ikke helt matcher med meg. :P 

Jeg regner med jeg vil ha en tispe, liker de best, og det er vel ikke fullt så mye pels som hanner. Sånn som det er nå dusjer jeg henne ca 1 gang i mnd med shampoo, sjeldnere om vinteren. Hun er som goldener flest veldig glad i alt som er vått, og bader i vann av ymse kvalitet, så hun trenger jevnlig dusj. Er det en fordel å blåse de tørre? Min golden lufttørker, har ikke noe problem med våteksem. 

Skrevet

Vi hadde ikke blåser, og hundene brukte fort over ett døgn på å tørke. Så det er vel strengt tatt ikke nødvendig, bare veldig kjekt. Har til mine to gronniser nå. Spesielt greit å kunne blåse av røytepels og gjørme etter myrturer :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...