Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner sennen vs golden retriever - pelsstell


Piglet
 Share

Recommended Posts

Jeg har for tiden en golden retriever, tidligere har jeg hatt en retriever-blanding. Jeg har en forkjærlighet for retrievere, men har alltid hatt lyst på en berner sennen. Jeg liker godt lynnet og væremåten, men det som har stoppet meg er helsen og forventet levealder. Men jeg kan ikke gå gjennom livet uten å ha en tror jeg. Jeg trives godt med golden retriever, jeg liker godt den happy-go-lucky væremåten, selv om jeg kanskje kunne tenkt meg å dempe den voldsomme gleden i forhold til alt på to og fire bein en liten smule. :lol: Aktivitetsnivået til hun jeg har nå passer meg godt, hun får daglig litt over en times tur i tillegg til tisseturer og noe søk av et eller annet slag utenom. Vi er veldig glad i å gå spor, fordi jeg er kronisk syk blir det mer i enkelte perioder enn andre. Av og til lengre turer, gjerne med kløv. Jeg innbiller meg at aktivitetsnivået vårt kunne passe en berner også? Men jeg er ikke overvettes glad i pelsstell... Middels pelsstell som på golden er greit, utenom røyteperioder får hun gjennombørsting en gang i uka, i røyteperioder daglig, blir dusjet ved behov og klippes/stusses. Hvordan er pelsstellet på en berner i forhold? 

Det er ikke aktuelt med ny hund helt enda, men planlegging er vel halve moroa? :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aktivitetsnivået høres ganske likt ut som våre bernere fikk i oppveksten min, så tror det kan fungere greit. Vi hadde hannhunder med ganske mye pels. De ble børstet 1-2 ganger i måneden, og fikk en dusj med sjampo ca 2 ganger i året. Tror muligens eg hadde vert mer nøye nå, dette er ca 20 år siden.  :) Begge våre ble rundt 9 år.

En berner er normalt ganske glad i folk, så ikke sikkert du slipper helt unna hilsegleden :P Men de kan trenes, og våre lærte etterhvert å ha beina på bakken når man hilser :) Det var ikke problem for meg å gå tur med de alene fra ca 12 år. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for input. Hilseglede er helt greit altså, misforstå meg rett. Min golden har etterhvert lært seg å ha beina på bakken når hun hilser, så det er ikke noe problem. Jeg liker den type hunder, men det er bare når jeg har ekstra dårlige dager at det ikke helt matcher med meg. :P 

Jeg regner med jeg vil ha en tispe, liker de best, og det er vel ikke fullt så mye pels som hanner. Sånn som det er nå dusjer jeg henne ca 1 gang i mnd med shampoo, sjeldnere om vinteren. Hun er som goldener flest veldig glad i alt som er vått, og bader i vann av ymse kvalitet, så hun trenger jevnlig dusj. Er det en fordel å blåse de tørre? Min golden lufttørker, har ikke noe problem med våteksem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...